Flinke barn.

[Anonym bruker]

Hei!

Dette er et ømtålig tema for mange, ofte forbundet med sjalusi og baksnakking. Jeg vil allikevel driste meg til å stille noen spm.

Vi har en sønn som skal begynne i 5. Klasse. Han er en ener både på skolen, på fotballen og på ishockeyen.

God som dagen er lang, sympatisk, god og populær venn samt et prakteksemplar av en sønn.

Vi som foreldre prøver å dysse det litt ned, mest fordi vi møter så mye sjalusi.

Som mor synes jeg det er vondt.

Sønnen vår er virkelig ikke en som skryter av seg selv og sine prestasjoner. Og ikke vi heller i plenum.

Men, det gjør meg så vondt at ingen nesten roper hans navn når han scorer på fotballbanen, eller praktisk talt er den som sentrer så de andre kan score.

Han hospiterer på eldre lag og er et talent, men det kan vi ikke nevne.

Jeg synes det er så trist for han at voksne mennesker oppfører seg slik!

 

F.eks sa en mor til han: Selv om du har ekstrabøker i flere fag så skal du se at de andre snart tar deg igjen.

 

Samfunnet er heller ikke skapt for de flinke. Foreldre går mann av skaft for at deres egne unger skal prestere og rett og slett fryser ut de som er gode.

 

Merker at dette tærer mer og mer på meg:(

Noen i liknende situasjon? Eller råd og tips?

 

Anonymous poster hash: a6128...50d

[Anonym bruker]

Åhh, jeg føler med deg! Er i litt av samme situasjon og det er slitsomt å neste måtte nedsnakke sitt eget barn. Det er liksom ikke lov å være flink og smart. Er barn flink og smart så er foreldrene skrytete og slitsomme bare man nevner noe bra som barnet har gjort (snakker ikke om de som konstant skryter av barna sine).

 

Mitt barn er under PPT pga. høy intelligens og jeg oppfatter at andre ser på det som litt mer legitimt, at barnet faktisk er veldig smart fordi fagfolk er innvolvert.

 

Er dere medlem av Lykkelige Barn?

Anonymous poster hash: 18bc0...60f

[Anonym bruker]

Hva er lykkelige barn?

Min sønn er ca en-to klassetrinn foran de andre, så får ekstra bøker og mulighet til å jobbe på eget klasserom.

Han er veldig sterk sosialt og har mange venner, så her er det ikke behov for ekstra tiltak.

 

Men merker ofte at han synes de på egen alder kan være barnslige.

Han har aldri løpt rundt med sverd eller skal sloss, her er det fotball som er den store lidenskap.

 

Hvorfor er dere innunder ppt? ( du behøver ikke svare)

 

Ja, enig at en nærmest må nedsnakke ens eget barn, og det gjør meg trist og i hele tatt føle det slik!

 

Anonymous poster hash: a6128...50d

[Anonym bruker]

Her kan du lese mer: http://lykkeligebarn.no/index-2.htm

 

De har også en side på Facebook

 

(beklager at jeg er litt kort, men skal på jobbintervju nå. kommer tilbake til tråden når jeg kommer hjem igjen)

Anonymous poster hash: 18bc0...60f

[Anonym bruker]

Haha. Da pappa dristet seg til å fortelle et vennepar av mine foreldre om mitt avgangsvitnemål fra ungdomsskolen (for 100 år siden), hadde visst den mannlige delen av paret blitt så provosert at han hadde kjeftet og forlatt rommet i protest.

 

På barneskolen var det ei i klassen som sa til meg, i en viktig tone, at hennes mamma hadde sagt at de som er flinkest på barneskolen, gjerne blir de dårligste senere i livet. (Det stemte ikke, så drit på dere.)

 

Folk er smålige. Hev dere over det.

 

Anonymous poster hash: c833c...caf

[Nyttårs barn]

Dette er noe som ligger veldig i den skandinaviske (norske) kulturen.

Vi har et egalitært samfunn med fokus på likhet og dette er vel og bra!

Problemet er at vi ikke har en kultur for å annerkjenne de flinke, de som skiller seg positivt ut og er "lokomotivene" på skolen, i idrett og musikk.

Bare se på USA hvor anderledes det er der, de har en helt annen mentalitet på dette. Der er det lov å være god og det er lov å vite det. I Norge kan du til nød være god, men for guds skyld ikke snakk om det....!

 

Har flere venner og bekjente som har svært skoleflinke barn, og de er som dere. De nedtoner det veldig utad, og snakker kun om det med folk de virkelig kjenner.

 

Dette er et stort tap for oss som samfunn, for det er jo de flinke som skal være motivasjon og dra opp de andre.

Endret 20. juni 2014 av Nyttårs barn

[Anonym bruker]

Typisk jantelov:( "Du må ikke tru du er bedre enn meg" osv

Drit i det, skryt av ungen din å hev deg over det:) sikkert ikke så lett. Men vær sterk for ungen din, det trenger han:)

 

Anonymous poster hash: 26fd9...e93

[Anonym bruker]

Både de flinke og de arbeidsomme (som altså oppnår resultater på den måten) blir snakket ned i samfunnet vårt dessverre.

 

Selv er jeg av den arbeidsomme typen og helt medium "i hue". Som 22-åring hadde jeg allerede både opplevd mye og hadde fast høyere stilling etter endt grunnutdanning med topp karakterer, romslig leilighet, bil og motorsykkel.

Jeg fikk da vite at jeg var heldig (???). Jeg hadde jobbet stumpen av meg, aldri vært mye ute å festet (- og om jeg var det, brukte jeg lite penger), aldri brukt noe særlig på klær og sminke OG jeg hadde gjort dette samtidig med at jeg har en kronisk sykdom som mange faktisk blir invalide av. - Okei da - jeg var kanskje heldig fordi jeg hadde skjønt at man må jobbe for ting allerede i ung alder, men det er vel å dra "heldig"-begrepet litt langt?

 

Skikkelig heldig? Hva med å gi litt anerkjennelse?

 

Forøvrig har jeg nå et barn som er en anelse tidlig ute. "heldigvis" er hun ikke av kategorien "lykkelige barn" og vi har så langt ikke fått noe særlig pepper for det, men jeg har allerede opplevd at voksne har prøvd å overtale henne til å ikke lære å lese før skolestart f.eks. "for da får du det så kjedelig på skolen". Litt for mange sa det til henne i 3-4-årsalderen, da hun var klar for å begynne (hadde begynt litt på egenhånd ved å lese på pålegg, skilt, melkekartongen osv). Hun ville derfor ikke lære det.

Vi har heller "kjørt" på med andre ting hun interesserer seg for som hun vil ha nytte av senere i livet.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: d7dd0...180