Autisme

[Anonym bruker]

Er det noen her som har mye greie på autisme og hvordan det vises på barn? Et barn jeg kjenner til har noen særtrekk som jeg reagere på! Barnet er sosialt, kjærlig, flink i rollelek og en god fantasi, flink til å late som, flink motorisk og har et bra språk. Men barnet har i perioder knyttet seg veldig til enkelte ting, eks.et lekesverd eller en lekefigur, denne gjenstanden må være med overalt, barnet kan våkne på natten og være hysterisk om det ikke finner gjenstanden, barnet gjentar setninger mange ganger hekt til setningen blir bekreftet av en voksen, barnet unngår øyenkontakt med fremmede ofte, men ikke med mennesker barnet kjenner, barnet "har noe med seg" som føles annerledes, barnet snakker på en slags tilgjort måte med et "spesiellt" tonefall, barnet kan også henge seg opp i situasjoner og slå seg vrang, barnet er kontrollerende og dominerende ovenfor voksne og barn. Kan dette barnet ha en form for autisme? Ikke så lett å forklare godt, men tar imot alle svar fra de som har kunnskappå området med stor takk

 

Anonymous poster hash: 392ac...2c3

[Anonym bruker]

Har jobbet med barn som er autisme...anbefaler deg å lese om det...google.mange barn er forskjellige .

 

Anonymous poster hash: 88742...fa5

[Anonym bruker]

Jeg har gjort det, men vil gjerne høre personlige meninger fra dere som har kunnskap. Kan et barn som ser normalt ut, er sosial, har gått språk og god motorikk ha autisme? Kun på bakgrunn av særtrekk som nevnt i hovedinnlegget?

HI

 

Anonymous poster hash: 392ac...2c3

[Anonym bruker]

Godt språk skulle det stå:-)

 

Anonymous poster hash: 392ac...2c3

[Anonym bruker]

Ingen?

 

Anonymous poster hash: 392ac...2c3

[vetra]

Nei. Les diagnosekriteriene, så finner du ut hvorfor.

[skjotta]

Slik jeg ser for meg barnet du beskriver ville ikke tanken på autisme dukket opp med det første.

 

men dette er internett og beskrivelsen er ensidig og flat. Ingen kan si noe om et barn og muligheten for diagnoser uten å se barnet i flere situasjoner, det er derfor man ikke får diagnoser på postordre.

[Anonym bruker]

Nei til at barnet ikke kan ha autisme? Jeg har lest og jeg beklager om jeg er dum, men må man ha alle diagnosekriteriene? Er det noen som alltid er der? Isåfall hvilke?

 

Anonymous poster hash: 392ac...2c3

[Anonym bruker]

Slik jeg ser for meg barnet du beskriver ville ikke tanken på autisme dukket opp med det første.

 

men dette er internett og beskrivelsen er ensidig og flat. Ingen kan si noe om et barn og muligheten for diagnoser uten å se barnet i flere situasjoner, det er derfor man ikke får diagnoser på postordre.

Det skjønner jeg! Men tenker du noe som helst ut ifra det jeg skriver? Helt normalt?

 

Anonymous poster hash: 392ac...2c3

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det høres ut som autisme ut i fra det du skriver, men er selvsagt umulig å vite. Det med at barnet gjentar en setning til den blir bekreftet oppfatter jeg som helt normalt for små barn, men jeg vet jo ikke hvor gammelt barnet er. Å knytte seg til ting i perioder synes jeg også virker normalt hvis barnet er ungt.

 

Men, det at du synes det er noe med barnet er jo grunn til å ta kanskje ta kontakt med noen utenforstående som fastlegen og vurdere henvisning til PPT. Det er jo ikke verre enn at de kommer og observerer han.

Anonymous poster hash: 409a3...5b5

[Anonym bruker]

Barnet er 4 år

 

Anonymous poster hash: 392ac...2c3

[Anonym bruker]

http://www.kith.no/sokeverktoy/icd10/html/KV_9.htm

 

Se på F84, som er bl.a. autisme. Under generelle kriterier står det at gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (hvor autisme er en underkategori) 

 

Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative avvik i sosialt samspill og kommunikasjonsmønster, og ved et begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. Disse kvalitative avvikene er gjennomgripende trekk i individets fungering ved alle typer situasjoner.

 

Anonymous poster hash: f6d43...84f

[Anonym bruker]

Det finnes tre former for autisme. syns ikke dette høres ut som et autistisk barn. Men hvor gammelt er det?

Barn blir sjelden utredet for autisme før 4-årsalderen, så selv om du ser "rare" trekk før det, kan barnet vokse det fra seg.

selvfølgelig er autister forskjellige, og det kan jo for eksempel være barneautisme, der "tvangshandlnger" også ofte hører med. men ser det ikke for meg altså. har vært borti hundrevis av autistiske barn i løpet av karrieren. alle er forskjellige. men dette kjenner jeg ikke igjen dessverre

Anonymous poster hash: 25c54...356

[Anonym bruker]

Barnet er sosialt, kjærlig, flink i rollelek og en god fantasi, flink til å late som, flink motorisk og har et bra språk. 

 

Nei, det er ingen autist det er snakk om dersom det er slik du beskriver.

Anonymous poster hash: 3b878...79f

[Anonym bruker]

Det er ikke autisme, men det kan være aspergers. 

 

Vi har en gutt i slekta som nå er 8 år. Han har alltid virket litt rar, vanskelig å beskrive, men har alltid vært noe med han. Moren sto fast på sitt og mente han var helt normal, men bare noen uker etter at han begynte på skolen kom BUP inn for utredning. Han er asperger. 

Anonymous poster hash: 442db...d22

[Anonym bruker]

Jeg har et autisme barn og har jobbet med autismebarn i noen år før jeg fikk et selv.

Jeg ville aldri vurdert autisme på det barnet du beskriver.

Barn med diagnosen kan være forskjellige til de grader men barnet du beskriver ser ut til å ikke slite med noen av tingene autismebarn er kjent for å slite med.

Jeg vil også si at bare fordi barnet er opphengt i leker eller annet i en periode trenger det ikke ligge en diagnose bak.

 

Mitt største barn kan også i perioder være veldig opptatt av ting og dra de med seg.

Helt uten at det er noen diagnose i bildet ho er bare mer opptatt av ting en andre barn er til tider.

Anonymous poster hash: 3a8a6...0a6

[Anonym bruker]

Ut i fra det du skriver, hvis noen hadde tvunget meg til å dra noe opp av diagnosehatten, tenker jeg mer på forstyring i tilknytningen... Autisme, på ingen måte

 

Anonymous poster hash: bd43f...0ec

[Anonym bruker]

Er det noen her som har mye greie på autisme og hvordan det vises på barn? Et barn jeg kjenner til har noen særtrekk som jeg reagere på! Barnet er sosialt, kjærlig, flink i rollelek og en god fantasi, flink til å late som, flink motorisk og har et bra språk. Men barnet har i perioder knyttet seg veldig til enkelte ting, eks.et lekesverd eller en lekefigur, denne gjenstanden må være med overalt, barnet kan våkne på natten og være hysterisk om det ikke finner gjenstanden, barnet gjentar setninger mange ganger hekt til setningen blir bekreftet av en voksen, barnet unngår øyenkontakt med fremmede ofte, men ikke med mennesker barnet kjenner, barnet "har noe med seg" som føles annerledes, barnet snakker på en slags tilgjort måte med et "spesiellt" tonefall, barnet kan også henge seg opp i situasjoner og slå seg vrang, barnet er kontrollerende og dominerende ovenfor voksne og barn. Kan dette barnet ha en form for autisme? Ikke så lett å forklare godt, men tar imot alle svar fra de som har kunnskappå området med stor takk

 

Anonymous poster hash: 392ac...2c3

 

For det første er det mye mer enn folk tror som er normal variasjon innen personlighet, og ikke nødvendigvis et tegn på avvik.

Det finnes dessuten en rekke andre diagnoser eller lidelser som det du beskriver vil passe på, så autisme burde ikke være det første du tenker på. Autisme er overrepresentert i media og snakkes mye om av fagfolk, men statistisk sett er den svært sjelden i forhold til det meste annet.

 

Mye underlig atferd hos barn kan også skyldes f.eks. traumer og helt andre ting enn en underliggende diagnoser.

 

Anonymous poster hash: 0af65...66e

[Anonym bruker]

Ville heller sagt at det er muligens er barn med høy IQ, da gutten du beskriver ligner noe på min sønn.

 

De ser verden på en litt annen måte og kan derfor oppfattes som rare, og det blir gjerne med synlig hos gutter; jenter med høy IQ er som regel flinkere til å spille etter reglene (betyr ikke at de ikke føler seg rare, det vet jeg en del om).

 

Vi lurte faktisk på om han hadde aspergers en stund, så at du lurer er ikke helt på viddene. Men at han fungerer sosialt er et ganske klart tegn til at han ikke er autist.

 

Anonymous poster hash: ae70a...523

[Anonym bruker]

 

 

Er det noen her som har mye greie på autisme og hvordan det vises på barn? Et barn jeg kjenner til har noen særtrekk som jeg reagere på! Barnet er sosialt, kjærlig, flink i rollelek og en god fantasi, flink til å late som, flink motorisk og har et bra språk. Men barnet har i perioder knyttet seg veldig til enkelte ting, eks.et lekesverd eller en lekefigur, denne gjenstanden må være med overalt, barnet kan våkne på natten og være hysterisk om det ikke finner gjenstanden, barnet gjentar setninger mange ganger hekt til setningen blir bekreftet av en voksen, barnet unngår øyenkontakt med fremmede ofte, men ikke med mennesker barnet kjenner, barnet "har noe med seg" som føles annerledes, barnet snakker på en slags tilgjort måte med et "spesiellt" tonefall, barnet kan også henge seg opp i situasjoner og slå seg vrang, barnet er kontrollerende og dominerende ovenfor voksne og barn. Kan dette barnet ha en form for autisme? Ikke så lett å forklare godt, men tar imot alle svar fra de som har kunnskappå området med stor takk

 

Anonymous poster hash: 392ac...2c3

For det første er det mye mer enn folk tror som er normal variasjon innen personlighet, og ikke nødvendigvis et tegn på avvik.

Det finnes dessuten en rekke andre diagnoser eller lidelser som det du beskriver vil passe på, så autisme burde ikke være det første du tenker på. Autisme er overrepresentert i media og snakkes mye om av fagfolk, men statistisk sett er den svært sjelden i forhold til det meste annet.

 

Mye underlig atferd hos barn kan også skyldes f.eks. traumer og helt andre ting enn en underliggende diagnoser.

 

Anonymous poster hash: 0af65...66e [

/acronym]

Hvilken andre diagnoser tenker du på?

 

Anonymous poster hash: 392ac...2c3

[Anonym bruker]

Ville heller sagt at det er muligens er barn med høy IQ, da gutten du beskriver ligner noe på min sønn.

 

De ser verden på en litt annen måte og kan derfor oppfattes som rare, og det blir gjerne med synlig hos gutter; jenter med høy IQ er som regel flinkere til å spille etter reglene (betyr ikke at de ikke føler seg rare, det vet jeg en del om).

 

Vi lurte faktisk på om han hadde aspergers en stund, så at du lurer er ikke helt på viddene. Men at han fungerer sosialt er et ganske klart tegn til at han ikke er autist.

 

Anonymous poster hash: ae70a...523

Hvordan utartet det seg og kom frem at han hadde høy iq?

 

Anonymous poster hash: 392ac...2c3

[Anonym bruker]

Min datter fikk diagnosen atypisk autisme rett før hun fylte 4, så de utreder så små barn også. Det hun har slitt/sliter mest med, er det sosiale og språket. Syns ikke det du beskriver passer helt til en autismediagnose, men at det kan være "noe", er vel ikke umulig... Det er heller ikke umulig at det er absolutt ingenting som feiler ungen! :-)

Anonymous poster hash: d416d...ecf

[skjotta]

 

Slik jeg ser for meg barnet du beskriver ville ikke tanken på autisme dukket opp med det første.

 

men dette er internett og beskrivelsen er ensidig og flat. Ingen kan si noe om et barn og muligheten for diagnoser uten å se barnet i flere situasjoner, det er derfor man ikke får diagnoser på postordre.

Det skjønner jeg! Men tenker du noe som helst ut ifra det jeg skriver? Helt normalt?

 

Anonymous poster hash: 392ac...2c3

ut fra det du skriver ville jeg ikke tenkt diagnose i det hele tatt, spesielt ikke hos en 4 åring.

 

Synes barnet høres ganske normal ut, men når jeg sier normal tar jeg inn i beregningen at A4 ikke er det eneste normale.

 

barn utagerer og tester grenser. Noen finner trygghet i gjenstander (husker fra jobb en gutt som alltid bar på en pinne og fikk panikk om pinnen forsvant. Litt etterforskning avslørte at barnehagen hadde hatt edderkopper til pynt i forbindelse med halloween og han ble skremt av disse. Han måtte ha pinnen i tilfelle de kom tilbake. Barn har ofte grunner som er vanskelige for oss å se) noen etteraper stemmer og gjentar setninger i søken etter bekreftelse... de er ikke unormale for det.

[Anonym bruker]

Høres ikke ut som det feiler den ungen noen ting. Å knytte seg til leker, bli litt besatt av noe og å må ha bekreftelse er ganske så normalt i den alderen

 

Anonymous poster hash: 2f6a4...187

[Anonym bruker]

 

Ville heller sagt at det er muligens er barn med høy IQ, da gutten du beskriver ligner noe på min sønn.

 

De ser verden på en litt annen måte og kan derfor oppfattes som rare, og det blir gjerne med synlig hos gutter; jenter med høy IQ er som regel flinkere til å spille etter reglene (betyr ikke at de ikke føler seg rare, det vet jeg en del om).

 

Vi lurte faktisk på om han hadde aspergers en stund, så at du lurer er ikke helt på viddene. Men at han fungerer sosialt er et ganske klart tegn til at han ikke er autist.

 

Anonymous poster hash: ae70a...523

Hvordan utartet det seg og kom frem at han hadde høy iq?

 

Anonymous poster hash: 392ac...2c3

Foreløpig er det bare en mistanke, vi venter vi til han er passert 6 år for å ta IQ test for de er upålitelige med mindre barn, ikke minst fordi vi er i utlandet: testene er justert for språk og utdanningssystem, så at han ikke mestrer lokalspråket helt og ikke følger det lokalr programmet kan gi utslag. Vi var i kontakt med en barnepsykolog ifm dødsfall i nærfamilien og hun nevnte det som en sterk mulighet, ut fra hans atferd; både mannen og jeg har høy IQ, så det er kanskje ikke så overraskende, men det betyr også at vi egentlig ikke syntes han var så sær siden han er lik oss. Han er også høysensitiv som meg.

 

I babytiden var han ekstremt våken på dagtid og ville få med seg absolutt alt. Han ville aldri ligge vendt mot oss, men ute så han kunne se. Han var veldig tidlig ute motorisk og kunne holde hodet ved fødselen. Han snakket sent (de er ofte tidlig ute eller sent med språket), men helt rent og uten babyspråk, på to språk; han ventet liksom på å kunne snakke skikkelig før han begynte. En veldig intens baby, selv om han var ganske blid.

 

Nå (5 år) er han ikke en veldig synlig smart gutt som kan lese el., men han har skikkelig leksikon hukommelsen og kan masse om mange temaer; han snakker veldig veslevoksent og har mange veldig voksne spørsmål og bekymringer. I går ved legging hadde vi en lag prat om utviklingslæren og hvorvidt verden vil ta ende en dag eller bare forandre seg. Vi ble enig om det siste. Han får også en del angst f.eks. om døden. Han er kjempe flink med logiske utfordringer og har bedr stedssans enn mange voksne. Autoritet er et problem, for han ta ingenting for gitt. Han forstår ironi. Han sliter med andre barn når de lager uro i en gruppe, derfor likte han seg aldri i bhg og slet plutselig i år når han endte opp i en bråkete gruppe på skolen. MYE fantasi (alt blir rollespill her) og veldig mye følelser. En del annet også som skiller han fra andre barn. Men viktigst er at han blir veldig urolig hvis han ikke blir intellektuelt utfordret, samtidig som han ikke liker å yte (han vet ikke hvordan), og er fryktelig redd for å feile. Vanskelig å takle for en lærer på en vanlig skole.

 

Nå går han på en Montessori skole for begavede barn, lærer 2 språk på toppen av de 2 han kunne fra før og har virkelig blomstret siden vi byttet for et par mndr siden.

 

 

 

Anonymous poster hash: ae70a...523