Mor ikke i permisjon?

[Anonym bruker]

Er det veldiguvanlig at moren ikke er hjemme med babyen mer enn de første 6 ukene? Så er babyen hos pappaen sin et halvt år, og så hos en dagmamma et halvt år før bhg..

 

Virker rart for meg at en mor ikke vil være hjemme med babyen sin, men heller jobbe. Det er et valg de har valgt av fri vilje.

 

Anonymous poster hash: 152c3...17c

[Gjest cd0da]

Det kan være mange grunner til det!

En bekjent av meg gikk ut i jobb etter kun 3 mnd. pga. angst. Høres kanskje rart ut, men når hun var sammen babyen hele døgnet ble hun helt tussete av det og fikk angst for at babyen skulle dø, at hun ikke klarte å ta vare på babyen osv. 

Redningen hennes ble å gå tilbake i jobb og overlate resten av permisjonen til mannen sin

[3 i april]

Kanskje hun ikke har opparbeidet seg retten til permisjonspenger ? Mann må jo ha jobbet 6 av de 10 siste mnd for å ha rett på permisjonspenger.

 

Eller kanskje mannen hennes hadde kjeeeeempelyst til å ha permisjonen å hun rett og slett hadde mer lyst til å jobbe, går an det også å en trenger slettes ikke å være en dårlig mor fordet om

[Anonym bruker]

Nå er vi Norge utrolig heldige som får hvert hjemme så lenge med barna forskjell fra andre land!

 

Jeg begynte å jobbe da min var to måneder fordi jeg ikke taklet å gå hjemme hele dagen. Begynte å utvikle depresjon fordi jeg følte meg unyttig og å trille turer hele dagen virkelig ikke passet meg.

 

Far tok min permisjon i samarbeid med min lege. Begynte vår i barnehage da han var 14 måneder så litt forskjellig.

 

Ikke alle mødre som trives som heldags mamma og fordi jeg har en fantastisk mann og far til mitt barn så var det det beste for oss.

 

Klask på lanken. Fy meg

 

Anonymous poster hash: 4ad02...49c

[camilla^]

Jeg tror ikke det er så vanlig, men for noen så er det helt naturlig. En i familien fikk barn samtidig som meg, mor var hjemme i seks ukerr, sp var far hjemme resten. Hun hadde blitt med mannen til utlandet noen år, for han fikk en stor jobb mulighet der. Når de flyttet hjem var det hennes tur til å holde på med sin karriere, men midt oppi tte ble hun gravid. Så da var det far som måtte være hjemme, hun ønsket ikke å være det.

For de så var det ett helt naturlig valg, hun var hjemme med første, så hun viste jo hva hun gikk til og hva hun gikk glipp av,

 

Far og barn storkoste seg hjemme. Karriere mannen som ellers var sjeldent hjemme, ble en hjemmekjær og kjærlig far. Som vasket og hadde middagen klar når hun kom hjem.

[Anonym bruker]

Det er uvanlig i Norge i dag, men jeg tror løsningen kan være god for mange.

Anonymous poster hash: fde94...711

[Anonym bruker]

Virker bare fremmed for meg, som har vokst opp med at mor er mor og far er far. Jeg hadde heller aldri villet ha barnet hos en fremmed dagmamma fra kun 6 mnd alder, men vi er vel forskjellige da.

 

Moren er heller ikke så interessert når barnet er sykt, det er mest faren som må stille opp. Kanskke hun har psykiske problemer? Hvem vet, det er bare rart synes jeg.

 

Anonymous poster hash: 152c3...17c

[Anonym bruker]

Jeg ga all permisjon, foruten de 6 obligatoriske ukene til far. Hadde ikke opparbeidet meg sv.penger. begynte rett pæ høyskole. Med noe få forelesninger i uka bare., så gikk det fint i.f.t amming. Jobba også totalt 5 t i uka.

 

Anonymous poster hash: 30790...0da

[LillaGorilla♥♥]

Man skal være forsiktig med å dømme andres valg, for det kan ligge årsaker bak som man ikke kjenner til.

Kanskje denne løsningen er den absolutt beste for både barn, mor og far.

[Anonym bruker]

Min man er uendelig mye flinkere med babyer enn meg, så her ville det absolutt vært et alternativ (det eneste alternativet?) dersom vi fikk nr 2. Jeg har skikkelig barnetekke når barnet har passert 2 år, men før det er det en lang lang ørkenvandring. Jeg gjør de riktige tingene riktig, men trives ikke i rollen og med førstemann endte jeg opp med depresjon i permisjonstiden og utbrenthet innen barnet var 2 år.

 

Ikke alle er like.

 

Anonymous poster hash: f3198...4b7

[Anonym bruker]

De første seks ukene etter fødsel er forbeholdt mor, hvis far tar over rett etter fødsel vil disse ukene falle bort.

Jeg gikk tilbake til jobb etter disse seks ukene og far tok alt av pappapermisjonen og fellespermisjonen. Pappaen var hjemme med barnet til hun var et år gammel.

 

For oss handlet dette valget om både personlige, karriæremessige og økonomiske hensyn. Jeg var heldig og hadde lett for amming og pumping og klarte på tross av at jeg gikk ut i jobb så tidlig å opprettholde fullamming til 5,5 mnd. Jeg jobbet også fleksible dager som gjorde at jeg kunne ta med meg en del arbeid hjem og jobbe når hun sov. På den måten fikk vi mye tid sammen som familie.

I dag har far og barn et sjeldent godt og nært forhold, vi har begge tjent på valget både karriæremessig og personlig og vi har et fornøyd og trygt barn som ikke har tatt noen skade av at det var pappa som tok jobben som primær omsorgsperson i hennes første år.

 

Anonymous poster hash: 6a323...6c0

[jostine]

Dersom mor er selvstendig næringsdrivende kan det også være en god grunn for at far tar størsteparten av permisjonen. 

[Anonym bruker]

Jeg hadde 2 barn fra før, hvor jeg har vært alene om alt fra dag en. Og jeg er kjempeglad i barn, men synes babyperioden er veldig kjedelig, og jeg blir småsprø av å gå hjemme i permisjon. Jeg har heller ikke fått til amming.

Så da jeg skulle få barn med ny mann, så var avtalen hele veien at han skulle ta all permisjon etter mine 6 uker. Dette også for at han skal få et mye bedre forhold til barnet.

 

Med mine 2 andre barn, så nektet far og ta noe permisjon, gjøre noe ekstra. Og han ser barna sine ca en helg annenhver måned. Så jeg ønsker virkelig at min nye mann, skal få et godt forhold til sitt barn fra dag en.

Anonymous poster hash: 39159...e6a

[Anonym bruker]

Virker bare fremmed for meg, som har vokst opp med at mor er mor og far er far. Jeg hadde heller aldri villet ha barnet hos en fremmed dagmamma fra kun 6 mnd alder, men vi er vel forskjellige da.

 

Moren er heller ikke så interessert når barnet er sykt, det er mest faren som må stille opp. Kanskke hun har psykiske problemer? Hvem vet, det er bare rart synes jeg.

 

Anonymous poster hash: 152c3...17c

Jeg er også vokst opp med far som er far og mor som er mor. Pappa var den som var våken om vi var syke på natten, hadde mer fleksibel jobb enn mamma og var ofte den som lagde middag. Er han mer eller mindre far? Mamma har alltid hatt en krevende jobb (sykehuslege) og har vært nødt til å la ansvar for hjem og barn hvile mer på sin mann. Er hun mindre mor av den grunn? Er man mindre mor/far fordi man ikke følger tradisjonelle kjønnsroller?

 

At du tror mor må ha psykiske problemer fordi mannen tar permisjon er bare nitrist. Jeg synes du er rar som synes dette er rart. Ditt liv og dine meninger er uinteressante for andre når de bestemmer hvordan de vil organisere sin familie. Og hvorfor bryr du deg om hvordan andre gjør det?

 

Anonymous poster hash: 03b91...a5b

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke gjort det selv men kjenner familier der mor jobbet igjen etter 6 mnd og far var hjemme et år.

 

Anonymous poster hash: b6d4f...90e