Advarsel! Fornøyd med livet-innlegg...

[Anonym bruker]

Jeg leser så øyet er stort og vått her inne, og jeg må bare gi uttrykk for hvor glad jeg er for det livet jeg har.

Her er det mange triste skjebner, mange rare greier og noen stakkars, mindre intelligente.

 

Jeg synes oppriktig synd på de som sliter, har kjipe xer osv, og kjenner på hvor heldig man er som har friske barn, en støttende familie/svigerfamilie uten krangel, grei økonomi og en mann som alltid stiller opp og som elsker meg og barna!

Det burde være hverdagen for alle her, og ikke minst for alle barna i bakgrunnen her.

 

Bare en liten tankelufting og takksigelse for det jeg har <3

 

Peace & love

 

Anonymous poster hash: a466a...871

[Gjest Antarctica]

"Det gäller att jämföra!" som gutten sier, i filmen "Mitt liv som hund"...

[Dama på bygda]

Jeg er som HI. Ikke perfekt, men godt jeg elsker livet mitt:) Har grei økonomi vi har jobbet hardt for selv, har hund, nettop kjøpt et gammelt hus, to nydelige (tette) barn som får meg til å rive av meg håret innimellom (trass-alderen startet tidligere enn jeg hadde ventet), en mann som lever og ånder for meg og ikke minst barna våre, en aktiv og herlig hund som legger igjen en mengde sand tilsvarende en sandkasse når han sover i senga og ikke minst herlig svigerfamilie.

 

Min far stakk da jeg og mine søsken var 19, 16, 14 og 8. Han reiste over natta, sendte sms til min mor ser han skrev han hadde funnet seg egen leilighet. Hun satt igjen med tre barn (eldste hadde akkurat flyttet ut) og alle regninger. Dvs alt betaling til strøm, telefon, huslån, bil, barnehager, mat og alt det der. Ikke så lett å kutte utgifter samme mnd han flyttet ut, da regningene allerede er kommet i posten. Vi slet den perioden. Han har alltid vært mye ute av huset, men å forlate familien sin på den måten.

 

Samme med min mann. Har møtt sin far to ganger, ingen interesse fra far om kontakt. Men han har en fantastisk stefar som jeg omtaler som bestefar og svigerfar. Dette er bare en helt utrolig mann, så min samboer har hatt et godt forbilde.

 

Svogeren min (bror til min mann) har vært i STORE konflikter med eksen. Meget turbulent forhold der naboer har flere ganger ringt politi pga husbråk. Og jeg har vært vitne til flere krangler, og eksen er virkelig ikke helt god. Hun starter alle krangler jeg har sett og virkelig KLIKKER! De var gjennom heftig rettsak før dattera var fylt 1,5 år. Han er en fantastisk far, så min svigermor har gitt sønnene en god oppdragelse. Slike situasjoner er bare trist og fælt for de fleste involverte, spesielt barna som kommer mellom foreldre. Jeg skal gjøre alt i min makt for å ta vare på det jeg har. Jeg kan ikke bestemme hva min mann plutselig kan gjøre, men per dags dato nyter vi livet. Skulle vi bli en v dem som skiller lag vil jeg ha i bakhodet alle skjebner jeg kjenner til, der det er tydelig at barna blir preget og merket av det.

 

Ta vare på det dere har, selv om skilsmisse ofte er beste løsning. Ikke finne seg i alt, men fokus på barna!

 

Oj dette ble visst langt gitt:)