Anonym bruker Skrevet 18. juni 2014 #1 Skrevet 18. juni 2014 Har dere en i nær familie som gjør dere sprø? Men ikke ille nok til å bryte kontakten? Hvor høy terskel bør man egentlig ha? Nå som jeg trodde at denne personen hadde blitt som før, snill og hyggelig, så neida igjen klarer vedkommende å overkjører over oss (meg og mannen). Vi er godt voksne men allikevel skal denne personen bestemme div over oss. Ble plutselig sånn i fjor. Går ikke an å prate med henne for hun tåler ingenting, blir rasende. Anonymous poster hash: f2fe7...944
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2014 #2 Skrevet 18. juni 2014 Har en tante som er ufordragelig! Alt er negativt, alt er fælt og ingen har det så fælt som henne. Hun kommer ofte med spydige kommentarer som jeg anser som unødvendige, og virker litt som sjalusi. Hun kan aldri glede seg på andres vegne uten å slenge noe dritt i samme setning. Er i grunn møkk lei, og er aldri sammen på mitt initiativ. Kun bursdager, jul osv. Den dagen jeg blir gravid kommer det til å klikke for meg hvis hun sier noe ufint! Ser for meg noe ala: Gratulerer! Men du er jo altfor ung, og er du sikker på han er den rette å få barn med?!?! Hun har nemlig kommentert samboer før: Sikker på han er den rette?!? Vel nei, er bare sammen på femte året for moro!! Ufin rett og slett, syns ikke man skal finne seg i hva som helst, familie eller venner, det har ingenting å si. Anonymous poster hash: 786ed...ea6
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2014 #3 Skrevet 18. juni 2014 Min slektning var faktisk grei helt til jeg ble gravid. Veldig vanskelig. Har egentlig lyst å bryte kontakten men det er ikke så ille nå som når det begynte så blir litt rart kanskje å bryte kontakten. Lei av søvnløse netter pga henne. Anonymous poster hash: f2fe7...944
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2014 #4 Skrevet 18. juni 2014 Min mamma. God på mange måter men fryktelig uforutsigbar. Hun blir rasende om man ikke mener det samme som henne, er ekstremt sjalu for alt (at jeg snakker med min pappa f.eks som forlot henne for 30 år siden). Hun blir uvenn med alle og forventer at jeg skal bli det også. Hun er nå uvenn med naboen fordi vedkommende hadde klippet gresset ute ved veien rett utenfor tomten hennes. Det hadde han ingenting med mente hun og har derfor kjeftet han ned. Hun innser ikke egne feil og det er "alle andre" det er noe galt med. Hun nekter for å ha brukt vold mot sine egne barn til tross for vitner og at vi barna husker det selv. Hun er sjalu om vi søsknene snakkes sammen å ønsker at vi besøker henne en og en slik at vi bare kan snakke med henne. Hun kan gå fra å vare skikkelig blid til og ønske oss langt bort. Hun har vrangforestillinger. Tror naboene følger med på henne hele tiden og at de er på jakt etter å gjøre faenskap for Å irritere henne (slik som å klippe gresset ute ved veien, at ungene kaster ball i hagen hennes for og ødelegge noe på hennes tomt osv). Min mamma har dessverre ikke familie igjen fordi hun spiser opp folk. Blir du hennes venn ringer hun konstant å skal ha hjelp til noe med huset. Hun mangler sosiale antenner å da min tante mistet sin mamma sa min mor" nå skal du se at du må klare deg selv og at du ikke kommer til å få alt du peker på". Dette var sjalusi fordi min tante fikk ting av sine foreldre mens mamma er foreldreløs Dette er mange eksempler. Jeg elsker min mamma men hun er ikke lett og leve med eller forholde seg til. Hun sårer meg mye innimellom som har gjort at vi har fått et anspent forhold. Hun sliter psykisk selv om det egentlig er alle andre som har problemer i følge henne selv. Men hun er mammaen min uansett så vi må jo ha kontakt selv om det ikke blir så mye som jeg. Helst skulle sett under normale omstendigheter. Anonymous poster hash: 82b62...4e1
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2014 #5 Skrevet 18. juni 2014 Min mamma. God på mange måter men fryktelig uforutsigbar. Hun blir rasende om man ikke mener det samme som henne, er ekstremt sjalu for alt (at jeg snakker med min pappa f.eks som forlot henne for 30 år siden). Hun blir uvenn med alle og forventer at jeg skal bli det også. Hun er nå uvenn med naboen fordi vedkommende hadde klippet gresset ute ved veien rett utenfor tomten hennes. Det hadde han ingenting med mente hun og har derfor kjeftet han ned. Hun innser ikke egne feil og det er "alle andre" det er noe galt med. Hun nekter for å ha brukt vold mot sine egne barn til tross for vitner og at vi barna husker det selv. Hun er sjalu om vi søsknene snakkes sammen å ønsker at vi besøker henne en og en slik at vi bare kan snakke med henne. Hun kan gå fra å vare skikkelig blid til og ønske oss langt bort. Hun har vrangforestillinger. Tror naboene følger med på henne hele tiden og at de er på jakt etter å gjøre faenskap for Å irritere henne (slik som å klippe gresset ute ved veien, at ungene kaster ball i hagen hennes for og ødelegge noe på hennes tomt osv). Min mamma har dessverre ikke familie igjen fordi hun spiser opp folk. Blir du hennes venn ringer hun konstant å skal ha hjelp til noe med huset. Hun mangler sosiale antenner å da min tante mistet sin mamma sa min mor" nå skal du se at du må klare deg selv og at du ikke kommer til å få alt du peker på". Dette var sjalusi fordi min tante fikk ting av sine foreldre mens mamma er foreldreløs Dette er mange eksempler. Jeg elsker min mamma men hun er ikke lett og leve med eller forholde seg til. Hun sårer meg mye innimellom som har gjort at vi har fått et anspent forhold. Hun sliter psykisk selv om det egentlig er alle andre som har problemer i følge henne selv. Men hun er mammaen min uansett så vi må jo ha kontakt selv om det ikke blir så mye som jeg. Helst skulle sett under normale omstendigheter.Anonymous poster hash: 82b62...4e1 Skulle tro din mor var min svigermor. Min mann blir spist opp av henne. Etter min manns ønske har jeg minst mulig med henne å gjøre, for han så hvordan hun holdt på og holder på med hans ex-kone (mor til hennes barnebarn. Jeg har ikke barn med min mann, og moren hans er nok en av grunnene til at han ikke ønsker flere barn. Bra jeg heller ikke ønsker det) Så hanønsker vi bare skal være sammen på slike ting som vi må være sammen og da får jeg svelge litt kameler og smile. Jeg ser henne noen ganger i året, min mann må nedom henne hvertfall annen hver dag. Hun må ha hjelp til ditt og datt, hun skader seg og må få han til å rense og ta på plaster. Helt ufattelig hvor mye rart hun krever han kommer og ordner. Også ringer og sender hun meldinger konstant. Det er så ille at han slår av mobilen ofte. Jeg er glad han sier det selv, for hadde hun begynt å styre sånn med meg så hadde jeg fått fnatt. Så ovenfor henne så får jeg heller være en kald fisk som ikke ønsker kontakt, så får hun baksnakke så mye hun vil til de vennene hun ikke har lengre. Anonymous poster hash: 67149...246
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå