Ekstrem-hat

[Bustetroll]

Det er ikke ofte jeg har ekstrem-hat, men det er akkurat slik det føles nå.

 

På Søndag, da jeg satt i bilen hjem fra Sverigetur og bryllup, sender mamma meg en sms og skriver "Når jeg ringer om 2 min, MÅ!! du ta tlf". Da skjønte jeg jo med en gang at det hadde skjedd noe, så jeg låner tlf til venninnen min, da jeg ikke hadde batteri, og ringer henne. 
Da får jeg beskjeden om at broren min er død.  Tårene begynte bare å renne, og jeg klarte ikke helt å få med meg stort annet av hva mamma fortalte, annet enn at han hadde tatt sitt eget liv.

 

Dette er ikke broren jeg har vokst opp sammen med. Jeg har 2 halvbrødre, en på hver side. Denne broren fikk pappa da han var 17, og han har ikke vært en del av livene våre siden jeg var liten. Sist gang jeg (husker at jeg) så han, var en julaften, og jeg fikk et barbiekjøkken jeg ble overlykkelig for. Antar at jeg var rundt 5-6, for det var vel ca da man lekte med barbier?

Jeg har alltid hatt et stort savn etter han. Han har alltid sendt julekort hvert år, og da jeg var 11, sendte jeg han et brev. Det brevet fikk jeg svar på, og det har alltid hengt på veggen min. Julekortene sluttet å komme, og jeg fikk ikke svar på flere brev. 

I de siste år, har jeg VIRKELIG ønsket kontakt, så jeg har søkt nettet rundt. Jeg har i mellomtiden også skrevet flere brev. Jeg fant nummer, og sendte bursdagsmelding på 40'årsdagen hans til det nummeret jeg trodde var riktig. Aldri noe respons. Til slutt søkte jeg opp nummeret til moren hans, og spurte om jeg hadde riktig nummer, og spurte samtidig om det var en grunn til at broren min ikke ville ha noe kontakt med meg lengre. Hun sa ikke stort annet enn at hun skulle snakke med han, og at han var "litt sløv når det kom til å svare telefonen".

Så fortalte jeg dette til farfar en dag i bilen, og sa at jeg var ganske sint på broren min. Fordi jeg virkelig har prøvd å kontakte han, men aldri fått noe svar. Da forteller farfar at broren min er alvorlig syk. Psykisk da, altså. Han hadde visst bodd i bilen sin i lengre perioder, og hadde angst osv. Jeg ble rimelig sur for at jeg ikke hadde fått vite dette tidligere, for farfar sa at de hadde hatt moren og stefaren hans på kaffe for 3-4 mnd siden (dette var i slutten av 2012), og da hadde de fått vite dette. Det er MIN bror, og jeg mener jeg har rett til å få vite hvorfor han ikke svarer meg. Men da fikk jeg altså grunnen. Han snakket jo egentlig ikke med noen.. Farmor og farfar har hatt litt brevkontakt med han den siste tidene, der jeg også har fått noen av brevene. Han har jo fått bilder av meg og av niesen sin, og skryter av hvor søt hun er og at han er "stolt onkel". Hilser masse til meg osv. Han skriver også i brevet at han ønsker å treffe familien på denne siden igjen, men at det må skje i han sitt tempo, da pga det psykiske.

Lillebroren til min bror igjen (ingen tilknytning til meg) tok livet sitt for noen mnd siden, og det var vel dette som utløste at min bror valgte og avslutte det tøffe livet sitt.. 

Men jeg sitter med så mange spørsmål.. 
Hvorfor ble kontakten sakte brutt mellom familiene da jeg var liten?
Når ble han egentlig syk? I brevet jeg skrev og fikk svar på for 14 år siden, jobbet han, hadde kjøpt seg leilighet, og levde normalt.. 
Hvordan har han egentlig hatt det i hjemmet sitt etter at pappa og moren hans gikk fra hverandre? Når jeg også får vite at hans lillebror igjen også har tatt livet sitt, så begynner jeg jo å lure, selv om det i følge farmor og farfar absolutt ikke er noe galt med moren og stefaren. Har moren hans nektet kontakt med oss? 

Jeg sitter bare og gråter i dag. Jeg har aldri mistet noen som står meg virkelig nær, av typen "hvordan skal jeg leve uten", og dette er jo heller ikke på den måten, for det er jo ikke et direkte savn, for jeg har jo aldri egentlig kjent han..

Men i mine voksne år, så har jeg tenkt på han hver eneste dag, lurt på hvordan han har det, og gledet meg til dagen vi skulle treffes igjen. Hatt store forhåpninger, forventninger, og trodd at vi skulle få kontakten igjen som voksne. 
Så det som er så sårt og leit, det er å vite at det nå aldri kan skje. Han vil aldri få møte niesen sin, og jeg vil aldri få bli kjent med den broren jeg har savnet så inderlig hele livet.. Jeg  VILLE og SKULLE treffe han igjen, men det går ikke

Og nå angrer jeg også så utrolig på at ikke jeg sendte et eget brev til han, da jeg fikk høre av farfar at de hadde litt brevkontakt med han.. Men jeg har det ene brevet, og der står det i alle fall at han savnet oss, og at han var glad i oss, så det hjelper jo litt..

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver alt dette her, men jeg måtte bare få det ut en plass.. og jeg snakker ikke med familien min om private ting, har ikke helt det forholdet til dem.. Men jeg vil, og skal, høre med mamma og farfar, og prøve å få svar på litt av det jeg lurer på i alle fall.. 

Så ja. Beklager veldig langt innlegg, men det var dagens / ukas ekstrem-hat
 

[*Miss Marple*]

Kjære deg!

 

Ord blir fattige og jeg har ikke noe å skrive som gjør det bedre for deg.

 

Sender deg en knuseklem og håper du kan få svar på noe av det du lurer på❤️

[frk Nilsen]

Kondolerer

 

Stor klem 

[☆☆☆]

Medkjensle i sorga ♡

[sug lut]

Kondolerer, så vondt å miste, han har jo vært del av livet ditt fordi han var i tankene dine.

[bIomstre]

Huff, så vondt. Håper det hjalp litt å få det ut her. Klem!

[Gjest beef sister]

Mange varme tanker.

[LillaGorilla♥♥]

Så leit å høre, kjære deg. Kondolerer.

 

Det er vondt å miste noen. Selv om dere kanskje ikke var så nære som man vanligvis er med søsken, så var han jo broren din. Og det er kanskje det du savner. En bror. Ønskene om en bror, om det som kunne ha vært.

Og i et slikt tilfelle er det jo fort å tenke "hva om" og hva som kunne ha vært "hvis bare", selv om det sannsynligvis har lite for seg ettersom han var alvorlig syk.

 

Føler med deg. Blås gjerne ut mer her, vi er her for virtuelle klemmer og gode tanker. <3

[Bustetroll]

Så leit å høre, kjære deg. Kondolerer.

 

Det er vondt å miste noen. Selv om dere kanskje ikke var så nære som man vanligvis er med søsken, så var han jo broren din. Og det er kanskje det du savner. En bror. Ønskene om en bror, om det som kunne ha vært.

Og i et slikt tilfelle er det jo fort å tenke "hva om" og hva som kunne ha vært "hvis bare", selv om det sannsynligvis har lite for seg ettersom han var alvorlig syk.

 

Føler med deg. Blås gjerne ut mer her, vi er her for virtuelle klemmer og gode tanker. <3

Lurer jo egentlig på en ting.. Jeg fant både den minste søsteren som er igjen, og moren hans på facebook.. Vet at jeg ikke skal kontakte henne enda (moren) men jeg tenkte når det hadde gått litt tid, og sende en melding og kondolere i første omgang, og så klart håper jeg jo det utvikler seg til en samtale, også i første omgang spørre om jeg kan få et bilde.. Og en adresse jeg kan sende blomster til. Det jeg lurer på er hvor lenge jeg bør vente?

[LillaGorilla♥♥]

Nå vet jeg ikke hvor raskt han blir begravet, men om dette var på søndag tenker jeg at det er greit å avvente noen dager. 

Men kunne du feks tenkt deg å ta en tur til begravelsen? For eksempel bare være i kirken, få en siste avskjed, selv om dere ikke var så nære? Det blir gjerne unaturlig å skulle være med i en sammenkomst etterpå, men kirken?

Og jeg tenker jo at siden han faktisk var din bror, så er det ikke så rart om du tar kontakt relativt raskt for å kunne sende en blomst?

Men det er mine tanker da, andre kan kanskje synes det er utidig. Kan du høre med din farfar som fortalte deg dette, for eksempel?

[Bustetroll]

Nå vet jeg ikke hvor raskt han blir begravet, men om dette var på søndag tenker jeg at det er greit å avvente noen dager. 

Men kunne du feks tenkt deg å ta en tur til begravelsen? For eksempel bare være i kirken, få en siste avskjed, selv om dere ikke var så nære? Det blir gjerne unaturlig å skulle være med i en sammenkomst etterpå, men kirken?

Og jeg tenker jo at siden han faktisk var din bror, så er det ikke så rart om du tar kontakt relativt raskt for å kunne sende en blomst?

Men det er mine tanker da, andre kan kanskje synes det er utidig. Kan du høre med din farfar som fortalte deg dette, for eksempel?

Hvis det skal være begravelse skal jeg så klart være der, men det skal nok ikke være det,,. mtp på at de har mistet 2 sønner på 1,5 mnd , i tillegg til at han neppe hadde store nettverket, så tror jeg det bare skulle være noe på sykehuset der han blir obdusert.. Jeg har ikke hørt noe mer enda. Å sende kondolanse og spørre om å sende blomster er kanskje ikke for tidlig, men jeg håper jo å kunne få en liten dialog og få litt bilder osv ut av det.. Føler at hvis jeg gjør det nå, så er det litt for tungt for dem og begynne å fortelle om livene til barna de nettopp har mistet..

[LillaGorilla♥♥]

Men hva med å starte med bare kondolanser og blomster nå, og så heller vente litt med det andre? Da får du en start, åpner kanskje en liten dør, og så kan du utvide etterhvert som det føles greit?

[Himmel og hav]

Uff, så leit! Kondolerer.

[Iiiiik]

Så trist! Du mister jo ikke bare en bror du ikke kjente, men drømmen om en bror, drømmen om en relasjon som kanskje kunne bli noe. Jeg ville nok sendt blomster til moren hans nå og så avventet noen uker om hun tok kontakt tilbake. Hvis du ikke hører noe, kan du ta kontakt igjen. 

[amandine]

Å så leit! Jeg føler virkelig med deg, kondolerer. Sender en varm tanke til både deg og de andre pårørende.

[Gjest Jigglewiggle]

For en forferdelig trist situasjon, du har all min sympati.

 

Når det gjelder å ta kontakt med moren så ville jeg sendt kondolanseblomster og et brev. Da er det på en måte opp til henne når hun orker å ta tak i hverdagen og livet igjen.

Er helt fryktelig at det betyr at du, som søster, blir satt på vent nå midt i sorgen, men tror det vil hjelpe i det lengre løp.

 

Kondolerer <3

[Superdolly]

Så fryktelig trist. Du har min medfølelse og jeg sender noen klemmer din vei.

[ms.Pond]

Å, kjære, så utrolig trist. Kondolerer, ord blir fattige i en sånn vond tid. Sender er god klem til deg.

[lavendelblomst]

Så utrolig trist. Kondolerer masse.

 

[moota m storebror&lillebror]

Huff så leit! Kondolerer så masse <3

[Pengetreet]

Så leit å høre. Føler med deg <3

[Anne-B.]

Sender deg en stor klem. Det er vondt å sitte igjen med alle spørsmål om hvorfor ting ble som de ble.