Gå til innhold

Hvordan fortelle barna at mamma er død?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Så trist med din mamma. Jeg er stum av beundring over hva du har klart og fortsatt klarer. 💙💙💙

 

Anonymous poster hash: f47c5...77a

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Nå har jeg lest gjennom den gamle tråden (og grått igjen) og skjønner at du selvsagt er lei deg for at moren din valgte å ta sitt eget liv. Men jeg vil oppfordre deg til å lese det du selv skriver, og da spesielt i tiden etter nyttår. Der skriver du selv hvor lykkelig du er for at du gjorde det du gjorde. Kanskje det får deg til å innse at du har gjort det riktige for deg selv og dine søsken? For det har du!

 

Du er inne i en sorgprosess nå og det er da helt naturlig at du stiller spørsmålstegn med så mangt. Jeg håper at du etter en liten tid kan gi slipp på skyld og innse at din mor var syk. Hun ønsket ikke hjelp, selv om hun fikk hadde mulighet til å ta tak i livet sitt når "fasaden" sprakk og hun (forhåpentligvis) innså at hun hadde et problem. .

 

Jeg er sikker på at når du oppdaterer oss om livet til deg og dine søsken om et års tid, så har den verste sorgen gitt seg. Du slipper å konstant bekymre deg for hvordan din mamma har det og du kan innse at du har handlet helt riktig for din lille familie som nå er igjen.

 

Masse klemmer til deg. :hug:

Skrevet

Uff, for en byrde! Jeg kan skjønne at tanken "tenk hvis..." og "tenk hvis ikke..." melder seg nå i fullt monn. Men tenk den andre tanken - tenk hvis søstrene dine fortsatt bodde sammen med moren din. Tenk hvis de igjen og igjen og igjen skulle oppleve at hun ikke klarte å ta seg av dem. Tenk hvis de ble skadet av dette på en måte som du har klart å unngå. Tenk hvis hun ble så dårlig mens de bodde sammen med henne at de hadde opplevd å finne henne død.

 

Det beste alternativet hadde selvfølgelig vært hvis hun våknet opp fra gjørma da jentene ble flyttet fra henne, hvis noen hadde nådd frem til henne og fått henne til å ta imot hjelp, komme seg ut av rusen og begynne å være en mor igjen. Dessverre var hun ikke frisk nok eller sterk nok til å ta det valget. Hun valgte selv å synes synd på seg selv, være sint og kjøre sin egen tilværelse enda lenger ned. Eller psyken hennes valgte det for henne.

 

Søstrene dine er jo veldig heldige som har deg, som har en storesøster sterk nok til å være mamma for sin egen mamma og for dem samtidig, som er raus nok selv nå til å se mammas sterke sider og å ønske å skape gode minner rundt henne. Det er ikke mindre enn veldig imponerende! Jeg håper dere blir tilbudt hjelp alle tre og at den blir bra for dere.

Skrevet

Kjære deg, sitter her med tårevåte øyne og vet ikke helt hva jeg skal si. Det du har vært igjennom den siste tiden viser bare hvor sterk du er. Søstrene dine er mer enn heldig som har deg, det har du virkelig bevist. En slik stå-på-vilje og mot som du har, er rett og slett beundringsverdig. 
Du må ikke tro at det er din feil det som har skjedd. Moren din hadde det nok ikke godt, og man er bra syk når man tar et slikt valg. Mange er veldig deprimert og ser ikke noen annen utvei, og dette har du ingenting med. 

Ang dine søstre så har du nok pratet en del om døden. Men du vil enda få mange spørsmål fremover. Jeg vil anbefale deg noen bøker som vi kjøpte til vår jente da vi mistet tvillinger rett etter fødsel.

 
- Lillesøster og Mimmi: Klok, varm og viktig bok om mamma og Lillesøster som snakker sammen om livet og døden Må alle dø? spør Lillesøster. Og kan man leke når man er død? Hun og mamma er på vei for plante blomster på Mimmis grav. Mimmi var gammel og syk da hun døde, men ikke alle som dør er det, og hva med mamma og pappa? Lillesøster spør og undrer seg, og heldigvis har mamma svar som hjelper

 

- Farvel Rune: 

 

 Vi følger Sara som opplever at vennen Rune dør. Vi får en fin skildring av begravelsen og ritualer rundt den, samt Saras spørsmål rundt døden og hennes savn og fortvilelse over at vennen dør. Bygger på et kristent livssyn. 

 

- Min søster er en engel: 

Søsteren til Ulf døde i mammas mage før han ble født. Hun er blitt en snill og morsom engel som Ulf er sammen med hver dag. Han synes hun er den beste søsteren som finnes. 

 

- Det var ikke min skyld:

Handlingen starter med at Ellen og Nina går langs veien. Ellen har fått en 5-krone som hun kaster opp i lufta. Nina gir den et puff, Ellen springer etter den ut på veien, en lastebil kommer og Ellen blir påkjørt. Nina får sjokk, springer til skogs, og der finner broren henne helt utmatta. Vel hjemme vil ingen snakke om det som hendte. 

Husker ikke så godt hva de handlet om, så måtte jukse litt. Men kanskje dere kan ta en tur på et biblotek, dette er bare et lite utvalg. Det finnes mange ulike bøker som tar opp temaet død på forskjellige måter. For oss har det vært ei hjelp, bare ett par dager etterpå gikk vi til innkjøp av disse bøkene. Det gjorde at jenta viste hva vi hadde i vente med begravelse, kirkegård og fikk se bilder av hva som ville skje. Og ikke minst et det er normalt å bli lei seg og gråte. Og at vi foreldre også kan gråte, og ikke bare barna.

Sorg er noe vi alle opplever forskjellig. Jenta vår er nå 5 år, og hun har en unik evne til å takle dette på. Når hun ser stjerner vinker hun til himmelen og sier at tvillingene må passe på oss. Vi har ett bilde på stuen, og rett så det er henter hun bildet og setter sammen med seg når hun leker, spiser eller ser på tv. Hun prater til dem, og selv om vi aldri fikk de med oss hjem, passer hun alltid på at de er med. Minner på at vi må ikke glemme XXX og XXX når vi skal noe.  Det er hennes måte å være sammen med dem. 

Sender over en stor og varm klem <3 
Husk å ta vare på deg selv!



Anonymous poster hash: 94aee...58f
Skrevet

Sender gode tanker til deg i kveld <3 Jeg er full av beundring av hva du har klart og fortsatt klarer!

Skrevet

Hei kjære kjære deg.

 

Først må jeg bare si, for ei fantastisk flott jente du er! jeg ble, som sikkert alle andre som har lest dine innlegg ,veldig rørt over historien din. Søstrene dine er så heldige som har deg!

 

jeg jobber som barne-og ungdompspsykiater og ser du har fått mange gode, vise svar her. Jeg tror søstrene dine får det de trenger så jeg tenker mest på deg jeg, håper og ønsker at du har et godt nettverk som avlaster deg og noen du kan snakke med om dette, det trenger du helt sikkert.

 

Og du, lykke lykke til videre i livet for deg og søstrene dine, du virker som ei klok, omsorgsfull og veldig god jente, jeg kjenner jeg blir stolt av deg selv om jeg aldri en gang har truffet deg og din lille familie!

 

mange gode klemmer fra meg og min familie på sunnmøre

 



Anonymous poster hash: db8f8...235
Skrevet

Så flink og sterk du er!

Har ikke ord for det du har gått gjennom og det du går gjennom nå.

Forferdelig trist at sånne ting skjer.

Du har stilt opp for søstrene dine og de er så heldige som har deg.

Du virker som en trygg og god storesøster.

Håper du får litt hjelp med jentene ,så du kan få litt luft av og til.

 

Tenner et lys for mamman din i kveld <3

Skrevet

Spesielt at du har fått tlf om at din mor er død. Det er ikke lov å formidle slik uventet informasjon over tlf, så rart at presten ikke kom på døra. Eventuelt politi. En av mange grunner til at det gjøres slik, er at man ikke skal sitte igjen med tusen spørsmål, pluss hjelp til å vite hvordan fortelle til barn osv. Så helt ærlig, tror jeg dette er oppdiktet.

 

Anonymous poster hash: 3fdfc...522

 

Virker ikke som om du helt vet hva du snakker om. Jeg fikk beskjed over telefon at pappa var død. Så ikke snurten av verken prest eller politi. Noen venner av meg som jeg var sammen med da ringte legevakt for at jeg skulle få beroligende. Null støtteapparat fra det offentlige. 

Skrevet (endret)

Leste tråden din frå i haust no. Vil berre seie eg synes du er utrulig tøff som klarer å stå i noko sånt i ung alder. Du gjer ein kjempeinnsats. Og eg vil gjerne gjenta det eg sa i helga, det er ingen som har skuld i dødsfallet, det er ein konsekvens av alvorlig sjukdom.

 

Lukke til vidare til deg og søstrene dine. Håpar de får den støtta de treng framover både frå hjelpeapparatet og nettverket dykkar.

Endret av ★
  • 1 år senere...
Skrevet

Datt plutselig over dette innlegget når jeg googlet. Har tenkt på dere med jevne mellomrom, og lurt på hvordan det står til?

 

❤️

 

Anonymous poster hash: 94aee...58f

  • 1 år senere...
Skrevet

Datt plutselig over dette innlegget når jeg googlet. Har tenkt på dere med jevne mellomrom, og lurt på hvordan det står til?

 

❤️

 

Anonymous poster hash: 94aee...58f

 

Ser det er en god stund siden du skrev dette. Vet ikke om det er av interesse med oppdatering, men kan skrive litt kort likevel.

 

For det første må jeg bare få si tusen hjertelig takk til alle som tok seg tid til å hjelpe oss på veien. Den støtten og de ordene dere skrev til meg betydde mye mer enn noen av dere kan forestille seg. Jeg var lita og sto alene i en alt for tøff og vanskelig situasjon. Jeg var ufattelig redd og usikker på hele situasjonen vår. De rådene dere ga meg den gang, har berget søstrene mine fra å oppleve  en stor del av barndommen og kommende ungdomsår med vold, redsel og trusler. 

 

Jeg er virkelig evig takknemlig for at dere var så "strenge" mot meg den gang, ord kan ikke beskrive hvilken lettelse og glede jeg sitter igjen med nå. Og ikke minst ro og trygghet. 

 

Er lenge siden jeg skrev innleggene her, så forventer ikke at dere skal huske noe. 

 

Vi har hatt noen tøffe år med mange store omveltninger i livet. Jeg og jentene bor fremdeles sammen, og dem er virkelig vokst til. Mye har skjedd, minste skal begynne på skolen i år og jeg har tatt opp en del fag på vgs for å forbedre karakterene mine. I år har jeg endelig klart å nå en milepæl med å få skoleplass på høyskole. Vi har flyttet til en litt større by for at jeg skal få mulighet til å ta en utdannelse. Blir spennende å se hvordan eldste takler det å begynne på en ny skole, heldigvis gleder hun seg :)

 

Jeg har i ettertid av alt dette hatt jevnlige timer hos psykolog og eldste har fått oppfølging fra helsesøster på skolen. Dette har fungert fint for oss. Vi har fått ufattelig god hjelp, og i vårt tilfelle har systemet fungert. Litt småkluss har det vært, men det er ikke noe jeg har brukt energien på å henge meg opp i i etterkant. 

 

Mammas bortgang har gjort mye med meg. Jeg har hatt mye sinne i ettertid, men jeg har også skjønt litt mer i ettertid hvorfor hun har tatt de valgene hun har tatt. Ikke at det har vært greit å gjøre det hun gjorde mot oss, men jeg har klart å innfinne meg med at det var hennes valg. Hun fikk flere sjanser og tilbud om hjelp, men hun valgte å ikke benytte seg av det. Jeg har tilgitt for det, og jeg er glad jeg fikk den mammaen jeg fikk. Hun har ihvertfall gitt meg de to beste søstrene i hele verden, som jeg ikke hadde klart meg uten.

 

Tross mye motgang har vi det godt nå. Mye liv i heimen, men jeg koser meg. Jeg har funnet mer roen :)

 

Hi

Skrevet

Ser det er en god stund siden du skrev dette. Vet ikke om det er av interesse med oppdatering, men kan skrive litt kort likevel.

 

For det første må jeg bare få si tusen hjertelig takk til alle som tok seg tid til å hjelpe oss på veien. Den støtten og de ordene dere skrev til meg betydde mye mer enn noen av dere kan forestille seg. Jeg var lita og sto alene i en alt for tøff og vanskelig situasjon. Jeg var ufattelig redd og usikker på hele situasjonen vår. De rådene dere ga meg den gang, har berget søstrene mine fra å oppleve en stor del av barndommen og kommende ungdomsår med vold, redsel og trusler.

 

Jeg er virkelig evig takknemlig for at dere var så "strenge" mot meg den gang, ord kan ikke beskrive hvilken lettelse og glede jeg sitter igjen med nå. Og ikke minst ro og trygghet.

 

Er lenge siden jeg skrev innleggene her, så forventer ikke at dere skal huske noe.

 

Vi har hatt noen tøffe år med mange store omveltninger i livet. Jeg og jentene bor fremdeles sammen, og dem er virkelig vokst til. Mye har skjedd, minste skal begynne på skolen i år og jeg har tatt opp en del fag på vgs for å forbedre karakterene mine. I år har jeg endelig klart å nå en milepæl med å få skoleplass på høyskole. Vi har flyttet til en litt større by for at jeg skal få mulighet til å ta en utdannelse. Blir spennende å se hvordan eldste takler det å begynne på en ny skole, heldigvis gleder hun seg :)

 

Jeg har i ettertid av alt dette hatt jevnlige timer hos psykolog og eldste har fått oppfølging fra helsesøster på skolen. Dette har fungert fint for oss. Vi har fått ufattelig god hjelp, og i vårt tilfelle har systemet fungert. Litt småkluss har det vært, men det er ikke noe jeg har brukt energien på å henge meg opp i i etterkant.

 

Mammas bortgang har gjort mye med meg. Jeg har hatt mye sinne i ettertid, men jeg har også skjønt litt mer i ettertid hvorfor hun har tatt de valgene hun har tatt. Ikke at det har vært greit å gjøre det hun gjorde mot oss, men jeg har klart å innfinne meg med at det var hennes valg. Hun fikk flere sjanser og tilbud om hjelp, men hun valgte å ikke benytte seg av det. Jeg har tilgitt for det, og jeg er glad jeg fikk den mammaen jeg fikk. Hun har ihvertfall gitt meg de to beste søstrene i hele verden, som jeg ikke hadde klart meg uten.

 

Tross mye motgang har vi det godt nå. Mye liv i heimen, men jeg koser meg. Jeg har funnet mer roen :)

 

Hi

Kjære, kjære du.

Jeg husker veldig godt innlegget ditt. Så flott at du oppdaterer, da vi nok er mange som har tenkt på deg.

 

Jeg ville bare si at du har gjort en enorm jobb, og at du bør være så stolt av deg selv!

Håper at fortsettelsen blir minst like bra. Lykke til med alt. Kos dere med hverandre ❤️

 

Anonymous poster hash: 74ce5...5b1

Skrevet

For en fantastisk storesøster du er❤️

 

Anonymous poster hash: 4c4f1...8ad

Skrevet

Du er fantastisk 😊 Heier på deg. Lykke til på skolen. Dine søstre er virkelig heldig som har deg 🌞

 

Anonymous poster hash: 2c02d...63b

Skrevet

Takk for at du oppdaterer, HI.

 

Jeg er virkelig imponert over hva du greier!

 

Masse lykke til videre! <3



Anonymous poster hash: c8d96...543
Skrevet

Spesielt at du har fått tlf om at din mor er død. Det er ikke lov å formidle slik uventet informasjon over tlf, så rart at presten ikke kom på døra. Eventuelt politi. En av mange grunner til at det gjøres slik, er at man ikke skal sitte igjen med tusen spørsmål, pluss hjelp til å vite hvordan fortelle til barn osv. Så helt ærlig, tror jeg dette er oppdiktet.

 

Anonymous poster hash: 3fdfc...522

Ditt uspiselige nek! Skam deg, ditt drittmenneske!

 

Anonymous poster hash: c8a0e...4de

Skrevet

Husker veldig godt tråden din, og tenkte sist på deg for få dager siden. Har stadig lurt på hvordan det står til med dere, for historien din har virkelig satt spor. 

Ble glad da jeg leste oppdateringen din nå, du har all grunn til å være stolt av deg selv for alt du har stått i og for. Det er ingen tvil om at småsøstrene dine er heldige som har fått en så sterk og reflektert storesøster som deg :)

 

Ønsker dere alt godt og masse lykke til i tiden fremover. Husk å ta vare på deg selv også <3

Skrevet

Varme klemmer til deg!

Du er en fantastisk storesøster for jentene og du er utrolig sterk og flink. Ikke glem det! 💜

Skrevet

Har lest begge trådene for første gang. Tar av meg hatten for deg, hi! Du er en helt❤️ Lykke til med studier, skolebytte og skolestart🤗

 

Anonymous poster hash: fe451...c08

Skrevet

Det var fantastisk å lese hvodan det har gått med deg og jentene HI. :)

 

Husker godt begge trådene dine, og jeg er mektig imponert over alt du har fått til. Du er virkelig et godt menneske, og sjelden har jeg hørt om/møtt noen med mer empati og omsorg for andre enn deg.

 

Lykke til videre, og husk å være stolt over deg selv og alt du har fått til! :)

Skrevet

Sterk historie <3 Du fremstår som sterk og flott. Søstrene dine er heldig som har deg. Det er så fint at det går så bra med dere nå, og jeg håper av hele mitt hjerte at fremtiden vil bringe dere lykke. Det fortjener dere!

 

Anonymous poster hash: 6696e...a59

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...