Hvor dyreglad er du og/eller din mann?

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp med hund, store hunder, og er vanvittig dyreglad. Men jeg er ikke på det ekstreme, så jeg klarer å vurdere hva som er humant for er dyr eller ikke. Noen skal redde alt uten å tenke på hvordan dyret har det.

 

Vi har en 6 år gammel hund som var 1 år når jeg traff min mann. Hunden har kastet opp mye siste tiden og vi har vært mye i kontakt med veterinær. Jeg ser at dette sliter på min mann da han blir utrolig lei seg av at kanskje hunden ikke er frisk.

Igår ble hunden akutt stresset, klengete, hev erter pusten om var veldig stresset og merkelig i noen få minutter. Samboer ble helt stresset, og var lynrask med å finne fram nr til dyrlegevakta før plutselig hunden var rolig igjen. Så inatt hentet han vann og alt inn på rommet vårt så vi skulle høre om det skulle skje noe igjen. På natta er alle dører åpne og hunden legger seg akkurat der den måtte ønske. Mannen var livredd for om hunden skulle få noe pustevansker mens den hadde lagt seg i stua f.eks.

 

Så den dagen vår hund ikke lever lenger kommer samboer til å bli alvorlig deprimert i en periode.

 

Anonymous poster hash: e3dfc...e04

[Anonym bruker]

Dyrekjære begge to og hater over alt i verden å ta valget om avliving. Men vi er enige om at dyret skal ikke lide. KAn de bli friske av behandling blir de ikke avlivet. Om det bare trekker ut og fører til lidelse avliver vi heller med en gang.

 

Anonymous poster hash: cf06a...4f7

[PrinsesseHengepupp]

Jeg er som deg til vanlig, men som din mann når største pelsen blir syk. De andre har aldri vært syk på den måten som han har. Men mannen her er lik, så når giganten er syk tar mannen dyna med seg og legger seg på et annet rom slik at vi får hele senga i fred ;-) Er heldigvis ikke så ofte han er så syk, for jeg har egentlig nulltoleranse på hund i seng. Men av en eller annen grunn er det bare slik med akkurat han. Og jeg, som din mann, kommer nok til å gå på en kjempesmell den dagen han ikke er mer. Og jeg har hatt, og mistet mange dyr opp gjennom. Men ser at enkelte (han vi har nå, pluss en katt jeg hadde for noen år tilbake) setter dypere spor enn andre. 

 

Håper dere finner ut hva som feiler pelsen, og at dere klarer å ta en fornuftig beslutning om det skulle vise seg å stå mellom to onder. Det er aldri gøy når dyr blir syke, uansett. 

[Anonym bruker]

Mannen min hadde hund, men den måtte søsteren hans ta over når vi ikke hadde kapasitet lenger. Nå er den avlivet pga helsa, og det var absolutt riktig valg. Jeg kan styre meg for akkurat den hunden, men kunne godt tenkt meg hund igjen, dog en annen rase.

Nå har vi 3 katter, og lever fint med det. Brukt mange tusen på veterinærer, så det sitter dypt å skulle ta livet av de for "ingenting". Nå høres det jo ut som om det kanskje er det beste alternativet for din hund, selv om mannen din skulle reagere kraftig på det.
Ikke noe artig når dyrene blir syke, og mannen din forstår nok det innerst inne. Lykke til!

Anonymous poster hash: c77d9...4e8

[Anonym bruker]

Vi er veldg dyreglade, men jeg er nok mer kynisk angående avliving osv... Samboeren min tar HELT på vei!

Egentlig burde vi ikke ha dyr av den grunn. Det eskalerte etter vi måtte ta et valg for fire år siden...

 

Jeg liker dyr, ønsker å ha dem, men om dyret lider, lar jeg det ikke gjennomgå noen operasjon.

 

Anonymous poster hash: 58c1b...fc6

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp med katter, og har siden jeg flyttet hjemmefra også hatt katter selv. Er svært glad i dyr generelt, men spesielt mine. Alle rom, inkludert soverom står til full disposisjon for kattene mine, og jeg har dem gjerne i sengen med meg. Forstår mannen din kjempegodt. Dyrene blir en del av familien, og man vil jo gjøre det man kan for at de ikke skal lide, og ihvertfall skal de slippe å være alene når de er syke, slik som hunden deres. Så den er jeg helt med på!

Selv sto jeg og tutet når ene katta mi måtte være på observasjon over natta hos veterinær fordi hun da måtte ligge alene i et bur i mangen timer, og har også grått mine modige tårer over å forlate kattene på pensjonat når jeg har skullet på ferie. 

Det kan være en vanskelig avgjørelse å ta å avlive kjæledyrene sine, men jeg tror nok at hvis en vet at det er det beste for dyret å få lov å slippe mer, så gjør man såklart det. Man må sette tilside sine egne følelser og "egoisme" i en slik situasjon. Bedre å gi dyret en verdig og smertefri avslutning, enn å måtte se dem lide dag etter dag, fordi man ikke klarer. Så får man heller få lov å sørge etterpå.

Anonymous poster hash: 0592d...397

[Anonym bruker]

Vi er dyrekjære og vant tiil dyr begge to. MEN dyr er dyr. Det er trist når de dør, men slik er faktisk livet! Sitter her med en hundvalp mellom beina akkurat nå. Veldig glad i den selvsagt og det er trist om den skulle dø, men det er "bare" trist, ikke noe livet mitt skulle bli ødelagt av...

 

Vet mannen min har samme holdning.

 

Anonymous poster hash: 966f6...26b

[Anonym bruker]

Et tips er å ha avklart alt sån på forhånd, diskutere og bli enige om hvor grensen går. Så kan man henvise til det når man kommer i en vanskelig situasjon.

 

Anonymous poster hash: 58c1b...fc6

[CaptainHindsight]

Vi er ekstremt glade i dyr.

Der mannen min bodde før var det mange hjemløse katter og han tok seg av dem, temmet dem og leverte dem til The Humane Society for omplassering. (Her må jeg få lov til å sette på et hjerte  ) 

En katt han tok seg av hadde blitt mishandlet, og han brukte lang tid på å få tilliten til denne katten, men når han først fikk den så var de venner for livet. En fantastisk katt som dessverre døde i fjor. Han tok det veldig, veldig hardt.

 

Jeg er også av typen som tar dødsfall svært hardt, så den dagen noe skjer med våre katter vet jeg ikke hvordan jeg vil reagere. *Nynner og tenker på noe annet*

[*Miss Marple*]

Jeg har aldri eid noen dyr og er skeptisk til fremmede hunder og syns katter er litt ekle.

 

MEN jeg er opptatt av dyrevelferd og blir provosert om jeg ser dyr som blir behandlet dårlig. Jeg er heller aldri slem mot dyr og tenker som så at katten ikke kan for at den er en katt og at det er mitt ansvar å holde avstand.

 

Har familie som har dyr og som behandler dem med respekt og kjærlighet, men som innser at det er et dyr og ikke et ekstra barn og behandler de deretter.

[Anonym bruker]

Veldig. Vi har både hund og katter. Jeg har hatt dyr hele livet og har holdt på med hest i mange år. Dyra våre er familie.

Anonymous poster hash: 7d509...72f

[Anonym bruker]

Vi elsker de.

Bor på småbruk og har en minigeit, sau og gris (grisen begynner å bli veldig stor 😳) de bor sammen alle tre og er noen skikkelige koseklumper.

Vi har tatt til oss intet mindre enn fem kaniner. Har bygget en skikkelig ute/inne luftegård til de. Vi har en hund og to katter.

Vi elsker alle dyra våre og har stor glede av de. Når vi går tur med hunden er ofte sauen og geita med. Grisen har blitt litt lat og hele sommeren sover den under epletrærene.

Et liv uten dyr er kjedelig.

 

Anonymous poster hash: a7449...e93

[Anonym bruker]

Jeg har aldri eid noen dyr og er skeptisk til fremmede hunder og syns katter er litt ekle.

 

MEN jeg er opptatt av dyrevelferd og blir provosert om jeg ser dyr som blir behandlet dårlig. Jeg er heller aldri slem mot dyr og tenker som så at katten ikke kan for at den er en katt og at det er mitt ansvar å holde avstand.

 

Har familie som har dyr og som behandler dem med respekt og kjærlighet, men som innser at det er et dyr og ikke et ekstra barn og behandler de deretter.

 

Hvorfor er katter ekle? =/ De er jo så renslige og intelligente.

 

Anonymous poster hash: 4b4b0...f6a