Hadde du forsatt forholdet?

[Anonym bruker]

Mannen utro, de planla dette.

Sendte hverandre mld osv...

Anonymous poster hash: 7047b...567

[LeTwinsA]

Nei, jeg hadde gått og smelt igjen døra bak meg.....

(tatt med ungene da)

[Anonym bruker]

Nei! Jeg kastet han ut på dagen da jeg fant det ut. Han kommer bare til å gjøre det igjen og igjen. Gå, og gi deg selv sjansen til å bli lykkelig igjen.

 

Anonymous poster hash: 2e758...ca0

[Heihånåerdetjuligjen]

Nei, jeg ville ikke fortsatt forholdet etter noe sånt.

[Anonym bruker]

Det avhenger av så mye! Hvordan var forholdet mellom dere før? Hvor lenge har dere vært sammen? Har dere små barn som hadde hatt det bedre med mor og far sammen? Angrer han? Elsker du ham?..... Det er ganske individuelt dette her egentlig....

Anonymous poster hash: 54bc9...a7a

[Anonym bruker]

Nei.

Anonymous poster hash: e3eab...2c9

[Anonym bruker]

Jeg fortsatte forholdet, og angrer egentlig ikke. Men det har vært tungt, og er fortsatt tungt. Her ble mannen forelsket i en gammel venninne, altså oppover ørene forelsket, de planla utroskap nøye og lenge, altså ikke selve sexen, men at de skal treffes og dyrke forelskelsen. Sendte hverandre meldinger, han løy om hvor han var, snakket med henne i tlf på natten mens jeg sov. Etter at jeg oppdaget det fortsatte de i 2 måneder til, likevel valgte jeg å tilgi av personlige grunner. Hadde vi ikke hatt barn sammen, så hadde jeg satt blåveis på mannen og gått med en gang utroskapen ble oppdaget.

Anonymous poster hash: 5f04f...0b8

[Anonym bruker]

 

Jeg fortsatte forholdet, og angrer egentlig ikke. Men det har vært tungt, og er fortsatt tungt. Her ble mannen forelsket i en gammel venninne, altså oppover ørene forelsket, de planla utroskap nøye og lenge, altså ikke selve sexen, men at de skal treffes og dyrke forelskelsen. Sendte hverandre meldinger, han løy om hvor han var, snakket med henne i tlf på natten mens jeg sov. Etter at jeg oppdaget det fortsatte de i 2 måneder til, likevel valgte jeg å tilgi av personlige grunner. Hadde vi ikke hatt barn sammen, så hadde jeg satt blåveis på mannen og gått med en gang utroskapen ble oppdaget.

 

Anonymous poster hash: 5f04f...0b8

Din dørmatte. Hvor mye skal man egentlig akseptere på vegne av barna?

Det der hørtes bare trist ut. Og om han ikke allerede er utro igjen, så varer det ikke lenge før han har en ny.

 

Anonymous poster hash: 2e758...ca0

[Anonym bruker]

Ja, det kommer an på så mye. Kjenner et par der mannen var utro over en lenger periode. Da han ble oppdaget la han seg langflat og sto virkelig på pinne for å gjøre ting bra igjen. De har foresten tre små barn. JDet krevde mye av henne å ta dette valget. Nå er forholdet bedre enn det var før og barna bor sammen med begge foreldrene. Jeg personlig ville nok ha svart nei på spørsmålet ditt. Men vet godt at ting ikke er like svart hvitt om det faktisk skulle ha skjedd med meg. Tror også mange som ikke har opplevd dette tenker svart hvitt på det, men kanskje ville tenkt seg mer om om de stod i situasjonen

Anonymous poster hash: a04fb...731

[Heihånåerdetjuligjen]

 

Jeg fortsatte forholdet, og angrer egentlig ikke. Men det har vært tungt, og er fortsatt tungt. Her ble mannen forelsket i en gammel venninne, altså oppover ørene forelsket, de planla utroskap nøye og lenge, altså ikke selve sexen, men at de skal treffes og dyrke forelskelsen. Sendte hverandre meldinger, han løy om hvor han var, snakket med henne i tlf på natten mens jeg sov. Etter at jeg oppdaget det fortsatte de i 2 måneder til, likevel valgte jeg å tilgi av personlige grunner. Hadde vi ikke hatt barn sammen, så hadde jeg satt blåveis på mannen og gått med en gang utroskapen ble oppdaget.

 

Anonymous poster hash: 5f04f...0b8

Din dørmatte. Hvor mye skal man egentlig akseptere på vegne av barna?

Det der hørtes bare trist ut. Og om han ikke allerede er utro igjen, så varer det ikke lenge før han har en ny.

 

Anonymous poster hash: 2e758...ca0

 

Det var en unødvendig kommentar å komme med. Hva vet vi om årsaken til anonym sitt valg for å fortsette forholdet?

[Anonym bruker]

 

Jeg fortsatte forholdet, og angrer egentlig ikke. Men det har vært tungt, og er fortsatt tungt. Her ble mannen forelsket i en gammel venninne, altså oppover ørene forelsket, de planla utroskap nøye og lenge, altså ikke selve sexen, men at de skal treffes og dyrke forelskelsen. Sendte hverandre meldinger, han løy om hvor han var, snakket med henne i tlf på natten mens jeg sov. Etter at jeg oppdaget det fortsatte de i 2 måneder til, likevel valgte jeg å tilgi av personlige grunner. Hadde vi ikke hatt barn sammen, så hadde jeg satt blåveis på mannen og gått med en gang utroskapen ble oppdaget.

 

Anonymous poster hash: 5f04f...0b8

Din dørmatte. Hvor mye skal man egentlig akseptere på vegne av barna?

Det der hørtes bare trist ut. Og om han ikke allerede er utro igjen, så varer det ikke lenge før han har en ny.

 

Anonymous poster hash: 2e758...ca0

 

 

 

Tror nok ikke at han forelsker seg slik en gang til. Har som sagt mange grunner for å fortsette forholdet, og ville bare dele min erfaring. Det ER trist at jeg blir nødt til å akseptere det, men sånn er livet. Å leve med en mann jeg elsker, som er far til barna, eller leve alene resten av livet - alternativ 1 er nok å foretrekke.

 

Anonymous poster hash: 5f04f...0b8

[Anonym bruker]

Sånn som ting er nå? Nei.

 

Fordi vi har det så godt sammen nå på alle plan, og hadde han gjort noe slik, uten å prøve å ta opp ev.,problemer på hjemmebane først hadde jeg blitt så skuffet

 

Anonymous poster hash: 9f90f...800

[Anonym bruker]

Jeg har vært i samme situasjon som deg med planlagt utroskap fra samboers side. Prøvde alt, men tilliten var ødelagt.

Hadde jeg kunne velge igjen hadde jeg gått med en gang. Brukte fem år på krangling, drama, tårer, sjalusi og helvete. Til slutt kastet jeg ham ut. Har ikke angret ett sekund skulle ønske at jeg hadde gått med en gang.

Klem til deg og lykke til!

 

Anonymous poster hash: b1896...ac2

[Iiiiik]

Jeg har vært i den situasjonen. Han forelsket seg hodestups og innledet et forhold til den andre. Løy til meg om hvor han var, snakket med henne på telefonen osv. Tok nesten et halvt år før jeg fikk vite om det. Angivelig hadde de ikke hatt sex, men han var utro allikevel i mine øyne. Dyrket forelskelsen og holdt sannheten unna meg. Valgte allikevel å si til ham at jeg ønsket at vi skulle jobbe for å redde forholdet vårt. Barnet var like gammelt som forelskelsen og jeg var skuffet over at hans egne behov telte tyngre enn datterens. Han valgte å gå og det var kanskje like greit. Er veldig i tvil om jeg hadde klart å legge det sviket bak meg og reetablere tillit og nærhet.

[Nettie+jentungen]

Nei, hadde kastet han ut.

[Anonym bruker]

Jeg tilga... han ville gjøre det slutt. Derfor var min utro... jeg tryglet om å få han tilbake. Dikk aldri være forbanna på han for utroskap. Han ville jo dra.. vi er sammen i dag. Men det er ikke sunt.... noe er ødelagt.

 

Anonymous poster hash: 1e10b...5e7

[SmellyCat]

Nei. Hadde ikke klart å stole på ham igjen.

[Kanutten83]

Nei. Mulig jeg hadde klart å bo sammen med ham,for barnas skyld, men hadde nok ikke klart å ha sex med ham igjen, det var tross alt planlagt utroskap. Og mannen kan ikke leve i et forhold uten sex, så det hadde vært like greit å gjøre det slutt med engang.

 

Så man kan jo da si at for ham var det å være utro viktigere enn familien og barna. Den dagen han bestemte seg for å være utro, var den dagen han bestemte seg for å ødelegge familien sin!

[Anonym bruker]

 

 

Jeg fortsatte forholdet, og angrer egentlig ikke. Men det har vært tungt, og er fortsatt tungt. Her ble mannen forelsket i en gammel venninne, altså oppover ørene forelsket, de planla utroskap nøye og lenge, altså ikke selve sexen, men at de skal treffes og dyrke forelskelsen. Sendte hverandre meldinger, han løy om hvor han var, snakket med henne i tlf på natten mens jeg sov. Etter at jeg oppdaget det fortsatte de i 2 måneder til, likevel valgte jeg å tilgi av personlige grunner. Hadde vi ikke hatt barn sammen, så hadde jeg satt blåveis på mannen og gått med en gang utroskapen ble oppdaget.

 

Anonymous poster hash: 5f04f...0b8

Din dørmatte. Hvor mye skal man egentlig akseptere på vegne av barna?

Det der hørtes bare trist ut. Og om han ikke allerede er utro igjen, så varer det ikke lenge før han har en ny.

 

Anonymous poster hash: 2e758...ca0

Fy søren for en utrolig lumpen ting å si.

Du virker som et hyggelig menneske full av empati

 

Anonymous poster hash: e493f...93e