finner jeg meg i for mye?

[Anonym bruker]

Samboeren min har noen problemer for tiden. På jobb og i klubben han trener i.. han er stressa pga oppussing og er veldig irritabel. Når han har det på denne måten pleier han desverre å la det gå veldig ut over meg. Plukker på småting. Svarer frekkt og med en sur tone på nesten alt. Han har også raskt for å komme med uttalelser om at han kanskje bare skulle gått fra meg osv.. ting som sikkert irriterer han litt med meg i hverdagen blir mangedoblet når han har dårlige perioder, og da passer han på å nevne alt som er galt mes meg. Jeg føler ikke jeg fortjener at han skal la det gå så mye ut over meg. Han har også begynt å drikke litt alkohol hver dag. En del i helgene (selv om vi er hjemme), men kanskje 2-3 øl i hverdagene også... dette har pågått kanskje 2-3 uker... kan dette komme av hans "depresjon"? Har spurt han hva som er galt.. om han kan utdype.. snakke om hva han føler.. men det er ganske taust. Snakker bare litt om situasjonen på jobb og på trening.. men ikke så mye mer. Jeg har det ikke bra disse periodene. Biter i meg mange kommentarer fordi jeg er redd han skal klikke og faktisk gjøre der slutt om jeg prater fpr mye tilbake. Vi har et barn sammen, jeg ønsker ikke hun skal være med han alene for lye slik ting er nå.. med økende alkoholinntak og den generelle følelsesmessige ustabiliteten han viser i det siste. Så å gå i fra han gjør jeg ikke på grunn av henne... hva gjør jeg når jeg går rundt med en frykt for at han skal gå i fra meg, men da samtidig ikke har det bra slik ting er nå. Føler meg låst i en vondt situasjon. Trenger råd.

 

Anonymous poster hash: 91e5d...61d

[Bonna]

Ja, jeg syns at du finner deg i for mye.

 

Jeg kan forstå at man kan bli stresset og lei. At man blir frusterert. Det er allikevel ikke greit at man får et slikt forhold til alkohol, som ligner på alkoholmisbruk, og lar det gå utover deg.

 

Her må dere ta en skikkelig prat, dette kan du ikke finne deg i.

[Anonym bruker]

Neste gang han sier han bør gå fra deg, så svarer du JA at det kansje er det beste når han ikke klarer oppføre seg skikkelig mot deg.

 

Hvis han har poblemer på flere plasser bør han kansje tenke på hva det er han gjør galt.

Anonymous poster hash: c7776...5ca

[Anonym bruker]

Dørmatte!

 

Anonymous poster hash: 2be81...8ee

[Anonym bruker]

 

Neste gang han sier han bør gå fra deg, så svarer du JA at det kansje er det beste når han ikke klarer oppføre seg skikkelig mot deg.

 

Hvis han har poblemer på flere plasser bør han kansje tenke på hva det er han gjør galt.

 

Anonymous poster hash: c7776...5ca

skulle så ønske jeg klarte si det! Men tingen er at jeg er redd han skal dra. Viø ikke at datteren mun skal være hos han. Og ønsker såklart at ting skal bli bra igjen.. men begynner å få mine tvil nå ja..hi

 

Anonymous poster hash: 91e5d...61d

[Anonym bruker]

Du finner deg i alt for mye! Hvorfor skal det være greit at han behandler deg dårlig? Det virker som om du er litt redd ham, redd for at han skal kjefte, redd for at han skal gå fra deg osv. Om han kjefter på deg, så kjeft igjen! Du skal da ikke bli behandlet som en dritt! Om du bare tier, må du nesten regne med dårlig behandling fra en sånn drittsekk!

Anonymous poster hash: 1058a...1f9

[Anonym bruker]

 

Du finner deg i alt for mye! Hvorfor skal det være greit at han behandler deg dårlig? Det virker som om du er litt redd ham, redd for at han skal kjefte, redd for at han skal gå fra deg osv. Om han kjefter på deg, så kjeft igjen! Du skal da ikke bli behandlet som en dritt! Om du bare tier, må du nesten regne med dårlig behandling fra en sånn drittsekk!

 

Anonymous poster hash: 1058a...1f9

js kjefter ikke tilbake er redd han går da:-(

 

Anonymous poster hash: 91e5d...61d

[Anonym bruker]

Men da får du bare leve sånn da og lære datteren din at det er greit at mamma blir behandlet som dritt.

Anonymous poster hash: ca26f...25b

[Anonym bruker]

Dette høres ikke lett ut og ja, jeg mener at du desverre finner deg i for mye. Jeg har forståelse for at du ønsker å beskytte datteren din, men desverre kan det ha motsatt effekt. Jeg har vokst opp med en mor som fant seg i for mye. Det var aldri fysisk vold, men hun fant seg i at han tok ut frustrasjonen på henne og senere på meg. For min del førte dette til en utrygg barndom og vanskelig ungdomstid. Alt dette endte med at jeg hang med feil folk og eksprementerte med rus. Jeg skjønner din tankegang men tror ikke det er bra for noen av dere å bo med en sånn mann. Jeg har mange ganger anklaget min mor for ikke å ha vært sterkere og gjort noe med situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 4ac13...a64

[Anonym bruker]

Vis han denne tråden!  

Anonymous poster hash: 1047c...e05

[Anonym bruker]

Jeg synes du finner deg i for mye.

 

Det er ikke bra at mannen din velger alkohol for å "løse" problemene sine.

Han kan ikke fortsette sånn, han må ta grep å gjøre endringer på det som er problemet.

Søke ny jobb for eksempel.

 

Prøv å finn et tidspunkt hvor han ikke har drukket og ikke er spesielt irritabelt, ta en positiv tone og si at du forstår at han har problemer og at du ønsker å støtte han i å finne en løsning. Spør han direkte om han selv har noen forslag til løsning på problemene. Prøv å ta det videre derfra.

Anonymous poster hash: abd85...64c

[Anonym bruker]

Dette høres ikke lett ut og ja, jeg mener at du desverre finner deg i for mye. Jeg har forståelse for at du ønsker å beskytte datteren din, men desverre kan det ha motsatt effekt. Jeg har vokst opp med en mor som fant seg i for mye. Det var aldri fysisk vold, men hun fant seg i at han tok ut frustrasjonen på henne og senere på meg. For min del førte dette til en utrygg barndom og vanskelig ungdomstid. Alt dette endte med at jeg hang med feil folk og eksprementerte med rus. Jeg skjønner din tankegang men tror ikke det er bra for noen av dere å bo med en sånn mann. Jeg har mange ganger anklaget min mor for ikke å ha vært sterkere og gjort noe med situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 4ac13...a64

håper for all del det ikke ender slik:-( håper du har det bra i dag! Hadde jeg visst at jeh fikk henne 100% hos meg hadde jeg ikke tenkt over det en gang. Jeg er redd han kommer til å kreve 50% ( hun er 2 år) . Jeg tror ikke jeg kommrr til å takle at hun er med han halvparten av tiden. Det ville skapt så mange bekymringer og sorger hos meg:-/ skal prøve snakke med han (igjen)... det værste er at i perioder er han snill og god. Men så kommer disse "anfallene" med negativitet over han. Jeg blir bygget opp, for så å bli revet ned i fjørna igjen. Gang etter gang. Jeg merker at jeg begynner å tenke om det er meg det er noe galt med. Men jeg er jo alltid den samme:-/ han liker meg liksom bare av og til:-(

 

Anonymous poster hash: 91e5d...61d

[Anonym bruker]

Gjørma*

 

Anonymous poster hash: 91e5d...61d

[A_87]

Jeg synes du finner deg i for mye, absolutt! Selv om han har en vanskelig periode i livet sitt, har han ingen rett til å behandle deg så elendig! Du fortjener så mye bedre enn det. Han er ikke verdt å satse på når han behandler deg så dårlig. Hvis du tillater han å oppføre seg sånn, blir det bare verre. Du bør ta det opp med han hvordan du føler det når han er edru og har slappet av litt, ikke rett etter jobb.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hun er 2 år, selvsagt får han henne ikke 50%. 

 

Vis ham denne tråden.

Anonymous poster hash: ddd34...e7e

[Anonym bruker]

Takk for svar alle... jeg vet nok innerst inne hva jeg bør gjøre... synes bare det er så forferdelig å tenke på at hun skal være med han annen hver jul, osv osv... evt ny stemor.. mye tanker..

 

Anonymous poster hash: 91e5d...61d

[Anonym bruker]

 

Dette høres ikke lett ut og ja, jeg mener at du desverre finner deg i for mye. Jeg har forståelse for at du ønsker å beskytte datteren din, men desverre kan det ha motsatt effekt. Jeg har vokst opp med en mor som fant seg i for mye. Det var aldri fysisk vold, men hun fant seg i at han tok ut frustrasjonen på henne og senere på meg. For min del førte dette til en utrygg barndom og vanskelig ungdomstid. Alt dette endte med at jeg hang med feil folk og eksprementerte med rus. Jeg skjønner din tankegang men tror ikke det er bra for noen av dere å bo med en sånn mann. Jeg har mange ganger anklaget min mor for ikke å ha vært sterkere og gjort noe med situasjonen. Anonymous poster hash: 4ac13...a64

håper for all del det ikke ender slik:-( håper du har det bra i dag! Hadde jeg visst at jeh fikk henne 100% hos meg hadde jeg ikke tenkt over det en gang. Jeg er redd han kommer til å kreve 50% ( hun er 2 år) . Jeg tror ikke jeg kommrr til å takle at hun er med han halvparten av tiden. Det ville skapt så mange bekymringer og sorger hos meg:-/ skal prøve snakke med han (igjen)... det værste er at i perioder er han snill og god. Men så kommer disse "anfallene" med negativitet over han. Jeg blir bygget opp, for så å bli revet ned i fjørna igjen. Gang etter gang. Jeg merker at jeg begynner å tenke om det er meg det er noe galt med. Men jeg er jo alltid den samme:-/ han liker meg liksom bare av og til:-(Anonymous poster hash: 91e5d...61d

Det skjønner jeg godt og det trenger ikke ende sånn som med meg. Men tenker at det ikke er bra å vokse opp sånn for din datter. Jeg har det kjempe bra i dag og ingen ville trodd at jeg hadde det sånn som liten. Tror min far angret seg og plutselig så hvordan det var å være meg. Mye av stresset var jobbrelatert og jeg fikk tross alt noe igjen i form av at han tjente godt. Jeg har fått masse hjelp økonomisk, men det tok lsng tid å reparere forholdet og når jeg tenker tilbake ville jeg nok heller hatt en mindre stressa far. Hos oss dreide det seg mest om kjefting og at jeg ikke skjønte hva han kjeftet for eller når han ville begynne. Mange har hatt det mye verre enn meg hjemme, men ville fortelle deg da jeg tror at din manns oppførsel kan være nok til at datter blir usikker. Skjønner godt at det er vanskelig i forhold til samvær og at du føler at du bedre kan beskytte henne hvis du er der. Kanskje det er mulig å snakke med han? Det er ikke sikkert han skjønner konsekvensene av hans oppførsel.

 

Anonymous poster hash: 4ac13...a64

[Anonym bruker]

Dørmatte!

 

Anonymous poster hash: 2be81...8ee

Det gjør henne ikke til dørmatte om hun lever med en slik mann en periode. Alle må få lov til å ha vanskelige perioder i livet, og dessverre går det oftest ut over dem som står oss nær. Ikke riktig, men slik er nå realiteten.

 

HI, spørsmålet er heller hvor lenge til du kan eller bør leve slik. Jeg synes du kan kreve at han åpner seg om situasjonen, og at han snart innser at du er og skal være en støtte i slike situasjoner og ikke behandle deg som årsaken til problemene.

Håper det ordner seg når han får hull på byllen.

 

Anonymous poster hash: df7f5...9eb

[Anonym bruker]

Han bør ta seg en tur til legen. Det fins hjelp å få for ham. Hjelp i form av samtaler og/ eller medisiner.  En mann som ikke søker hjelp men lar sin psykiske sykdom gå utover familien er IKKE bra. Det er ikke noe galt i å få hjelp når det butter i mot. De aller, aller fleste trenger det i løpet av sitt liv.

 

Støtter hun over som sier du bør vise han denne tråden. Kanskje det går opp et lys for ham. 

Anonymous poster hash: 72f26...c11