<3 2G <3 Skrevet 22. juni 2014 #26 Skrevet 22. juni 2014 Jeg hadde ikke valgt en hel uke. Vi har lyst på en langhelg sammen til høsten men jeg klarer ikke tanken på å reise fra han som da vil være over 1,5 år fra torsdag til søndag. Han er trygg og god men ikke begge foreldre borte så lenge nei.
Englenemine Skrevet 22. juni 2014 #27 Skrevet 22. juni 2014 Hadde aldri reist fra 8 mmd gammel baby mer enn en natt.
Anonym bruker Skrevet 22. juni 2014 #28 Skrevet 22. juni 2014 HYSTERI. Ikke rart mange barn blir mammadalter,når foreldre er svake og ikke tar seg ferie.. babyen har godt av og være hos andre. min var borte fra den var 2 uker, var borte i 2 uker både når barnet var 8mnd,13 mnd, 19 mnd og 2 år. og er det tryggeste barnet jeg vet om. bare tull at det gjør noe og reise bort fra det en stund Anonymous poster hash: 58e76...304 Hehe. Sånne foreldre som deg skremmer meg litt..Hvorfor i all verden fikk du egentlig barn i det hele tatt? Din mening er din mening, men framstill den ikke som sannhet. Det du skriver er både feil og kunnskapsløst. Anonymous poster hash: 48aac...960 Kunnskapsløs virkelig? bare fordi jeg tar valg som jeg mener er riktig for mitt barn... er foreldrene som kjenner barnet best,ikke forskere Anonymous poster hash: 58e76...304 Ja, det er kunnskapsløst å mene at det er hysteri å la være å ha barna på overnatting fra de er to uker (!!) gamle, eller reise bort to uker når de knapt rr over halvåret. Det finnes dessverre mange eksempler på at det ikke er alltid at foreldrene er de beste til å ta avgjørelser som er til det beste for barna. Det er svæææært sjeldent og bortimot aldri til det beste for et barn å sove borte fra mor når det er to uker gammelt. At det går bra (?) med ditt barn kan hende stemmer, men jeg vil i så fall si på tross av, heller enn på grunn av, når jeg leser hvor utrolig lange perioder ditt barn blir overlatt til andre. Anonymous poster hash: 48aac...960
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2014 #29 Skrevet 23. juni 2014 Personlig skjønner jeg ikke dette voldsomme behovet for å komme seg fortest og lengst mulig vekk fra ungene sine. Hvis det er så ille å være med ungene sine at man må ta ukeslange ferier fra dem straks de har kommet ut av magen burde man kanskje ikke fått barn i det hele tatt. Da mener jeg det er noe alvirlig galt med morsinstinkt og følelsene for ungen. Anonymous poster hash: b40c7...3c2
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2014 #30 Skrevet 23. juni 2014 Personlig skjønner jeg ikke dette voldsomme behovet for å komme seg fortest og lengst mulig vekk fra ungene sine. Hvis det er så ille å være med ungene sine at man må ta ukeslange ferier fra dem straks de har kommet ut av magen burde man kanskje ikke fått barn i det hele tatt. Da mener jeg det er noe alvirlig galt med morsinstinkt og følelsene for ungen. Anonymous poster hash: b40c7...3c2 Enig! Jeg forstår at det kan oppstå situasjoner der det blir nødvendig, type sykehusopphold og lignende. Men behovet for å plassere bort barna før de en gang er tørr bak ørene vitner for meg om noe mangelfull tilknytning allerede da.. Anonymous poster hash: 48aac...960
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2014 #31 Skrevet 23. juni 2014 Jeg tenker at det er problemer med tilknytningen allerede hvis man synes det er greit å dra fra babyen sin så lenge. En natt er maks av hva jeg ville gjort før barnet er godt over året. Mammadalting er naturlig og sunt. Jeg skulle ønske flere tenkte gjennom at babyer følger naturlige instinkter. De forstår ikke at mamma og pappa kommer tilbake. De sørger (tror instinktivt at mor er død) og starter tilknytningsprossessen med en ny omsorgsperson. Og for mange går det sikkert fint, men hva med den tiden foreldrene er borte og barnet er stresset/lei seg? Er det greit fordi det gikk jo fint til slutt? Et kutt slutter jo å gjøre vondt ettersom det gror, men man forsøker jo å unngå kutt likevel... Mine foreldre "herdet" meg og følte seg kjempevellykket fordi jeg ikke klenget eller var så tilknyttet. De "trente" meg opp med å sende meg på overnatting her og der. Og skryter av det. Jeg har tilknytningsforstyrrelser i dag. Jeg ble oppfattet som en velfungerende unge frem til sent i tenårene. Og spør du mine foreldre så ser ikke (evt vil ikke se)de at jeg har problemer. Jeg tror ikke foreldre med barn som er skadet av tilknytningsforstyrrelser nødvendigvis ser det selv... Anonymous poster hash: 51862...342
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2014 #32 Skrevet 23. juni 2014 Du vet at tilknytningsperioden er størst nå mellom 7-15 mnd? Så skal du dra en uke? Huff.. Aldri hatt behov for å være borte så lenge fra mine barn. Mulig jeg er litt hønete, men jeg synes 4 dager i London var nok og da var pappaen med to av barna og den siste i magen min... Anonymous poster hash: 5e598...0d7
Englenemine Skrevet 23. juni 2014 #33 Skrevet 23. juni 2014 Personlig skjønner jeg ikke dette voldsomme behovet for å komme seg fortest og lengst mulig vekk fra ungene sine. Hvis det er så ille å være med ungene sine at man må ta ukeslange ferier fra dem straks de har kommet ut av magen burde man kanskje ikke fått barn i det hele tatt. Da mener jeg det er noe alvirlig galt med morsinstinkt og følelsene for ungen. Enig! Anonymous poster hash: b40c7...3c2
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2014 #34 Skrevet 23. juni 2014 Jeg er blant de som ikke synes det er ille å la barnet vere hos besteforeldre for å ta en ferie. Men jeg vilke ikke tatt mer enn en langweekend. Jeg forstår ikke at man ikke i større grad kan respektere andres valg. At noen ikke ønsker å være borte fra barnet sitt er greit for meg, og jeg respekterer deres valg. Hvorfor ikke respektere at andre føler annerledes. Å påstå at man ikke har morsinnstinkt eller ikke burde hatt barn bare fordi man ikke er med barnet sitt 24 t i døgnet er ganske respektløst. Anonymous poster hash: bd0a7...8c3
LillaGorilla♥♥ Skrevet 23. juni 2014 #35 Skrevet 23. juni 2014 Det er et ganske stort spenn fra å "ikke være med barnet sitt 24 t i døgnet" og det å reise fra dem i dager og uker, så det er sagt.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2014 #36 Skrevet 23. juni 2014 Jeg reiste en uke med venninner da sønnen min var nesten 9 mnd. Det gikk helt fint og han var med pappaen sin. Kjenn på det selv Anonymous poster hash: 10b28...ea3
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2014 #37 Skrevet 23. juni 2014 Jeg tenker at det er problemer med tilknytningen allerede hvis man synes det er greit å dra fra babyen sin så lenge. En natt er maks av hva jeg ville gjort før barnet er godt over året. Mammadalting er naturlig og sunt. Jeg skulle ønske flere tenkte gjennom at babyer følger naturlige instinkter. De forstår ikke at mamma og pappa kommer tilbake. De sørger (tror instinktivt at mor er død) og starter tilknytningsprossessen med en ny omsorgsperson. Og for mange går det sikkert fint, men hva med den tiden foreldrene er borte og barnet er stresset/lei seg? Er det greit fordi det gikk jo fint til slutt? Et kutt slutter jo å gjøre vondt ettersom det gror, men man forsøker jo å unngå kutt likevel... Mine foreldre "herdet" meg og følte seg kjempevellykket fordi jeg ikke klenget eller var så tilknyttet. De "trente" meg opp med å sende meg på overnatting her og der. Og skryter av det. Jeg har tilknytningsforstyrrelser i dag. Jeg ble oppfattet som en velfungerende unge frem til sent i tenårene. Og spør du mine foreldre så ser ikke (evt vil ikke se)de at jeg har problemer. Jeg tror ikke foreldre med barn som er skadet av tilknytningsforstyrrelser nødvendigvis ser det selv... Anonymous poster hash: 51862...342 Så leit og vondt å lese om din situasjon. Kan du si noe om hvordan det har artet seg for deg? Hva slags problemer har du/har hatt? Har du det bedre nå? Eventuelt hvorfor? Hvordan preger dette deg som mamma, hvis du har barn? Sender gode tanker din vei:) Anonymous poster hash: 8cf28...ccd
anel84 Skrevet 23. juni 2014 #38 Skrevet 23. juni 2014 Kjør på! Er hun godt kjent med farmor ser jeg ikke noe problem i det.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2014 #39 Skrevet 23. juni 2014 Totalt uforsvarlig. Anonymous poster hash: 9b07d...771
Urwa Skrevet 23. juni 2014 #40 Skrevet 23. juni 2014 Min baby hadde sikkert klart seg fint en uke hos besta,men jeg som mor hadde ikke klart å være så lenge borte fra babyen min❤️
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2014 #41 Skrevet 23. juni 2014 Jeg tenker at det er problemer med tilknytningen allerede hvis man synes det er greit å dra fra babyen sin så lenge. En natt er maks av hva jeg ville gjort før barnet er godt over året. Mammadalting er naturlig og sunt. Jeg skulle ønske flere tenkte gjennom at babyer følger naturlige instinkter. De forstår ikke at mamma og pappa kommer tilbake. De sørger (tror instinktivt at mor er død) og starter tilknytningsprossessen med en ny omsorgsperson. Og for mange går det sikkert fint, men hva med den tiden foreldrene er borte og barnet er stresset/lei seg? Er det greit fordi det gikk jo fint til slutt? Et kutt slutter jo å gjøre vondt ettersom det gror, men man forsøker jo å unngå kutt likevel... Mine foreldre "herdet" meg og følte seg kjempevellykket fordi jeg ikke klenget eller var så tilknyttet. De "trente" meg opp med å sende meg på overnatting her og der. Og skryter av det. Jeg har tilknytningsforstyrrelser i dag. Jeg ble oppfattet som en velfungerende unge frem til sent i tenårene. Og spør du mine foreldre så ser ikke (evt vil ikke se)de at jeg har problemer. Jeg tror ikke foreldre med barn som er skadet av tilknytningsforstyrrelser nødvendigvis ser det selv... Anonymous poster hash: 51862...342 Så leit og vondt å lese om din situasjon. Kan du si noe om hvordan det har artet seg for deg? Hva slags problemer har du/har hatt? Har du det bedre nå? Eventuelt hvorfor? Hvordan preger dette deg som mamma, hvis du har barn? Sender gode tanker din vei:) Anonymous poster hash: 8cf28...ccd Jeg har det bra i dag. Jeg har hatt år med depresjoner, Vanskelig for å ha normale forhold (har hatt mange kjærester). jeg har rett og slett rotet mye med både forhold , jobb og studier. Jeg er en veldig engasjert og kjærlig mamma og jeg tror barna mine har det (veldig) godt. Det var først etter jeg fikk barn at jeg fant ro. Psykologhjelp i flere omganger har hjulpet meg til nye måter å tenke på. Jeg har vært så heldig å finne en fantastisk mann! Det er viktig å huske at mine foreldre gjorde (og gjør) det de trodde var riktig. De bør fortalt at barn tåler alt og det var nok mange som vokste opp med liknende oppdragelse. Noen barn er sartere enn andre, ofte er det også de som skjuler det. Av meg og mine søsken er det to av oss som fikk problemer og to som tilsynelatende ikke fikk det. Med det sagt så er det ikke slik at jeg tror at en baby nødvendigvis tar skade av å overnatte hos en godt kjent bestemor av og til. Det finnes ganske gode retningslinjer på dette med å bære borte fra barna. Ikke mer enn et døgn første leveår, så to andre leveår osv. Dette er jo retningslinjer og barn er ulike. En uke for barn under 12mnd er altfor lenge uansett synes jeg. Anonymous poster hash: 51862...342
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2014 #42 Skrevet 23. juni 2014 Aldri!! Såklart er det hektisk å ha barn, men vips er de store! Sønnen min er 13 mnd, og jeg grøsser av tanken på å ha han borte i 24 timer engang! Anonymous poster hash: 07382...391
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå