En drøm om natten, men et mareritt om kvelden.

[Anonym bruker]

Han sover hele natten gjennom, er to år gammel, alltid vært heldig slik. Men hver kveld så er det det samme rabalderet med å få han inn i sengen. Når han først har hodet på puten legger han seg til rette å sovner iløpet av få minutter. Men jeg liker ikke at siste stunden sammen på dagen er preget av en maktkamp hvor jeg må bære han inn mens han hylskriker. Jeg hadde jo forstått det om han faktisk ikke var trøtt, men han er jo trøtt (ikke overtrøtt). 

Så, hva er denne mirakelkuren for å få han til å gå med meg inn? Før sprang han å fant sengen sin selv, nå er det bare skrik. -.-

Anonymous poster hash: 63e7c...227

[Anonym bruker]

En hyggelig rutine med bok, sang og kos i sengen?

 

Anonymous poster hash: 6ebc2...7fe

[Anonym bruker]

Han liker ikke den slags ved sengekanten, aldri gjort det. Men før vi går på rommet koser vi oss med en episode av Laban (en episode hvor han skal sove alene men er redd, og så ordner alt seg, favoritten til guttungen) etter kvelds og stell, da koser han seg. Men når vi da beveger oss mot soverommet så blir han helt krakils. 

Anonymous poster hash: 63e7c...227