Singel - få barn alene?

[alenemor?]

Jeg begynner å nærme meg 30 år og føler meg klar til å få barn. Mitt problem er at jeg ikke har møtt mannen i mitt liv enda, og jeg har ikke helt troen på at det kommer til å skje med det første. Jeg har begynt å tenke litt på om jeg skal prøve å få barn alene, ved bruk av donor, men jeg er fremdeles litt usikker på om det vil være et etisk riktig valg i forhold til barnet.

 

Har noen av dere fått barn alene ved hjelp av donor? Hvordan har barnet reagert på at det ikke har en pappa? Har dere noen erfaringer å dele?

 

:-)

[Anonym bruker]

Hadde du vært ti år eldre, hadde mitt svar vært "go for it". Men når du ikke er 30 enda, vil jeg anbefale deg å vente i minst 5 år før du får planlagt barn alene. Du har enda god nok tid. :-)

 

Anonymous poster hash: 184e1...651

[Anonym bruker]

Det er uetiskmog direkte ondt å få barn ved donor, eller på en annen måte der man brutalt FRARØVER et uskyldig menneske den retten det er å ha en far! Det er, og skal være, en menneskerett.

 

Anonymous poster hash: 2346f...e8b

[humlemamma]

Heller ingen far, enn en dårlig en sier jeg. Tenker helt det samme som deg, nærmer meg 30, ett barn som er ni år og ingen mann i sikte. Orker ikke styr med samvær og megling en gang til, så blir det flere barn blir det med donor.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke noe donorbarn, men ville heller vært det og uten en far, enn å bli skuffet over den faren jeg har gang på gang.

 

Anonymous poster hash: a9f27...60b

[Anonym bruker]

Gi det et par år til. Jeg var som deg og vurderte donor.

Møtte mannen med stor M når jeg var 35. Nå venter vi vår første. Jeg er glad jeg ikke dro til Danmark nå når jeg venter et veldig ønsket barn med den rette mannen.

 

Anonymous poster hash: c268e...241

[Anonym bruker]

Jeg har ett donorbarn som straks er tre år og vurderer å få ett til. For tidlig å forklare dette med far ennå.

 

Anonymous poster hash: a9f27...60b

[alenemor?]

Heller ingen far, enn en dårlig en sier jeg. Tenker helt det samme som deg, nærmer meg 30, ett barn som er ni år og ingen mann i sikte. Orker ikke styr med samvær og megling en gang til, så blir det flere barn blir det med donor.

Jeg er helt enig. Søsteren min er gift med en mann som virkelig ikke stiller opp - hver ferie blir nevøene mine skuffet over pappaen som ikke blir med på ferie denne gangen heller. Jobben kommer først. Heldigvis er søsteren min en fantastisk mamma!

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det egoistisk ovenfor barnet.

 

Anonymous poster hash: f3fa2...3cb

[alenemor?]

Gi det et par år til. Jeg var som deg og vurderte donor.

Møtte mannen med stor M når jeg var 35. Nå venter vi vår første. Jeg er glad jeg ikke dro til Danmark nå når jeg venter et veldig ønsket barn med den rette mannen.

 

Anonymous poster hash: c268e...241

Så bra at du møtte drømmemannen Jeg har ikke bestemt meg for noe enda, og det blir nok et par år til uansett. Tenker at en slik beslutning trenger lang betenkningstid og mye research. Foreløpig prøver jeg å finne ut om dette er noe jeg kan stå for, også når barnet er voksent.

[PrinsesseHengepupp]

Hadde jeg hatt muligheten mens jeg var singel hadde jeg glatt gjort det. Og jeg hadde selvsagt ikke angret det når jeg senere møtte mannen jeg nå er gift og venter barn med (også donor, men det er en annen historie). Man angrer faktisk ikke på barn. 

[alenemor?]

Selvfølgelig er det egoistisk ovenfor barnet.

 

Anonymous poster hash: f3fa2...3cb

Man kan jo si at det å få barn i utgangspunktet er egoistisk - uavhengig av om man er en eller to..

[alenemor?]

 

Selvfølgelig er det egoistisk ovenfor barnet.

 

Anonymous poster hash: f3fa2...3cb

Man kan jo si at det å få barn i utgangspunktet er egoistisk - uavhengig av om man er en eller to..

 

Hvis ikke man adopterer da, vel å merke.

[Anonym bruker]

Ja, men vent noen år. Har en datter, men har sverget til meg selv at hun aldri skal vokse opp som enebarn da jeg selv er det, og var alltid så ensom. Så dersom det ikke blir ny mann innen 4-5 år, vil jeg vurdere donor. 

Anonymous poster hash: c82d9...540

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Selvfølgelig er det egoistisk ovenfor barnet.

 

Anonymous poster hash: f3fa2...3cb

Man kan jo si at det å få barn i utgangspunktet er egoistisk - uavhengig av om man er en eller to..

Hvis ikke man adopterer da, vel å merke.

Ja, men det er langt mer egoistisk å faktisk ta fra barnet muligheten til å noen gang ha en pappa!

 

Anonymous poster hash: f3fa2...3cb

[Anonym bruker]

Hadde jeg hatt muligheten mens jeg var singel hadde jeg glatt gjort det. Og jeg hadde selvsagt ikke angret det når jeg senere møtte mannen jeg nå er gift og venter barn med (også donor, men det er en annen historie). Man angrer faktisk ikke på barn.

 

Å jo da, man kan angre på barn, man kan bare ikke si det høyt.

 

Anonymous poster hash: df6ad...fd9

[Anonym bruker]

 

 

 

Selvfølgelig er det egoistisk ovenfor barnet.Anonymous poster hash: f3fa2...3cb

Man kan jo si at det å få barn i utgangspunktet er egoistisk - uavhengig av om man er en eller to..

Hvis ikke man adopterer da, vel å merke.

Ja, men det er langt mer egoistisk å faktisk ta fra barnet muligheten til å noen gang ha en pappa!Anonymous poster hash: f3fa2...3cb

Hva med å ta fra barnet muligheten til noen gang å bli født?

 

Anonymous poster hash: df6ad...fd9

[Jentebror]

Syns du skal gå for det.

Jeg har gjort det og tenker å gjøre det igjen når minstemann blir litt større.