ønske om samvær

[Anonym bruker]

Jeg sitter i en noe finurlig situasjon.

 

Tingen er det at jeg har 100% omsorg for sønnen vår, han bor ett par timer unna. 

Til nå har han kun hatt tid til å se han en gang i mnd. Greit i og for seg, men det er alltid jeg som må finne på ting de kan gjøre sammen. Kommer aldri noe fra han. De siste gangene har de vært alene og, men det etter litt press fra meg. 

 

I sommer skal han ha sønnen en uke mens jeg er på jobb. Problemet er at han prøver å sno seg unna og komme med litt unnskyldninger så skjønner jo at jeg kanskje ikke bør tro på han. 

 

Vil gjerne at faren kan ha sønnen vår alene på overnatting etterhvert men klarer ikke helt å få meg til å sende sønnen til en som han ikke kjenner så godt og er trygg på. For min del hadde det vært fantastisk hvis jeg kunne fått litt avlastning.

 

Det som gjør det er det manglende initiativet til å bli kjent med sønnen sin. Har sagt han gjerne må ha mer samvær enn den ene dagen i mnd men hører aldri fra han. 

 

Nå har jeg kommet til det punktet at jeg vurderer å droppe alt samvær for ser ikke at det er til beste for sønnen vår. 

 

noen råd noen...

 

gutten er 3 år.

 

 

Anonymous poster hash: ae903...5ea

[Anonym bruker]

ingen som har noen innspill?

Anonymous poster hash: ae903...5ea

[Anonym bruker]

Sett opp en fast samværsavtale, gjerne på familievernkontoret, og overholder han ikke den hadde jeg ikke giddet presse han mer.

 

Setter dere opp at han skal hente ungen annenhver søndag f.eks og øke til overnatting fra lørdag til søndag annenhver helg utpå høsten en gang, og han ikke henter ungen på søndagene sine ville jeg ikke ringt og presset...

Anonymous poster hash: 31f27...e6f

[Anonym bruker]

 

Sett opp en fast samværsavtale, gjerne på familievernkontoret, og overholder han ikke den hadde jeg ikke giddet presse han mer.

 

Setter dere opp at han skal hente ungen annenhver søndag f.eks og øke til overnatting fra lørdag til søndag annenhver helg utpå høsten en gang, og han ikke henter ungen på søndagene sine ville jeg ikke ringt og presset...

 

Anonymous poster hash: 31f27...e6f

 

vi har samværsavtale og han følger den...men med engang han kommer lurer han på når han kan dra igjen. 

 

Syns det er så vanskelig å vite når man skal si stopp.

 

For meg virker det som at han følger det han absolutt må og prøver ikke på noe mer men forventer at han skal ha han på overnatting uten å ta noe mer initiativ til å være sammen med han. På ett eller annet tidspunkt må man jo trappe opp, men føler det burde være at han man trapper opp og har litt hyppigere samvær men det er ikke aktuelt. Enten sånn det er nå eller overnatting. 

 

og det er som at hvis jeg stopper det hadde han ikke gjort noe med det videre, men han gjør det absolutte minimum for da kan han gå og si at det var jeg som ikke ville ha han i livet til sønnen vår altså skylde det på meg..

 

vanskelig 

 

Anonymous poster hash: ae903...5ea