Jeg smiler alt for sjeldent...

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har problemer med å vise følelser. Spesielt det å vise glede, smile osv. Jeg føler jeg er en veldig kjip mamma pga dette. De to eldste har til og med sagt at jeg alltid er sur, og det kan jeg forstå. Jeg kan vise sinne og irritasjon, og da blir det dessverre den siden barna ser mest av.

 

Jeg føler meg ikke deprimert. Jeg føler liksom bare at jeg har en enorm sperre mot det å vise glede. Spesielt for mine nærmeste. Hvorfor i alle dager er jeg slik?

 

Jeg er mye alene, og ordner det meste med barn og hus. Forholdet med mannen er så som så.

 

Jeg viser glede innimellom, sådet er ikke slik at barna aldri ser meg glad. Men, det skjer desverre alt for sjeldent.

 

Jeg har gått til psykolog for er par år siden, men fikk ingenting ut av det. Tenkte kanskje noen her inne har noen gode råd til hvordan jeg kan komme over den sperren med å vise glede og det å klare å smile mer. Kanskje noen har et enkelt råd som faktisk funker.

 

Anonymous poster hash: c0d39...eda

[Anonym bruker]

Uff, det hørtes trist ut.

Du høres kanskje litt avflatet ut. Er det noe du synes er artig eller gøy? Morsomt?

Synes du livet er en eneste lang kamp om å få ting klart til morgendagen? I så fall er vi to..

 

Anonymous poster hash: 2af19...bdc

[Anonym bruker]

Det dere skriver er som å beskrive meg jo dessverre

 

Anonymous poster hash: 61632...709

[Anonym bruker]

Kan komme av at du har blitt avbrutt flere ganger når du viste glede som barn. Eks; sang en sang og følte deg stolt. Pappa eller mamma roper hysj. Kan komme av at du innerst inne føler du ikke fortjener Lykke ( kan ligge i bakhode og komme av opplevelser aom barn/ung). Kan komme av at du har mye stress i hverdagen. Kan komme av dårlig forhomd til din mann.

 

Anonymous poster hash: 25d68...d86

[Anonym bruker]

Nesten godt å høre at jeg ikke er alene om dette. Jeg tror kanskje det kan være en mix av det du anonym #4 skriver.

 

Jeg hadde gitt blaffen om jeg ikke hadde hatt barn. Men, jeg må gjøre noe pga dem. Det er barna, mannen og foreldrene mine jeg har størst problem med å vise glede for. Det er jo bare helt fjernt.

 

Jeg kan glede meg til ting, men å vise gleden er verre.

 

Anonymous poster hash: c0d39...eda

[Anonym bruker]

Ta valget om at du skal smile uansett. Det spiller ingen rolle om det er falskt eller ei. Hjernen tror det er ekte, og så føler du glede av den grunn. Hopp i det og tving frem smilet.

 

Anonymous poster hash: aecfa...f9f

[Anonym bruker]

Smil mye, hver gang du er alene i starten, ett falskt smil er bedre enn ingen, se deg i speilet å smil. Etterhvert går det fra falskt til ekte.

Gi komplimenter til deg selv og andre, si de høyt, det gir glede å glede andre med komplimenter.

Spill mye musikk og syng, det skaper glede. Tullesyng med barna, og dans, å le med de.

Tulle le med barna, artig for store å små, og fra tullelatter kommer fort ekte latter.

 

Anonymous poster hash: 40b76...e88

[Anonym bruker]

Takk for gode råd! Skal begynne å smile mer, selv om det føles rart og blir falsk. I allefall i starten. Håper det går over til å bli ekte smiling etter hvert. Det blir ikke lett, for det føles så fremmed å le og tulle. Er vanskelig når det ikke er helt ekte. Men, jeg må bare. Barna mine fortjener det.

 

Anonymous poster hash: c0d39...eda