Anonym bruker Skrevet 18. juni 2014 #1 Skrevet 18. juni 2014 Er gravid med nr to, var sånn delvis planlagt. Har et barn fra før på litt over ett år. Ved første graviditet svevde jeg på en lykkesky og bare gledet meg, men nå når jeg har funnet ut at jeg venter nr to, så kjenner jeg på en grugledefølelse.. jeg elsker barnet vi har så mye og er vettskremt for å få en nr to.. Før jeg ble gravid så så jeg frem til å få et barn til, et søsken, en venn, en til jeg kan elske av hele mitt hjerte. Er det normalt å føle sånn? Anonymous poster hash: 713d7...b9b
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2014 #2 Skrevet 18. juni 2014 Ja, Tror alle er redde for at man ikke skal ha nok kjærlighet til nr. og at nr1 ikke får like mye oppmerksomhet osv... Anonymous poster hash: 187d2...8db
Anonym bruker Skrevet 18. juni 2014 #3 Skrevet 18. juni 2014 Jepp. Har nettopp vært igjennom det selv. Gleda meg kjempemye! Og så, så jeg på lillevenn som vi hadde fra før av og tenkte: stakkar deg, du aner ikke hva som kommer... Og da var det nesten så jeg angra litt. Men det var jo litt for sent :-p Og baby nummer to kom, og er her for å bli såklart ;-)! De er nå litt over 2 år og straks fire mnd. Jeg elsker begge to høyere enn alt, men går rundt med dårlig samvittighet for at begge ikke får all oppmerksomhet de fortjener. Samtidig var det nok på tide at vår nummer én fikk noen å dele med, så hun ikke blir helt monster. Det er som sagt litt for mye (?) dårlig samvittighet ute å går for tiden..men begge får nok mat, ny bleie, det er lego og babygym på gulvet samtidig og MANGE MANGE trilleturer/være ute. Er ofte redd for at toåringen skal tro jeg 'ikke er glad i henne' lengre. Det var kanskje ikke dette du ville høre, men sånn er det her hos oss (og slik jeg føler det som mamma). Anonymous poster hash: 451ea...0a3
Anonym bruker Skrevet 19. juni 2014 #4 Skrevet 19. juni 2014 flere? Anonymous poster hash: 713d7...b9b
Anonym bruker Skrevet 19. juni 2014 #5 Skrevet 19. juni 2014 Jeg venter nummer to nå. Stort sett hele dagen så gleder jeg meg kolossalt, men når kvelden kommer, så har eg et utrolig stort behov for å hente toåringen inn i vår seng for bare ligge tett inntil henne. Jeg får en vanvittig trang til å ha henne så nær som jeg klarer, for å nyte disse siste månedene hvor det kun er oss tre. Jeg leste et veldig fint blogginnlegg om det en gang, om hvordan en mor sto med rier på vei til sykehuset og bare så på det sovende barnet hun hadde fra før. Og hvordan hun gråt over hvor stor endring det ville bli i barnets liv. Etter fødselen så oppdaget hun at hun hadde gitt sitt barn en større glede i livet ved at det nå var enda en som var glad i det største barnet. Jesper Juul skriver også om hvor viktig det er å kunne sørge litt over endringene som skjer i familien. At da man venter sitt første barn, må man kunne sørge litt over at tiden som barnløs (og bekymringsfri) for alltid er over, og når man venter barn nr 2 må man kunne sørge over tresomheten som forsvinner. Jeg tror det er noe i det. Livet endres drastisk. Selv om det er til det bedre kanskje, så er alle endringer skumle. Anonymous poster hash: efb11...150
Anonym bruker Skrevet 19. juni 2014 #6 Skrevet 19. juni 2014 Jeg venter nummer to nå. Stort sett hele dagen så gleder jeg meg kolossalt, men når kvelden kommer, så har eg et utrolig stort behov for å hente toåringen inn i vår seng for bare ligge tett inntil henne. Jeg får en vanvittig trang til å ha henne så nær som jeg klarer, for å nyte disse siste månedene hvor det kun er oss tre. Jeg leste et veldig fint blogginnlegg om det en gang, om hvordan en mor sto med rier på vei til sykehuset og bare så på det sovende barnet hun hadde fra før. Og hvordan hun gråt over hvor stor endring det ville bli i barnets liv. Etter fødselen så oppdaget hun at hun hadde gitt sitt barn en større glede i livet ved at det nå var enda en som var glad i det største barnet. Jesper Juul skriver også om hvor viktig det er å kunne sørge litt over endringene som skjer i familien. At da man venter sitt første barn, må man kunne sørge litt over at tiden som barnløs (og bekymringsfri) for alltid er over, og når man venter barn nr 2 må man kunne sørge over tresomheten som forsvinner. Jeg tror det er noe i det. Livet endres drastisk. Selv om det er til det bedre kanskje, så er alle endringer skumle. Anonymous poster hash: efb11...150 utrolig fint svar Anonymous poster hash: 713d7...b9b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå