dere som har gått fra mannen dere har barn sammen med..

[Anonym bruker]

Hvordan klarte dere dra? Hvordan orket dere tanken på å se barna mindre? Annen hver jul, andre ferier, evt ny stemor osv.... jeg blir helt knust av den tanken...og det gjør at jeg blir. Trenger å høre deres tanker. Hvordan er det nå?

 

Anonymous poster hash: ee51b...f0e

[Anonym bruker]

Jeg slipper heldigvis å forholde meg til slikt.. Her får far se barnet når 1 gang i mnd et par timer. "Fordelen" med å få barn med en idiot, man slipper å dele

Anonymous poster hash: 02ba3...ce2

[Anonym bruker]

Var ganske ung, så tenkte ve ikke så mye på ny stemor o.s.v. Vi var som regel i lag alle høytider i begynnelsen, helt til bf flyttet. Har fått barn med mannen, så er ikke så vondt når de eldste er borte lenger. De er så store at de snart flytter ut, så har skjønt at man må gi litt slipp uansett

Barnas stemor ser jeg ikke på som en trussel, men en berikelse. Alle er mer lykkelige nå som vi gikk ifra hverandre. 

Anonymous poster hash: 359ea...a93

[Mandala]

Tja, fordelen ved å ende forholdet var større enn ulempene. Det hjelper naturligvis stort at vi samarbeider godt og vi får ha med barna på omtrent det vi vil. Selvsagt er det litt leit for barna, men jeg er helt trygg på at de har det bra med pappaen sin og jeg stoler veldig på ham. Jeg er ikke i tvil om at kjæresten han evnt får kommer til å være en ålreit dame.

[Anonym bruker]

Løsningen er å få barn med en mann du vet er en bra mann og at dere kommer til å vare.

 

Vi var sammen i ni år før jeg ble gravid, og jeg kjente han veldig godt, og vet vi kommer til å holde sammen livet ut.

 

Anonymous poster hash: 84265...ff3

[Gulltopp&Lillebjørn]

Enkelt.

 

Jeg så på min livssituasjon og sa "Okei, jeg blir kanskje ikke lykkelig resten av livet, men barnet har i det minste sine foreldre sammen!"

Så innså jeg at det jeg gjorde, var helt sprengt. Hvordan kan man tillate seg å tenke slik? Man fortjener da å være lykkelig i det ENE livet man lever her på jorden.

Og barna blir heller ikke lykkelig av å være med ulykkelige foreldre som ikke passer sammen. Da er det bedre å ha mor og far fra hverandre  

 

Barnefar og jeg samarbeider godt både om samvær og ferier. Og både foreldre og barn har det veldig bra

 

Ikke hold tilbake, hvis du innerst inne VET at du ikke er lykkelig og du er med feil mann.

Vær egoist, kjenn på hva du vil og handle deretter  

 

Lykke til!

[mamma_bergen]

Løsningen er å få barn med en mann du vet er en bra mann og at dere kommer til å vare.

 

Vi var sammen i ni år før jeg ble gravid, og jeg kjente han veldig godt, og vet vi kommer til å holde sammen livet ut.

 

Anonymous poster hash: 84265...ff3

Vel, vi var sammen i 10 år før barnet kom, vi var også gift. Jeg trodde det skulle vare livet ut.. Man har ingen garantier her i livet.

[Anonym bruker]

Løsningen er å få barn med en mann du vet er en bra mann og at dere kommer til å vare.

 

Vi var sammen i ni år før jeg ble gravid, og jeg kjente han veldig godt, og vet vi kommer til å holde sammen livet ut.

 

Anonymous poster hash: 84265...ff3

Du er heldig.

Noen forandrer seg uanset hvor godt du tror du kjenner noen. Jeg trodde også jeg fikk barn med rett mann etter mange mange år sammen, men han forandret seg totalt etter at vi fikk barn. Han taklet det svært dårlig og valgte å stikke av.

 

Anonymous poster hash: 7d927...030

[Anonym bruker]

Vel, knust ble jeg jo selv om det var jeg som gjorde det slutt. Men man må bare innse at det er det rette å gjøre. Altså, for alt man vet kanskje man finner tilsammen igjen om 5 eller 10 år? Livet har ingen garantier. Avogtil må man gå fra hverandre for å utvikle seg selv litt, kanskje man var svært ung da man møttes. 

Jeg er der jeg da.. Jeg gikk, men vil ha han tilbake.. Bare ikke akkurat nå. 

 

Og barna? Joda, man SAMARBEIDER! Joda, man ser barna litt mindre, og det er trist, men man trenger jo litt pusterom også når man er alenemor. Jeg ser på stundene borte fra barna som tider der jeg kan tenke bare på meg selv (selv om barna er med meg i mine tanker), gjøre ting jeg vil og kanskje ta litt vare på seg selv. For det er så lett å glemme når man blir alenemor. 

 

Forbli på godfot med eksen, det er ikke lett. Men dere har tross alt barn sammen, ett eller flere barn som ble laget en gang fordi dere elsket hverandre. Så selv om dere ikke elsker hverandre lenger så husk at  dere begge elsker barna deres og vil gjøre alt for dem. Ikke snakk stygt om eksen til/foran barna. De fortjener såpass. Det er tross alt barna som er ofrene i samlivsbrudd, og de svelger man MANGE kameler for

Anonymous poster hash: e4eea...cf8

[Magia]

Hvordan klarte dere dra? Hvordan orket dere tanken på å se barna mindre? Annen hver jul, andre ferier, evt ny stemor osv.... jeg blir helt knust av den tanken...og det gjør at jeg blir. Trenger å høre deres tanker. Hvordan er det nå?

 

Anonymous poster hash: ee51b...f0e

Jeg flytta fra barnefar for snart to måneder siden. Jeg slet veldig lenge med avgjørelsen. Det var bare ikke liv laga, og når jeg var i tenkeboksen hadde jeg det grusomt lenge. Situasjonen ble til slutt uutholdelig, og jeg har fått det mye bedre etter jeg flytta. Nå har det jo gått kort tid, men det føles riktig til tross for alt du ramser opp som negative sider. Barnet mitt hadde det heller ikke bra mens vi bodde sammen på slutten, så det gjorde det klart enklere når jeg klarte å innse det. 

 

Jeg har barn med en veldig fornuftig fyr, og jeg stoler på at han finner seg en bra dame når den tid kommer.

 

Når det kommer til jul og andre høytider har det ikke vært noen enda, så jeg vet ikke hvordan det vil føles. Jeg regner med at vi feirer sammen så lenge det føles greit, og hvis det endrer seg i fremtiden så blir vel det bare den nye normalen. 

[Gemini77]

Løsningen er å få barn med en mann du vet er en bra mann og at dere kommer til å vare.

 

Vi var sammen i ni år før jeg ble gravid, og jeg kjente han veldig godt, og vet vi kommer til å holde sammen livet ut.

 

Anonymous poster hash: 84265...ff3

Fryktelig forenkling! Du sitter faktisk på løsningen?? Jeg kjente mannen min siden jeg var 4 år og var sammen i 6 år før vi fikk barn. Var sammen i 12 år tilsammen før det ble slutt.. Det er mange ting her i livet som kan endre stien man går på. Jeg fikk barn med en snill mann og han er en fantastisk pappa. Det visste jeg etter alle årene.. Men det betyr ikke at ikke ting kan skje som gjør at man går fra hverandre.

[Anonym bruker]

I begynnelsen er det helt forferdelig å se barnet dra, men ble raskt vant til det! 

 

Jeg har hovedomsorgen, så jeg har lært å nyyyyyte dager jeg har barnefri. Ingen som maser på meg og jeg gjør hva jeg vil Kan være ute til og med etter kl.19! Hehe!

Anonymous poster hash: aaf86...6e9

[Anonym bruker]

Løsningen er å få barn med en mann du vet er en bra mann og at dere kommer til å vare.

 

Vi var sammen i ni år før jeg ble gravid, og jeg kjente han veldig godt, og vet vi kommer til å holde sammen livet ut.

 

Anonymous poster hash: 84265...ff3

du kan aldri vite. En person kan få psykiske problemer eller rett og slett forandre seg, utroskap kan skje... så antall år man er sammen har i mitt hode lite å si... jeg er på 10. Året med min.. og det er nå vi har skikkelige problemer!:-/ hi

 

Anonymous poster hash: ee51b...f0e

[Anonym bruker]

I begynnelsen var det tøft å sende henne avgårde. Men så gikk det seg til. Vi la det opp slik at hun ikke "måtte" ringe meg når hun var hos faren. Hun kunne få lov å være der uten dårlig samvittighet ovenfor meg. Hun skulle kunne kose seg og ikke være redd for at jeg ble lei meg. Jeg ga klart uttrykk for at det at hun hadde det bra var bare fint. Men om det var noe kunne hun ringe. Dette var før alle barn hadde mobil. Tror hun ringte meg noen få ganger på alle år. Jeg lærte meg at "intet nytt er godt nytt".

 

Ny stemor gikk fint for meg, men stemora slet mer. Vanskelig å være stemor, ikke skal man involvere seg for mye og ikke for lite. Bare en lettelse når bf fikk kjæreste. Han ble mye enklere å ha med å gjøre.

 

Høytidene sørger jeg for å jobbe meg inn penger og fritid slik at vi kan kose oss ved en annen anledning.

 

Det var tøft, og det ser ut som det blir tøft nok en gang. Jeg skal bryte med bf til yngste. Det er skikkelig nedtur

 

Anonymous poster hash: afa6a...0f5

[Anonym bruker]

I begynnelsen var det tøft å sende henne avgårde. Men så gikk det seg til. Vi la det opp slik at hun ikke "måtte" ringe meg når hun var hos faren. Hun kunne få lov å være der uten dårlig samvittighet ovenfor meg. Hun skulle kunne kose seg og ikke være redd for at jeg ble lei meg. Jeg ga klart uttrykk for at det at hun hadde det bra var bare fint. Men om det var noe kunne hun ringe. Dette var før alle barn hadde mobil. Tror hun ringte meg noen få ganger på alle år. Jeg lærte meg at "intet nytt er godt nytt".

 

Ny stemor gikk fint for meg, men stemora slet mer. Vanskelig å være stemor, ikke skal man involvere seg for mye og ikke for lite. Bare en lettelse når bf fikk kjæreste. Han ble mye enklere å ha med å gjøre.

 

Høytidene sørger jeg for å jobbe meg inn penger og fritid slik at vi kan kose oss ved en annen anledning.

 

Det var tøft, og det ser ut som det blir tøft nok en gang. Jeg skal bryte med bf til yngste. Det er skikkelig nedtur

 

Anonymous poster hash: afa6a...0f5

[Anonym bruker]

 

Jeg slipper heldigvis å forholde meg til slikt.. Her får far se barnet når 1 gang i mnd et par timer. "Fordelen" med å få barn med en idiot, man slipper å dele

 

Anonymous poster hash: 02ba3...ce2

Samme her, samvær 1 gang per mnd i to timer hver gang med tilsyn.

 

Anonymous poster hash: d976d...f16

[Anonym bruker]

I begynnelsen var det tøft å sende henne avgårde. Men så gikk det seg til. Vi la det opp slik at hun ikke "måtte" ringe meg når hun var hos faren. Hun kunne få lov å være der uten dårlig samvittighet ovenfor meg. Hun skulle kunne kose seg og ikke være redd for at jeg ble lei meg. Jeg ga klart uttrykk for at det at hun hadde det bra var bare fint. Men om det var noe kunne hun ringe. Dette var før alle barn hadde mobil. Tror hun ringte meg noen få ganger på alle år. Jeg lærte meg at "intet nytt er godt nytt".

 

Ny stemor gikk fint for meg, men stemora slet mer. Vanskelig å være stemor, ikke skal man involvere seg for mye og ikke for lite. Bare en lettelse når bf fikk kjæreste. Han ble mye enklere å ha med å gjøre.

 

Høytidene sørger jeg for å jobbe meg inn penger og fritid slik at vi kan kose oss ved en annen anledning.

 

Det var tøft, og det ser ut som det blir tøft nok en gang. Jeg skal bryte med bf til yngste. Det er skikkelig nedtur

 

Anonymous poster hash: afa6a...0f5

hvor gammel er yngste da? Klem til deg

 

Anonymous poster hash: ee51b...f0e

[Anonym bruker]

Yngste er 7 år og mye større enn eldste var når det forholdet tok slutt. Eldste husker ikke at jeg og pappaen var kjærester. Men det gjør yngste. Hun blir å ta dette veldig tungt. Så tungt at jeg går å tenker nå om det er verdt det. Foreløpig holder jeg ut for barnas skyld, men hvor bra oppvekst miljø er det? Mange tanker her.

 

Med eldste beholdt bf huset, men nå klarer ingen av oss å beholde huset. Jeg skulle så gjerne ha gitt huset til faren, men jeg må ha hus til to barn og meg selv så jeg er avhengig av å få de pengene. Nei, akkurat nå (egentlig i 3-4 år) er alt bare dritt... Heldigvis har man ungene som gjør at man lever

 

Anonymous poster hash: afa6a...0f5

[Anonym bruker]

Jeg gikk fra første da jeg var 21 med ei datter på 1år. Var grusomt, foreldrene mine måtte dra meg ut og rett og slett tvinge meg, også de påfølgende månedene... Han ga meg juling og jeg var psykisk utkjørt. Men allikevel nå så mange år etter kan jeg fremdeles føle smerten selv om jeg ikke lenger har følelser for den mannen! Egentlig er han et bare et stort traume!

 

Man nr to var bare et fling og jeg fant ut at jeg var gravid i uke 11. Liten tid å ta en avgjørelse på!

Jeg prøvde likevel men viste at jeg aldri ville ha et godt liv med den mannen. han var hasjmisbruker og valgte det i perioden jeg gikk gravid.

Fant det like så godt å være alene. Jeg traff en ny mann får 2 1/2 år siden, og jeg har aldri elsket noen så høyt tror jeg! Han er min verden og jeg hans, og livet er faktisk. 

 

Det beste og fantastiske er at han elsker mine barn og behandler den som om de var hans, og jeg stoler faktisk på at han kommer til å fortsette å gjøre det selv om vi får egne. Jeg var den enkle jenta uten jobb og ståsted som traff den nydelige mannen som gjør alt for meg og ungene, og som jeg elsker på lik linje!

 

Det er håp selv om vi må igjennom noen tøffe runder først!

 

Har vendt meg til samværene, slik må man bare igjennom. Yngste er straks 4år, ingen av mine exer har damer i dag.

Anonymous poster hash: f3f7a...1a4

[Anonym bruker]

Løsningen er å få barn med en mann du vet er en bra mann og at dere kommer til å vare.

 

Vi var sammen i ni år før jeg ble gravid, og jeg kjente han veldig godt, og vet vi kommer til å holde sammen livet ut.

 

Anonymous poster hash: 84265...ff3

Kjære vene, så smart du er da!! Men lese spørsmålet i overskriften var verre... Selv den beste kan gå på en blemme...

 

Anonymous poster hash: 4daa9...868