Hadde du konfrontert?

[Anonym bruker]

Det er 8 år mellom min søster og meg og vi har aldri vært særlig nære. Det at jeg har en 3 åring og hun er 4 åring har gjort at vi har mer kontakt enn noen gang, de guttene er så gode venner.

 

I januar fikk vi begge to barn nr 2. Hennes barn ble døpt nå i vår. Vi skal 'bare' ha navnefest og har utsatt til i høst for at det skulle passe alle. Vi skal ikke ha noe seremoni, så dato spiller ingen rolle, men vil ha en fest for dette nye barnet der nærmeste familie samles. Jeg har gitt tydelig beskjed om at datoen kan endres hvis noen ønsker det.

 

Min søster har ikke sagt noe til meg, tvert i mot, har vi snakket om at jeg har valgt en god dato. Til mamma har hun der i mot sagt at datoen ikke passer og de nok ikke kommer. Hun var heller ikke i navnefesten til min eldste gutt, og har og så gjort brutt flere avtaler tidligere. Bla annet avlyste hun en ukes ferie en dag før.

 

. Hva ville dere gjort? Konfrontert? Latt det gå? Jeg blir så lei meg hver gang hun ringer dagen før og avlyser ting, akkurat nå har jeg mest lyst til å bryte all kontakt for ikke bli såret igjen... Dåpen til hennes barn var veldig viktig for henne, og jeg fikk bære barnet til dåpen. Virker som om hun ikke tar navnefest seriøst og synes seg og sitt er viktigere enn lillesøster. Er ganske lei meg nå.

 

Anonymous poster hash: e89ca...df9

[Anonym bruker]

Det hadde jeg, for å være ærlig, gitt blanke blaffen i. 

 

Jeg har heller ikke noe nært forhold til min søster, og for min del er det likegyldig om hun dukker opp i familiære sammenhenger eller ikke. 

Anonymous poster hash: fc579...40d

[Anonym bruker]

For å være helt ærlig så ser jeg ikke på det som like viktig å dra i en navnefest som i en dåp. Men jeg syns det er dårlig gjort å stadig avlyse rett før.

 

Jeg ville ikke "konfrontert", men jeg ville spurt neste gang jeg møtte henne: "ja, så jeg hørte du hadde snakka med mamma om at du ikke kunne komme i navnefesten til ---. Hva er det du skal da a? Hadde vært fint om vi fikk ordentlig beskjed da det er mye å planlegge. Jeg virkelig misliker slike som avlyser rett før, de har så lite respekt for andre menneskers tid!"

 

Ja, akkurat det ville jeg sagt.

 

Anonymous poster hash: 35ea2...448

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt fra, men så er jeg en person som sier fra istedenfor å surmule i smug. Enten sier jeg fra eller så lar jeg det være, og da lar jeg det virkelig være uten å være sur eller mugge over det.

Anonymous poster hash: 6fd66...a3c

[Anonym bruker]

Er ikke egentlig det at de ikke kommer som er problemet her, men måten de gjør det på. Og detter en den berømte dråpen som får begeret til å renne over. Forventer at vi stiller opp for dem osv...

 

Anonymous poster hash: e89ca...df9

[Superdolly]

I ditt tilfelle ville jeg tatt det opp, spesielt siden det er et tilbakevendende problem. Jeg ville nok ha prøvd å få henne på tomannshånd og tatt en ordentlig saamtale med henne. Sagt at mamma har fortalt at du sa du ikke kunne komme i navnefesten til Xxx, og at du synes s

det er sårende at hun sier en ting til deg (det passer fint!) men noe annet til andre. I samme slengen ville jeg tatt opp det med avlysningene rett før, og ettersom jeg er den jeg er ville jeg nok ikke klart å la være å spørre henne rett ut om dette betyr at hun egentlig ikke ønsker kontakt. Rett og slett.

 

Jeg tenker at uansett hvordan samtalen går, kan det jo ikke bli verre enn det alt er. For i min verden er det ille å bli utsatt for slike ting. Da er det faktisk bedre, syns jeg, å få høre det rett ut at folk faktisk ikke er interessert i noe særlig kontakt. For så kan man innrette seg deretter, sørge over drømmen om det gode søsterforholdet som brast, og så gå videre i livet. I stedet for å hele tiden gå og lure og tenke og gruble, og kanskje tro at man selv har gjort noe galt. Og aldri vite om den neste avtalen blir overholdt eller avlyst i siste liten.