ikke fast jobb og nedtalende svigermor

[Anonym bruker]

Må egentlig bare få dette ut. Jeg har søkt fast jobb i 4 år nå, har jobbet hele tiden i vikariater minus et par mnd med dagpenger først. Måtte si opp min faste jobb pga helsa, og kan ikke jobbe med hva som helst dessverre. Jeg har en bachelorgrad og er lite ledige jobber i hele landet for min utdannelse, hadde tatt en butikkjobb om jeg kunne. De gangene jeg har vært på jobbintervju har jeg alltid blitt nr 2 eller 3 til å få jobben, av f.eks 10 som ble intervjuet. Så jeg mangler tydeligvis bare "det lille ekstra". NAV sendte meg på et slags jobbsøkerkurs for de som har vært lenge i arbeidslivet, altså de som ikke trenger å lære å skrive søknad men litt veiledning alene med en rådgiver. Og hun sa at jeg hadde ingenting hos henne å gjøre for jeg var for oppegående, så hun sa i fra til NAV om det. NAV nektet å gi meg praksisplass (jeg maset når jeg hadde dagpenger for ville ikke bare sitte hjemme, men også for å få en fot innenfor) fordi jeg var for oppegående. Så hvorfor får jeg meg ikke jobb om jeg er så oppegående? Å studere f.eks videreutdannelse går ikke av forskjellige grunner som jeg ikke vil legge ut om. Akkurat nå har jeg 4 jobbsøknader inne, så håper virkelig at NÅ er det min tur!

 

Svigersøstra mi var ferdig med sin utdannelse i forrige uke og fikk på mandag fast jobb. Jo jeg er kjempe glad på henne vegne, så for meg at hun kom til å bli arbeidsledig en stund, så bra at det ordnet seg så fort. Men jeg har ei fæl svigermor, og jeg frykter at hun kommer til å gnu det inn.

 

Historien med henne er lang men hun har vært fæl mot meg og samboer det siste året uten at vi vet hvorfor. Vi tror at hun sliter psykisk men når vi prøver å prate om hennes væremåte (på en ordentlig måte) så blir hun bare sint. Samboer er knust pga henne og han stoler ikke lenger på henne, hans egen mor, trist.

 

Når hun fikk vite at jeg ikke hadde fast jobb så begynte hun å mase og mase og mase om det, ikke bare når vi møtes men også i mld på facebook. Er en ting å bry seg men å mase er feil syns jeg. Det var veldig ubehagelig, spesielt siden jeg innimellom depper fordi jeg ikke får jobbene jeg vil ha. Hvorfor må hun mase så? Og nå frykter jeg at hun kommer til å gnu det inn. Altså klart skal hun få være glad for det og stolt av sin datter, men hun kommer nok til å snakke nedlatende til meg neste gang vi møtes fordi datteren fikk jobb med en gang og ikke jeg. Jeg ser for meg at jeg kommer til å begynne å gråte, har alltid klart å holde masken for henne, men dette temaet er ekstra sårbart for meg. Føler meg ikke høy i hatten som ikke får meg fast jobb, noen venner (har kuttet de ut) har og maset og kommet med litt nedlatende kommentarer fordi jeg ikke får meg jobb. 

 

Jeg må vel heve meg over svigermor, som jeg pleier å måtte gjøre. Heldigvis har vi lite kontakt og møtes sjeldent. Noen som klarer å få meg til å ikke grue meg til neste møte med svigermor? 

Anonymous poster hash: d0422...440

[Maleficent]

Be kjerringa passe sine egne saker.

[Gjest Jigglewiggle]

Eneste måten å takle sånne mennesker på er å enten sette de på plass eller la alle kommentarer og meninger fra den kant prelle av, bare gi faen rett og slett.

 

Din verdi settes ikke av din svigermor, du vet hvem du er som person og du vet hva du er god for. Stå på videre med hevet hode

[Anonym bruker]

Jeg prøvde litt å sette henne på plass på en høflig måte i januar og da klikket hun fullstendig, lagde et helvete i flere dager. Samboer var i sjokk (jeg har opplevd verre) og selvfølgelig lei seg siden det er hans mor. Da kuttet vi kontakten i ca en uke (jeg ville det til evig tid men var ikke så lett for samboer) og når hun ringte og ba om unnskyldning (og fornektet alt som har skjedd tidligere), så jattet jeg med for samboer sin skyld. Men vi ble enige om at hun får ingen flere sjanser nå hvis hun klikker sånn igjen mot oss, har ikke vært så ille siden da. Samboer tør ikke å sette henne på plass, jeg kunne godt ha gjort det men da vil det gå veldig ut over samboer, svigerfar (snill men feig han og) og svigersøster (hun bor lang unna og vet ingenting om det som skjer). Ja og sønnen vår. Så jeg kan rett og slett ikke. Hadde bare satt henne på plass og brutt all kontakt om jeg kunne, vil ikke ha slike personer i livet mitt. Selv om det kanskje er psykiatri, hun burde be om hjelp isteden for å plage oss.

 

At jeg ikke får meg fast jobb går veldig ut over selvtilliten, jeg blir glad på andres vegne når de får seg jobb men samtidig er det vondt. Jeg vet at svigermor ikke bestemmer min verdi, men jeg vil ikke begynne å gråte foran henne fordi da blir hun ikke hyggeligere. 

 

Takk for svar

Anonymous poster hash: d0422...440

[Englenemine]

Be henne holde kjeft. Klar tale

[Anonym bruker]

Ikke bry deg, hun er tydeligvis gal og har ikke et eget liv, så hun forsøker å leve via sladder!!

Jeg vet hvordan det er, har en gal svigermor selv...

 

Anonymous poster hash: 670cc...48c

[Anonym bruker]

Jeg hadde en sånn svigermor. Etter 8 år med nedlatenhet og stygge kommentarer, fikk jeg nok.

Under grilling ute, men hele familien på besøk, så begynte hun som vanlig. Jeg sto å grillet og mistet ei pølse i bakken. Hun sier da, "haha du er så klønete, herregud!" På en skikkelig nedlatende og herskete måte.

 

Jeg plukker pølsa opp og snur meg og går mot henne. Setter meg på huk (med pølseklypa i hånda) så jeg ser henne rett i øynene.. så sier jeg med en bestemt og rolig stemme "er du ikke enig i at du oppfører deg som en drittunge? Etter 8 år med dritt fra deg, så er det vel på tide at drittungen holder kjeft?".

 

Det ble HELT stille! Jeg snudde meg og begynte å grille igjen og plystra. Var stille i sikkert 5 minutter. Jeg hørtes sikkert psyko ut ..

 

Etter det ble det mye bedre. Hun har fått respekt for meg og hun er redd for at jeg setter henne på plass igjen!

 

Anonymous poster hash: dc59d...750

[beachgirl]

Du gjør jo alt du kan for å få deg jobb, er jo ikke ute etter å bare gå på dagpenger....jeg hadde sagt ifra!Masse lykke til med jobbsøkinga👍👏

[Stridsmøy]

Jeg hadde en sånn svigermor. Etter 8 år med nedlatenhet og stygge kommentarer, fikk jeg nok.

Under grilling ute, men hele familien på besøk, så begynte hun som vanlig. Jeg sto å grillet og mistet ei pølse i bakken. Hun sier da, "haha du er så klønete, herregud!" På en skikkelig nedlatende og herskete måte.

 

Jeg plukker pølsa opp og snur meg og går mot henne. Setter meg på huk (med pølseklypa i hånda) så jeg ser henne rett i øynene.. så sier jeg med en bestemt og rolig stemme "er du ikke enig i at du oppfører deg som en drittunge? Etter 8 år med dritt fra deg, så er det vel på tide at drittungen holder kjeft?".

 

Det ble HELT stille! Jeg snudde meg og begynte å grille igjen og plystra. Var stille i sikkert 5 minutter. Jeg hørtes sikkert psyko ut ..

 

Etter det ble det mye bedre. Hun har fått respekt for meg og hun er redd for at jeg setter henne på plass igjen!

 

Anonymous poster hash: dc59d...750

Du er helten min!