Hva med dette venninneproblemet da (jenter 7 år)?

[Anonym bruker]

Det bor flere jenter i samme alder her og de går på samme skole. De leker godt sammen stort sett, men ei av jentene er litt vanskelig å forstå seg på..både for jentene og for meg.

Hun blir ofte sur, kaller de andre for slemme, dumme osv hvis hun ikke får viljen sin, eller de andre ikke vil akkurat det hun vil. Eller hun går hjem og sier at hun aldri i livet skal leke med de igjen. Så går det 10 minutter og hun er tilbake, like blid og klar for å leke.

De andre jentene begynner naturligvis, å bli litt lei oppførselen og er ikke like inkluderende når det gjelder denne jenta. Hun får alltid lov til å være med, men det virker litt som om de har gitt henne opp fordi hun alltid blir så sur eller går hjem.

 

I dag fortalte jeg henne at det ikke er så bra å bare gå når hun blir sint, at hun heller må si hva som er galt og at hun ikke må bli så sint på de andre jentene, for da blir det lettere for de alle å leke sammen, men jeg vet ikke helt om det synker inn.

 

Jeg passer på sånn at de lar henne få være med, men jeg må innrømme at jeg skjønner at de er litt lei.

Anonymous poster hash: 58d81...d08

[Anonym bruker]

Er du en sånn mor som henger over barna og skal kontrollere leken? Slutt med det og la barna ordne opp selv.

 

Anonymous poster hash: 68ca1...6b3

[Anonym bruker]

Datteren min (7) har også en sånn venninne. Jeg har snakket mye med min datter om denne oppførselen, og lært henne å ikke gå på triksene og truslene. Hvis hun blir truet med "Nå går jeg hjem" så lar vi henne dra hjem, mens datteren min inkluderer henne uten å selv bli tråkket på. Det er blitt litt bedre med tiden, men så leker de også mye mindre sammen enn tidligere. Denne jenta har mistet en del venninner ved å være sånn og jeg vet at hun sliter litt med å finne nære venner på skolen, hun leker med mange forskjellige.

 

Det viktigste for meg er å ivareta min datter og å lære henne å sette grenser og å ikke gå med på ting fordi hun blir truet. Så kanskje den andre jenta lærer at det ikke fungerer å oppføre seg sånn hvis hun skal få venner, og beholde dem.

Anonymous poster hash: 360da...76e

[Anonym bruker]

Er du en sånn mor som henger over barna og skal kontrollere leken? Slutt med det og la barna ordne opp selv.

 

Anonymous poster hash: 68ca1...6b3

 

På ingen måte, jeg holder meg i bakgrunnen og observerer om jeg finner det nødvendig.

 

Anonymous poster hash: 58d81...d08

[humlemamma]

Jenta mi har ei slik venninne. Regelen er at hun alltid må få være med om de er flere her, men hun trenger ikke ta initiativ til å leke ellers. Blir stort sett kun spurt fra denne jentas side, aldri min datter som spør. Aldri avvise om hun ønsker å leke, men jenta har nok skjønt poenget. 

 

Hadde min datter vært et par år yngre sånn som din, så hadde jeg først forsøkt å snakke med jenta (noe du har gjort), blir det ingen bedring hadde jeg gitt jenta beskjed om at hun ikke trengte å komme på besøk på en stund før hun hadde lært at man ikke bare løper avgårde og blir sur. Jeg hadde også informert foreldrene om avgjørelsen. Det skal jo bli konsekvenser av slik oppførsel, og det er noe hun velger selv, så lenge hun blir inkludert når hun oppfører seg fint. 

[Trimsi]

Er du en sånn mor som henger over barna og skal kontrollere leken? Slutt med det og la barna ordne opp selv.

 

Anonymous poster hash: 68ca1...6b3

Det er da helt normalt at man får med seg hvordan unger leker sammen? Eller err du en sånn mor som løper inn på badet og setter på høy musikk hvis det er en ett barn hos dere?

 

Unger bør stort sett få leke i fred og finne ut av ting sammen. Men i denne alderen har jeg opplevd både sønnen og datteren min ha venner som ikke "passer" noe særlig inn med de andre. ofte fordi de blir veeeldig sure og furtne for ingenting. Noen bruker utrykk som "hvis jeg ikke får den så går jeg hjem og forteller det til..." o.l  Andre kan være svært dominerende i leken, noe som gjør at de andre blir lei, mens noen er opptatt av å baksnakke og sette andre opp mot hverandre. Så har du de som lett blir aggressive, de tyr til spark og slag når de blir frustrerte eller sinte.

 

Jeg mener så absolutt ikke at mine unger er perfekte... men i denne alderen er det ikke så greit for de som ikke passer inn, og som rett og slett ikke blir likt av de andre.

Det kan være supert at vi voksne snakker med barna våre for å forklare, gi råd eller hjelpe de når de har problemer i leken med andre barn. Det kan også være aktuelt å snakke med barnet som er "vanskelig" eller med foreldrene eller lærer. Hvis det blir et mønster i slike problemer, kan det fort skape mobbere og mobbeoffere.