Stress eller angst...eller hva faen...?

[Anonym bruker]

Ser ut som ekteskapet mitt er over og egentlig burde jeg kjenne lettelse og lykke. Har hatt det turbulent i flere år, og et brudd vil være det beste for både meg og ungene.

Hvordan det skal bli å overlate dem til en utålmodig og oppfarende pappa er uvisst. Og hvordan vi i det hele tatt skal bli enige..?

 

Jeg går med hjertebank og får ikke sove.

Aner ikke hva som skjer over helga. Vi eier huset sammen så han kan vel ikke kaste meg ut?

Men hvordan blir det å bo under samme tak til jeg finner et sted å bo? Jeg har ikke sjans å beholde huset, men vet han kommer til å forsøke.

 

tror ikke han har råd etter å ha betalt meg ut...

Hvor lang ventetid er det på mekling på familievernkontoret? Det er jo også noe vi må gjennom.

 

Huff. Det som skulle føles så godt er bare forvirrende og trist.

 

Anonymous poster hash: d8bb0...c8d

[Anonym bruker]

Ingen trøst her, forstår jeg ;-)

 

Anonymous poster hash: d8bb0...c8d

[Anonym bruker]

Ikke rart du er stresset i en sånn situasjon! Men det kommer til å gå over Hold ut! Det ordner seg

Anonymous poster hash: 2aea0...870

[Anonym bruker]

Har ikke sett tråden din tidligere. Vil tro det er mange som er opptatt på lørdagskvelden.

 

Så lenge dere eier huset sammen så kan han ikke kaste deg ut.

 

Har dere avtalt time til familievernkontoret? Der må du legge frem alt om hvordan han har vært og er, samt dele dine bekymringer over at han er så utålmodig og oppfarende.

Håper meklingen går bra. Er du den samme hvor mannen kom hjem og sa han hadde funnet en annen - han som i utgangspunktet ikke ville ha noe med barna sine å gjøre hvis du gikk fra ham, han som hadde vært utro?

 

I så fall så er det til ditt og barnas beste at du blir fri fra ham.

 

Siden det er så store verdier inne i bildet som et hus, så ville jeg trolig ha skaffet meg en advokat slik at du er sikker på at du ikke mister noe du egentlig har rett på.

 

Ventetid på mekling mener jeg å ha hørt varierer fra kommune til kommune, så det får du nok høre når du kontakter dem over helgen.

 

Bestill deg gjerne en legetime slik at legen vet hva som foregår i livet ditt nå, at du har det vanskelig og at du ikke får sove pga alle bekymringene.

 

Jeg tror du får det "lettere" når du har fått en dato for mekling, når du ev har skaffet deg en advokat, når separasjonspapirene er levert inn osv. Da har du gått over i fasen hvor du må handle, hvor du må gjøre.

Be om at huset blir avgjort så fort som mulig slik at du vet om du har mulighet til å kjøpe deg noe selv, eller om du må leie. Så fort du vet, går du ut og begynner å se deg om etter sted å bo.

 

Om dere sover på samme soverom nå, så se om du kan finne en annen løsning, for det å sove sammen med en mann du egentlig ikke er i et forhold til lenger, det hjelper ikke på søvnen.

Har du kanskje familie du kan ta inn hos noen dager?

 

Du skriver at det som skulle bli godt nå bare er forvirrende og trist. Det er helt naturlig reaksjon du har. Du får en sorgreaksjon på at det du en gang trodde skulle vare nå er slutt. Det var liksom ikke slik det skulle gå. Da er det lov å føle seg trist og forvirret - selv om man vet at det er det riktige som nå skjer.

Aksepter følelsene dine, men ikke synk ned i dem.

 

Du kommer gjennom dette. Når du har fått ditt eget sted å bo og det meste praktiske er gjort, da kommer du til å finne ro etter hvert. Du vil sakte, men sikkert begynne å finne tilbake til gleden i livet, du vil begynne å se fremover. Livet har så mye å by på for deg!

 

Selv om skillsmissen sikkert ikke blir enkel for barna, så høres det ut som om det likevel er for det beste. Det er ikke noe godt å leve i et hjem hvor mamma og pappa stadig krangler, hvor pappa er oppfarende og utålmodig.

Da er det bedre å ha mer stabilitet, forutsigbarhet og ro hos mamma det meste av tiden.

 

Du og barna kommer gjennom dette, og dere kommer til å skape dere et godt liv.

 

For din egen del - finn noen som kan støtte deg, det kan være lege, familie, venner, kolleger.

Du trenger noen du kan prate med fremover når det er tungt - og du trenger noen som du kan smile og le sammen med.

 

Masse lykke til fremover!

Anonymous poster hash: 8319c...ae7

[Anonym bruker]

Jeg tenker sorg, og det er helt naturlig selvom du vil få det bedre og vet det. Lykke til

Anonymous poster hash: ff98e...d52