I dag ble jeg virkelig såret..

[Anonym bruker]

Jeg har fødselsdepresjon, og hadde i dag besøk av en person som vet dette veldig godt! Da denne personen fikk vite at morsfølelsen for barnet har uteblitt, sa hun til meg: Herregud, skjerp deg! Er du helt syk? Tenk hvis du går så langt at du skader barnet ditt? Kom deg over det, ikke sitt her og synes synd på deg selv. Du kan ikke sitte her å sutre! Du må jo prøve alt. Barnevernet kan komme å ta barnet ditt pga omsorgssvikt.. Press deg selv!

 

Jeg ble helt paff! Begynte å gråte da hun dro, tårene bare strømmet på. Jeg har gjort det jeg kan, helsesøster og lege vet om det. Har vært i samtaler med terapeuter og! Sa det til henne, og hun vet jo om det. Det er det verste man kan si til en persom som er deprimert. Det er jo ikke noe jeg har valgt selv, det bare kom! Jeg vet at dette går over med tiden, og akkurat nå er det bare tiden som kan hjelpe meg.. Jeg tar en dag av gangen. Men fy fader så fælt og si noe sånt.. Det var fryktelig å høre på! Hadde lyst til å kaste henne på huet og ræva ut

 

Anonymous poster hash: 055ea...d6f

[Anonym bruker]

Dama må jo være blottet for empati. Hadde ikke invitert henne på besøk på en stund. Det siste du trenger nå er sånne personer som dette her.

 

Anonymous poster hash: d45ea...704

[Anonym bruker]

Er det mulig?! For ei drittkjerring! Hev deg over det! God klem til deg! Morsfølelsen kommer, bare vent og se!

 

Anonymous poster hash: 64de4...530

[Anonym bruker]

Herlighet dette menneske er jo rett og slett et kålhue. Kutt henne ut og ikke snakk med henne før du har blitt bedre.

 

Anonymous poster hash: e2e42...46e

[Anonym bruker]

Huff.. Men det er jo litt sant. Hun vil deg garantert ikke noe vondt men ønsker vel bare at du skal ha det bra. Litt taktløst, og ikke det du trenger nå.

 

Håper du får hjelp. <3

 

Anonymous poster hash: 36b30...85c

[Anonym bruker]

Fy fader, den kjerringa der hadde jeg ikke orket å ha noe kontakt med mer!!

Anonymous poster hash: a4da7...893

[Anonym bruker]

Ja, jeg ble sint og skuffet! Det værste av alt; hun er søsteren min. Vi som har stått hverandre nær hele livet, er bare 1 år og 4 mnd mellom oss. Kan ikke fatte at hun kunne si noe sånt til meg.. Det gjorde ikke akkurat ting bedre. Jeg har det tøft nok som det er Jeg ble så forbannet at jeg sa til henne: Den dagen du får barn, og KANSKJE får en fødselsdepresjon selv, så skal vi høre om du mener det samme! Man kan ikke forestille seg hvordan det er før man havner der selv.

 

For hennes del håper jeg ikke hun får det, unner ikke min værste fiende å få det en gang. Det er fælt

 

Kjente tårene presset på mens vi satt her i stuen, så måtte lure meg ut på kjøkkenet for å kvele gråten.

 

Anonymous poster hash: 055ea...d6f