Han sier han er glad i meg..

[Anonym bruker]

Jeg har gått i en felle jeg ikke trodde jeg skulle gå i. Og det er å innlede et forhold til en opptatt mann..

 

Vi har vært av og på i et år nå og vi kommer ikke videre. Han er i et av-og-på forhold til samboeren og jeg har bedt han mange ganger om å velge. De har det ikke bra sammen og han sier han fortsetter pga barnet, hun er glad i han.

 

Det kan gå en måned uten at vi snakker sammen, men vi klarer ikke å la være å ta kontakt, og jeg syns det er vanskelig. Jeg vil ikke være med på dette og det vet han, men jeg er blitt glad i han.

 

Samboeren vet at han holder på en annen, men hun vet ikke hvem det er. Vi er ganske åpne på den måten at vi går ut på byn sammen, er på fester med hans venner, jeg har vært med på hans jobbfest og "alle" vet om oss, og alle syns vi passer så godt sammen. Alle er forøvrig enig i at han bør gå fra damen da de ikke er noe glad sammen, det er mye krangling og drama og de virker å like meg. Jeg har visst god innflytelse på han..

 

For noen dager siden når vi igjen diskuterte dette sendte han en melding der han kalte meg en grineunge(med et blinkefjes) Og så skrev han at han var glad i meg også..Jeg har jo aldri sagt til han at jeg er glad i han, men det er vel ingen hemmelighet..

 

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget egentlig, jeg måtte bare tømme hodet en plass.

 

 

Anonymous poster hash: 95c2f...fa9

[Anonym bruker]

Så lenge du lar han få lov til å holde på slik som dette, har han ingen grunn til å gjøre noe mer utav situasjonen. Han har både familien og deg - what's not to like - fra hans ståsted. Han trenger ikke engang gjemme deg bort.

 

Du må sette foten ned, både for din egen del og fordi familien hans ikke fortjener å bli ført bak lyset slik. Sånn dere har det nå, gavner ingen. Du kaster bort tiden din, samboeren hans får kastet bort sin tid.

Barnet blir lurt.

 

Han er en egoist som setter sin egen tilfredsstillelse høyest. Han får pose og sekk.

 

Neste trekk blir opp til deg - du ser det?

 

 

Anonymous poster hash: 4a764...088

[Anonym bruker]

 

Så lenge du lar han få lov til å holde på slik som dette, har han ingen grunn til å gjøre noe mer utav situasjonen. Han har både familien og deg - what's not to like - fra hans ståsted. Han trenger ikke engang gjemme deg bort.

 

Du må sette foten ned, både for din egen del og fordi familien hans ikke fortjener å bli ført bak lyset slik. Sånn dere har det nå, gavner ingen. Du kaster bort tiden din, samboeren hans får kastet bort sin tid.

Barnet blir lurt.

 

Han er en egoist som setter sin egen tilfredsstillelse høyest. Han får pose og sekk.

 

Neste trekk blir opp til deg - du ser det?

 

 

 

Anonymous poster hash: 4a764...088

 

Ja, jeg vet at det er opp til meg.. Det er bare vanskelig å gjøre det som er rett. En annen ting er jo at jeg vet at jeg ikke kan stole på han om vi skulle blitt et par offisielt. Jeg vil jo egentlig ikke ha han..

 

Hvorfor er jeg så dum egentlig? Jeg er over 30, men har bare vært ordentlig forelsket en gang før, hvorfor forelsker jeg meg i noe slikt som dette? Jeg er jo vanligvis ganske oppegående..

 

Anonymous poster hash: 95c2f...fa9

[Anonym bruker]

Huff, det må jo være litt pinlig å så offisielt være "den andre". Det hadde jeg aldri akseptert.

 

Har selv opplevd å være den andre til en mann som hadde kjæreste. Ingenting skjedde mellom oss, rent fysisk, men han søkte seg til meg og sa at han var forelsket i meg og ventet bare på den riktige anledningen til å gå fra kjæresten. En dag vi satt på cafe kom kjæresten hans og satte seg ned. Han valgte å gå seg en tur så jeg ble sittende igjen sammen med henne. Da sjønte jeg at det aldri kunne bli oss. 

Anonymous poster hash: 4ed67...d1e

[Anonym bruker]

Kanskje du skal slutte å tenke på deg selv her. Tenk på ungen? Hvor gammelt er barnet? Når alle vet om dere, så blir det vel en del snakk. Tenk når ungen er gammel nok til å skjønne hva som blir sagt ute blant folk, rykter osv. Herregud, dere er idioter og ego begge to! Barnemora også forresten....hun burde hvertfall ha gått ifra denne mannen for lenge siden!

 

Anonymous poster hash: 363e0...c09

[Anonym bruker]

Kanskje du skal slutte å tenke på deg selv her. Tenk på ungen? Hvor gammelt er barnet? Når alle vet om dere, så blir det vel en del snakk. Tenk når ungen er gammel nok til å skjønne hva som blir sagt ute blant folk, rykter osv. Herregud, dere er idioter og ego begge to! Barnemora også forresten....hun burde hvertfall ha gått ifra denne mannen for lenge siden!

 

Anonymous poster hash: 363e0...c09

Ja, du har nok rett i det. 

 

 

Huff, det må jo være litt pinlig å så offisielt være "den andre". Det hadde jeg aldri akseptert.

 

Har selv opplevd å være den andre til en mann som hadde kjæreste. Ingenting skjedde mellom oss, rent fysisk, men han søkte seg til meg og sa at han var forelsket i meg og ventet bare på den riktige anledningen til å gå fra kjæresten. En dag vi satt på cafe kom kjæresten hans og satte seg ned. Han valgte å gå seg en tur så jeg ble sittende igjen sammen med henne. Da sjønte jeg at det aldri kunne bli oss. 

 

Anonymous poster hash: 4ed67...d1e

 

Nei, det er faktisk ikke pinlig i det hele tatt. Jeg har forresten truffet henne et par ganger, og jeg har nok ikke sammen erfaring som deg.

 

Anonymous poster hash: 95c2f...fa9