Aha det var sånn det føltes ja...

[ms.Pond]

Nå kommer det tilbake, sånn var det å være gravid!

 

Gleder meg ikke til 8 timers vakt etterfulgt av møte i 2-3 timer. Melder stor sannsynlighet for ufrivillig døsing utover kvelden, og muligheter for hormonelle utbrudd i lokale strøk. 

[sug lut]

Lekkert, ikke sant? Man kan jo bli så hormonell at det bør ligge som OBS-varsel på Yr. Glad jeg ikke skal sitte i møte med deg

[Gjest beef sister]

Hehe, ja, de mange goder som gravid. Jeg er usikker på om jeg kan gjennomføre noe slikt igjen...

[☆☆☆]

Ein viktig grunn til at det ikkje blir fleire barn her.

[Gjest Jigglewiggle]

Svangerskapet mitt førte til advarsler om å få flere og en helse som aldri blir bra, så når jeg leser om plagene til dere som er gravide blir jeg fylt med sympati. Uansett store eller små plager, det er tøft når det står på. Heldigvis er det verdt det til slutt

[Himmel og hav]

Kom du deg gjennom dagen uten dupping og drama?

 

 

I ettertid, så blir det forøvrig en del gode historier av hormonutbruddene. Jeg slipper nok aldri unna historien om den gangen jeg som nygravid og med hormoner til oppunder hjørnetennene, ble så opprørt i en diskusjon at jeg låste meg inne på badet i en halvtime og hulkegråt. Hva vi diskuterte? Om luftfuktighet har en innvirkning på opplevd kulde om vinteren...

[Gjest Jigglewiggle]

He he, jeg hadde et fullt ut nervesammenbrudd en natt jeg lå med sofaputer under beina i senga, ulltråd festet rundt anklene og magnesiumboksen stående på siden av meg på nattbordet. Alt toppet seg når mannen våknet opp lettere forvirret over hvorfor sofaen hadde flyttet inn i senga og spurte forsiktig om hvorfor dette hadde skjedd.

Jeg brøt sammen i gråt, trøtt og sliten som jeg var, mens jeg prøvde å kjefte på mannen innimellom hulkene fordi han ikke forsto at jeg hadde restless legs!

 

Ha, gode gamle gravidsymptomer

[ms.Pond]

Tja, satser på at jeg ler av det om en 10-15 år, men regner med at hormonene kostet meg jobben i går. Det vil si, en utlyst stilling jeg lå an til å få, helt til de sier at de kan jo spørre meg litt om mine tanker rundt den nye stillingen "siden jeg var der" (i et møte som egentlig skulle dreie seg om noe helt annet). Vel, nevnte jeg hormoner og en til da 11 timers arbeidsdag uten annet enn en kopp nudler til lunsj? Ikke beste tiden å be meg fortelle om mine tanker, da kommer de ufiltrert fra levra og andre unevnelige plasser. 

 

Kort sagt, jeg tror jeg skremte vannet av dem, og at det kostet meg stillingen. Så nå er det fram med "hvordan skrive den perfekte søknad"-lista og finpussing av cv'en. Lenge leve hormoner! 

 

Jeg har i alle fall lært at jeg aldri skal gå gravid, trøtt og sulten på et møte igjen.... 

Endret 25. juni 2014 av mama foodie

[Gjest Jigglewiggle]

Au da, håper du tar feil angående jobben. Kanskje de ser sjarmen i hormonelle, slitne gravide som snakker rett fra levra

[ms.Pond]

Haha ja jeg lever i det håpet

[Iiiiik]

Uff, håper det ikke er så ille som du tror. Du er vel en som sjelden glefser og da kan det oppleves verre for en selv enn for tilhørerne når det først skjer.

[LillaGorilla♥♥]

Åh, herreguuuuud, jeg er så glad for at jeg aldri skal være gravid igjen- iallefall ikke så lenge jeg har noe jeg skulle ha sagt i saken. Kunne gjerne tatt en baby til, men ingen graviditet..

 

Krysser fingrene for at det ikke er så galt som du tror mtp jobben. Kanskje de forstår deg? Og kanskje du hadde litt rett?

[ms.Pond]

Oih, det føles som alle mødres fylleangst. 

 

Hehe ja rett hadde jeg nok i det jeg sa, men det er noe med uttrykksmåte og den generelle trøtte, smågrinete og gravidhormonelle framtoningen etter 11 timer sammenhengende jobb uten nevneverdig matinntak. Det er ikke den sammensetningen jeg ville valgt for å gjøre et godt inntrykk på noen  

Skal avtale et nytt møte med ledelsen og rett og slett legge meg flat og forklare situasjonen. Det gjør meg neppe mer attraktiv for stillingen, men føler ærlighet er det retteste sporet akkurat nå likevel. Er jeg heldig forstår de hvorfor jeg framstår som fullstendig forstyrret