Hva er kriteriene for å kunne planlegge barn på dette forumet...?

[Anonym bruker]

En uttalelse: "kun kjent hverandre noen år..." Hvor mange år er OK da?

 

Hva annet må man ta hensyn til?

 

For min del har jeg gjort alt i gal rekkefølge. Fikk barn siste året på vgs, fullførte vgs til tross for det. Fikk et barn til på samme tid som vi kjøpte hus og bil, jobbet ett år, giftet oss, gikk sykepleien, solgte hus og bygd hus. Fikk et barn til, og sannelig er vi ikke fortsatt gift. Første barnet kom i overkant av 1 år etter vi traff hverandre - ikke optimalt det selvsagt, men slik ble det...

 

Men MÅ alt være på plass før man får barn...?

Anonymous poster hash: 07fbb...5d1

[Anonym bruker]

At man er voksen, har ett stabilt forhold og økonomi til å ta vare på barna på en god måte.

 

Slik dere har det gjorde også broren min. Nå 14 år etter går de hver til sitt. Hun var for ung da de startet familie og ungene kom for tidlig. Nå vil hun leve.

Anonymous poster hash: e3495...ad3

[Anonym bruker]

At man er voksen, har ett stabilt forhold og økonomi til å ta vare på barna på en god måte. Slik dere har det gjorde også broren min. Nå 14 år etter går de hver til sitt. Hun var for ung da de startet familie og ungene kom for tidlig. Nå vil hun leve. Anonymous poster hash: e3495...ad3

Egoistisk... Venter hun fire år, kan hun leve mye hunvil

 

Anonymous poster hash: 3c729...6ce

[Anonym bruker]

Nei, alt må ikke være på plass før man får barn. Men det er jo en fordel og ha kjent hverandre en stund før man setter barn til verden? Her inne virker det jo noen ganger som om det er om å gjøre og få barn med første og beste (verste!). Hva skal barn med en far liksom?

Det florerer av aleneforeldre og foreldre som ikke greier å holde sammen der ute. 

 

Jeg har forøvrig gjort det som deg.

Anonymous poster hash: 1ea73...2da

[Anonym bruker]

 

At man er voksen, har ett stabilt forhold og økonomi til å ta vare på barna på en god måte.

 

Slik dere har det gjorde også broren min. Nå 14 år etter går de hver til sitt. Hun var for ung da de startet familie og ungene kom for tidlig. Nå vil hun leve.

 

Anonymous poster hash: e3495...ad3

 

Vi har ikke alltid hatt god råd, men vi og ungene har alltid hatt det vi har hatt behov for av mat og materielle goder - selv om ungene sikkert av og til hadde ønsket seg mer ;-) Ja, vi var unge, men man kan da leve i et forhold... Vi unner hverandre å gå ut på byen i ny og ne. Reise på konsert, gjøre våre egne greier. Selv om vi trives best sammen...

 

Anonymous poster hash: 07fbb...5d1

[Anonym bruker]

Så hvis man er sammen i 10 år først er man garantert evig lykke?

Anonymous poster hash: eb459...721

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke brydd meg så mye med hva gale forumdamer mener. Jeg gjorde også ting i "feil" rekkefølge, men har det helt fint i dag.

 

Jeg ble gravid da jeg var 19 og andre gang var jeg 21. Fullførte en bachelorgrad da jeg var 23. Vi og barna har aldri manglet noe selv om samboeren min har et typisk lavtlønnet yrke. Det går ofte bra selv om man ikke gjør ting i dib-rekkefølge. Av og til går det ikke bra, men det gjelder da også forhold som har vart en stund. Det er ikke alltid livet kan planlegges, eller bør planlegges.

 

Anonymous poster hash: 789f5...f17

[Anonym bruker]

 

At man er voksen, har ett stabilt forhold og økonomi til å ta vare på barna på en god måte.

 

Slik dere har det gjorde også broren min. Nå 14 år etter går de hver til sitt. Hun var for ung da de startet familie og ungene kom for tidlig. Nå vil hun leve.

 

Anonymous poster hash: e3495...ad3

 

 

Da er det nok andre ting som gjør at hun vil gå da, ikke det at hun vil "leve". Det går helt fint å leve selv om man har ett familieliv. Både jeg og min mann har hatt "ungdomstiden" mens vi har vært sammen og hatt barn. Går fint det

 

Anonymous poster hash: 1ea73...2da

[Anonym bruker]

 

Så hvis man er sammen i 10 år først er man garantert evig lykke?

 

Anonymous poster hash: eb459...721

 

 

Sjansen er ihvertfall større enn om man puler på seg unger med en gang man treffes

 

Anonymous poster hash: 1ea73...2da

[Anonym bruker]

 

 

 

Så hvis man er sammen i 10 år først er man garantert evig lykke?

 

Anonymous poster hash: eb459...721

 

Sjansen er ihvertfall større enn om man puler på seg unger med en gang man treffes

 

Anonymous poster hash: 1ea73...2da

Glad jeg har mitt mirakel barn selv om jeg likte meg til en unge etter tre måneder bekjentskap.

 

Steril og barn kunne jeg aldri få på normal måte. Kom da en liten lausunge

 

Anonymous poster hash: 9289e...308

[Anonym bruker]

 

 

Så hvis man er sammen i 10 år først er man garantert evig lykke?

 

Anonymous poster hash: eb459...721

 

 

Sjansen er ihvertfall større enn om man puler på seg unger med en gang man treffes

 

Anonymous poster hash: 1ea73...2da

 

 

Si ikke det. Jeg var sammen med eksen i 5 år før vi fikk barn. Det gikk til helvette. Så traff jeg mannen min og vi var sammen i 3 mnd før jeg ble gravid. Det holder enda!

 

Anonymous poster hash: eb459...721

[Anonym bruker]

Vi ble kjærester, flyttet sammen etter et par uker og fant ut at jeg var gravid kort tid etter dette. Da nr 1 kom til verden hadde vært sammen i 9 måneder.

 

Vært sammen i en del år nå, har to barn og skal gifte oss i sommer. Vi har begge jobber nå, men da vi ble sammen hadde jeg ikke en gang utdannelse. Den startet jeg med da nr 1 kom til verden.

 

Vi gir hverandre rom til å leve, enten hver for oss eller sammen. Vi kan snakke med hverandre om alt og har det veldig bra sammen.

 

OG jeg føler vi har et bedre og mer stabilt forhold en de vennene vi har som har vært sammen lenge før de flyttet sammen, fikk stabile jobber, kjøpte hus også fikk barn.

 

og dette selv om vi pulte på oss en unge med en gang vi møttes, som hun over her så pent kaller det. 

Anonymous poster hash: b8c69...358

[Anonym bruker]

 

 

 

Så hvis man er sammen i 10 år først er man garantert evig lykke?

 

Anonymous poster hash: eb459...721

 

 

Sjansen er ihvertfall større enn om man puler på seg unger med en gang man treffes

 

Anonymous poster hash: 1ea73...2da

 

 

Si ikke det. Jeg var sammen med eksen i 5 år før vi fikk barn. Det gikk til helvette. Så traff jeg mannen min og vi var sammen i 3 mnd før jeg ble gravid. Det holder enda!

 

Anonymous poster hash: eb459...721

 

 

Det er litt med det å skjønne statistikk da vet du... Jeg har vært sammen med min mann i ti år og jeg ble gravid etter fem måneder. 

 

Anonymous poster hash: 1ea73...2da

[Anonym bruker]

Det er ingen fasit på! Alt handler om hvilke type mennesker man er og man kan leve i et monogamt forhold eller ikke.

 

 

Anonymous poster hash: 1419b...ad6

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Så hvis man er sammen i 10 år først er man garantert evig lykke?

 

Anonymous poster hash: eb459...721

 

 

Sjansen er ihvertfall større enn om man puler på seg unger med en gang man treffes

 

Anonymous poster hash: 1ea73...2da

 

 

Si ikke det. Jeg var sammen med eksen i 5 år før vi fikk barn. Det gikk til helvette. Så traff jeg mannen min og vi var sammen i 3 mnd før jeg ble gravid. Det holder enda!

 

Anonymous poster hash: eb459...721

 

 

Det er litt med det å skjønne statistikk da vet du... Jeg har vært sammen med min mann i ti år og jeg ble gravid etter fem måneder. 

 

Anonymous poster hash: 1ea73...2da

 

 

Jada, jeg skjønner det da vet du.

 

Anonymous poster hash: eb459...721

[Anonym bruker]

Her på forumet kan ingen forandre seg plutselig. 

 

Alle er helt like før man får barn og etter man får barn. 

 

Og alle burde forutse om mannen de har valgt som far til sine barn kommer til å være utro/mishandle/plutselig forandre seg og ikke vil ha noe med barna å gjøre lenger...

Anonymous poster hash: 0712d...114

[Anonym bruker]

Hvor mange år man har vært sammen før man får barn, har ingen stor betydning for om forholdet varer eller ikke. Det kommer an på forholdet, og kanskje også hvor voksen man er. Noen forhold trenger mer tid for å bli etablert, andre tilpasser seg fort.

Jeg har eksempler på alle varianter. Jeg og min mann var sammen i 7 år før vi ble foreldre i slutten av 20-årene, og den tiden trengte vi, tror ikke det hadde gått så bra med oss, om jeg hadde blitt gravid etter bare 1 år.

Mine svigerforeldre traff hverandre som 20-åringer, to år etterpå var de foreldre, nå har de vært gift i 37 år, og har fortsatt en gjensidig respekt og glede av hverandre.

Så er det min søster og svoger, som ble foreldre da hun var bare 20 år og han var 22, de har hatt et forhold i berg og dalbane, men likevel er de så glade i hverandre at de etter familieterapi og kommunikasjon, lever sammen og det kommer de nok til å fortsette med.

 

Anonymous poster hash: 21d55...f55

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn som 20 åring, mannen er like gammel. Nå har vi tre, han er ferdig med utdannelse, jeg er i gang. Vi har det kjempefint i forholdet, men jeg vil ikke anbefale andre barn så tidlig, selv om det har gått fint for oss.

 

Tror det hadde vært sunt med litt alenetid som voksen og par før man får barn.

 

Ellers tenker jeg fast bopel, stabilt forhold og økonomi bør være på plass før man PLANLEGGER. hvis uhellet er ute går det som oftest greit om man går inn for det:)

 

Anonymous poster hash: 5ecff...454

[Anonym bruker]

Er man knapt i stand til og fø på seg selv økonomisk, og det ikke i nærmeste fremtid er sjans for at det vil skje, så bør man vente/avstå med og få barn. Er man student eller nyutdannet og på jobbsøk, så er det kortvarig/midlertidig situasjon. Er man ufør, under utredning for rest-arbeidsevne mm, så er sjansen stor for at økonomien ikke vil bli bedre på laaang/uoverkommelig tid, da bør man avstå fra barn til det er avklart.

 

Selvsagt er det ikke nødvendig og være rik for og få barn, men medias skriveri om "fattige" barn i Norge, viser jo at foreldre sliter og har dårlig samvittighet ovenfor barna sine om de ikke har råd til og gi de ferie. Legger vi til innlegg herifra om frustrasjon når poden blir bedt på bursdag, eller denne ønsker og begynne på en fritidsakivitet, fordi man ikke har råd, ja da ser man at en viss økonomisk standard er et must. Man kan ikke bare få barn og håpe det ordner seg, for så og skylde på andre foreldres holdninger, samfunnets krav og at staten er dårlig til og gi penger til foreldre og barn som sliter med økonomien.

 

Ut over det så bør man selvsagt planlegge arbeidsfordeling med kommende far og hvordan nattevåk, sykdom mm skal fordeles mellom en før en setter i gang "lagingen".

Anonymous poster hash: 4ddad...731

[Iiiiik]

Så vidt jeg vet, finnes det ingen overordnete kriterier bestemt av dette forumet. Forumet, hvem er det egentlig? Er det Elin? Er det moderatorene? Er det flertallet? De som roper høyest?

 

Det er ofte rett å få barn når man selv vil det. Det vil alltid være fordeler og ulemper ved alle valg og heldigvis, når man får barn, er det en selv om bærer fruktene og byrdene ved det valget. Og enda mer heldigvis - de aller fleste trives med tilværelsen når barna kommer og tilpasser seg de utfordringene den nye livssituasjonen innebærer.

[Anonym bruker]

 

 

 

Så hvis man er sammen i 10 år først er man garantert evig lykke?

 

Anonymous poster hash: eb459...721

 

Sjansen er ihvertfall større enn om man puler på seg unger med en gang man treffes

 

Anonymous poster hash: 1ea73...2da

Oi, du siste anonym her; du høres skikkelig classy ut!

 

Anonymous poster hash: 13140...889

[☆☆☆]

Eg er ikkje så oppteken av kva andte meinar, for min del synes eg at det er viktig å:

-ønske seg barn.

-vere i eit stabilt forhold.

-vere rimelig sikker på å kunne forsørge barnet no og i framtida.

 

Å ikkje ha hus og fast jobb synes eg er greit, så framt ein ikkje har ustabil busituasjon og ei sansylig framtid som arbeidsledig.

[Anonym bruker]

 

 

 

Så hvis man er sammen i 10 år først er man garantert evig lykke?

 

Anonymous poster hash: eb459...721

Sjansen er ihvertfall større enn om man puler på seg unger med en gang man treffes

 

Anonymous poster hash: 1ea73...2da

Oi, du siste anonym her; du høres skikkelig classy ut!

 

Anonymous poster hash: 13140...889

 

 

Hehe, takk!

 

Anonymous poster hash: 1ea73...2da

[Anonym bruker]

Jeg flyttet inn til mannen min 2 uker etter at vi traff hverandre, på halvtårsdagen vår fikk vi positiv test - planlagt. Vi var begge rundt 30, veldig klar for familie liv, hadde bare ikke møtt den rette enda. Nå 5 år senere er vi gift og venter nr 2 😃

 

Anonymous poster hash: 622fe...ff5

[Anonym bruker]

Alle er forskjellige. Er ikke alltid ting skjer etter en perfekt plan, noen ganger kommer livet i veien. Betyr ikke at man ikke kan gjøre det beste ut av sin situasjon fordet.

Anonymous poster hash: 9f45d...987