Anonym bruker Skrevet 24. juni 2014 #1 Skrevet 24. juni 2014 Hva vil du si den største forskjellen er/var da de var smp,altså fra 1-3 år? Jeg har to gutter og ei jente,og mens de to guttene var tålmodige, spiste greit, lekte seg greit osv så er jenta som nå er 1 år en helt vill furie til tider!Jeg fatter ikke at det går an å ha så mye vilje når man bare er 1 år! er det virkelig så stor forskjell på gutter og jenter,sånn gjennomsnittlig? Jeg sier ikke at alle gutter er enkle og jenter er vanskelige,men sånn jevnt over, hva er din erfaring? Jeg kjenner jeg grugleder meg litt til framtida.! Anonymous poster hash: 9c4fd...a96
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2014 #2 Skrevet 24. juni 2014 Jeg har hittil bare jente. 1,5 år. Full av vilje og pågangsmot. Kjenner ingen som har temperament som henne... Og ingen av guttemammaene i omgangskretsen har opplevd lignende med sine. Men det er nok individuelt og påvirket av mange faktorer. Anonymous poster hash: 6259f...8aa
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2014 #3 Skrevet 24. juni 2014 min jente har også et temperament og aktivitetsnivå som langt overgår broren.. men har er samtidig mer oppfinnsom, og finner på mer tull og tøys, som å tegne på veggen, klatre i bokhylla osv Anonymous poster hash: eb3bb...5b5
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2014 #4 Skrevet 24. juni 2014 Man kan nok ikke si at gutter er "slik" og jenter er "slik". Har en rolig gutt, som det aldri hr vert noe tull med. Men, flere av venninnene mine har aktive og utfordrende gutter. Har 4 jenter, som alle er veldig forskjellige også. Anonymous poster hash: 1a715...11e
3 er nok! Skrevet 24. juni 2014 #5 Skrevet 24. juni 2014 Det er egentlig ikke store forskjellen mellom de. De er ganske like hva angår oppførsel. Jenta er kanskje roligere inform av at hun kan sette større pris på roligere aktiviteter som å lese bok, se tv, perle osv. Hun har større evne til å holde på med samme ting over legge tid. Og hun var mer bestemt på hvilke klær hun ville gå i. Jenta kan slå seg til ro med logiske forklaringer, mens gutten i større grad "slår seg vrang" og er ikke villig til å lytte til logikk.
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2014 #6 Skrevet 24. juni 2014 Har to gutter og 1 jente. Jentene har vært tøffere og villere fysisk enn gutten. Han har vært rolig og forsiktig. Ellers er det den ene jenta og gutten som ligner mest, de var mest urolige som babyer, sov nesten ikke og skulle følge me dpå alt. Mens jente nummer 2 bare var blid og rolig og sov og smilte hele tiden. Det er ganske meingsløst å se etter sånne forskjeller etter kjønn - det er for det meste den individuelle personligheten som avgjør hvordan barnet blir. Anonymous poster hash: eedc7...973
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2014 #7 Skrevet 24. juni 2014 Har to gutter og 1 jente. Jentene har vært tøffere og villere fysisk enn gutten. Han har vært rolig og forsiktig. Ellers er det den ene jenta og gutten som ligner mest, de var mest urolige som babyer, sov nesten ikke og skulle følge me dpå alt. Mens jente nummer 2 bare var blid og rolig og sov og smilte hele tiden. Det er ganske meingsløst å se etter sånne forskjeller etter kjønn - det er for det meste den individuelle personligheten som avgjør hvordan barnet blir. Anonymous poster hash: eedc7...973 feil, mente 2 jenter og 1 gutt. Anonymous poster hash: eedc7...973
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2014 #8 Skrevet 24. juni 2014 min elsdegutt er 18 han har alltid vert veldig rolig,snill og stille gutt elsde jenta er 14 : alltid vert sta,kranglete og veldig sår Mellomste jenta 12 : like storebroren sin Tvillingene 1 og halvt år : gutten er lik storesøsteren sin på 14,mens jenta er lik storebroren sin og storesøstern sin. Så var ingen stor forskjell på mine barn,eller om det var en gutt eller jente. Men elsker dem over alt på jord uansett hvordan de er Anonymous poster hash: 83010...c27
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2014 #9 Skrevet 24. juni 2014 Her var gutten rene engelen fra han var født og fram til 2,5-3 års alderen! Aldri noe styr med ham i det hele tatt. Han har derimot tatt det igjen med glans de neste årene (Nå mistenkes det diagnose også da, så det har blitt ekstra krevende). Dattera vår var veldig sta og hissig de første årene.. sinneutbrudd til de grader når hun var rundt 1 år Etter 2-3 års alderen roet hun seg ned og har egentlig vært veldig lett å håndtere. En del humørsvingninger nå som hun nærmer seg 5 år, litt "fjortis oppførsel", men det hører kanskje med Anonymous poster hash: 42705...540
Honningmelon Skrevet 24. juni 2014 #10 Skrevet 24. juni 2014 Har to jenter og en gutt. Var ikke rare forskjellen. Eneste er vel at jentene har vært tidligere ute motorisk.
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2014 #12 Skrevet 24. juni 2014 Jeg har en gutt og ei jente. Begge to har sovet og spist bra og vært englebarn fra fødselenog frem til 1,5-årsalder. Nå er jenta to år, og hun er ganske så annerledes enn det broren var på samme alder. Han var ganske rolig, reagerte "normalt" på tilsnakk og følelser, likte best å leke alene og begynte å stå opp tidligere. Jenta derimot. Sukk, hun er et kapittel for seg selv Hun har ingen hemninger, og kan lett kaste seg ned fra stolen uten å tenke på konsekvensene. Hun har to følelser - strålende fornøyd (mesteparten av tiden, heldigvis) og så jævla forbanna og hysterisk at du ikke har sett på maken. Hun elsker å sove, leke med andre barn, og å være midtpunktet. Vet ikke om det har noe med hva slags kjønn de har, men mine barn er iallefall stikk motsatt av hverandre. Og det er veldig gøy å se på de og følge med når de snakker sammen og leker og sånn, hvordan de på en måte tilpasser seg den andres personlighet Anonymous poster hash: 6627a...05c
LME1001 Skrevet 24. juni 2014 #13 Skrevet 24. juni 2014 Min gutt på 2 år lå på teppet sitt og betraktet verden det første halve året. Jenta mi på 3 mnd NEKTER å ligge alene, skal stå i fanget (gjort det siden 5-6 ukers alder, veit det er "feil", så saksøk meg..!), skal bæres hele tiden, har ikke ro til å amme seg mett, sterk som fy og konstant selskapssyk.
Popelko Skrevet 24. juni 2014 #14 Skrevet 24. juni 2014 Har litt samme erfaring som deg, hi. Gutten har alltid vært rolig, konsentrert, taklet brudd i rutiner bra, enkel ift overgang til sror seng osv. Mens jenta har vært en helt annen type, mer vilje, trenger mer stimuli, ikke taklet rutinebrudd like godt. Men hun er veldig snill og omsorgsfull, og veldig sosial.
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2014 #15 Skrevet 24. juni 2014 Tror det kommer mer ann på personlighet enn kjønn. Jeg har to gutter og én jente, og guttene er helt forskjellige. Eldstemann er rolig, sta, tidlig ute med språk og flink til å konsentrere seg. Yngstemann er aktiv, tidlig ute med å krabbe og gå, veldig gladgutt og godtar det meste. Jenta mi er mest lik sin eldste bror Anonymous poster hash: 0b5fc...9ef
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2014 #16 Skrevet 24. juni 2014 Jeg har en av hver. Gutten er eldst, og en rolig, reflektert type. Tenkende, god på logikk og matte, litt forsiktig av seg og tar ikke unødvendige sjanser. Jenta er stikk motsatt. Hun er forsåvidt også rolig av seg, men er ekstremt sosial, utrolig omsorgsfull, blir alltid midtpunkt i sosiale sammenhenger, er høyt og lavt og har vært flere ganger innom legevakta med skader etter fall fra lekeapparater eller sykkel. Hun er ikke redd for verken høyder eller fart, og er absolutt ikke redd for å ta sjanser. Så her i huset er det jenta som gir mamma'n flest grå engstelseshår Anonymous poster hash: 1f83b...87b
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2014 #17 Skrevet 24. juni 2014 Gutten var enkel. Jenta var et helvete Anonymous poster hash: b1ca2...cba
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå