Uff, jeg er så bitter...hvordan bli fri?

[Anonym bruker]

Kort fortalt, jeg har vokst opp med steforeldre på begge sider som ikke har vært noe glad i meg og som har brydd seg mye mer om sine egne barn (selvfølgelig kanskje).

Mine egne foreldre har nok brydd seg mer om sine partnere enn meg.

 

Nå ser jeg at stemor gir bort alt som har tilhørt mine besteforeldre til sine egne barn, uten at jeg får gjort noe med det og uten at min far løfter en finger. Han klager og syter, men gjør ingenting. Arv kan jeg bare glemme, det er ingenting igjen, ingen minner fra barndommen.

 

Jeg er så bitter, ikke på grunn av hva jeg aldri får, men bitter fordi ingen tenker på meg, for at det er så lett å overse meg og fordi ingen bryr seg.

 

Jeg vil ikke være bitter, men jeg vet ikke hvordan jeg skal bli kvitt denne følelsen..

Anonymous poster hash: 75c45...b97

[Anonym bruker]

Trøsteklem

 

Anonymous poster hash: 04d00...fb1

[Anonym bruker]

Ta ett oppgjør med faren din og fortell han at rett skal være rett!!!

Anonymous poster hash: feb1c...542

[Anonym bruker]

 

Ta ett oppgjør med faren din og fortell han at rett skal være rett!!!

 

Anonymous poster hash: feb1c...542

 

 

Takk for svar...Jeg ønsker ikke et oppgjør, jeg ønsker å være fri for disse følelsene. Jeg vil ikke tenke på det lenger og jeg vil ikke tynges av det. 

 

Anonymous poster hash: 75c45...b97

[Anonym bruker]

Da må du bare si 'stopp' til disse tankene!

Med en gang de tankene kommer så sier du STOPP

Og bytt ut med andre ting!!

 

Anonymous poster hash: 04d00...fb1