flere med tenåringsgutter....

[Anonym bruker]

Som dere må mase på hele tiden? Føles allefall som at jeg gjør det. Han er en super snill gutt på 16. Han er utrolig snill og hjelpsom med søsknene. Han har skolevegring . Han har jobb en dag i uka som varer en drøy time. Veldig godt betalt. Men må hele tiden mase på han for å få han på jobb. Han har ikke fast arbeidsdag. Bare jobben blir gjort en gang i uka. Han aner ikke hvor lettvint og godt betalt han har ang denne jobben....nå har jeg sagt ifra om han ikke klarer å komme seg på jobb uten at jeg nå mase på han og at han utsetter det hele tiden så må vi finne noen andre til jobben. Ja det kunne jeg gjøre for han ville ikke mere var svaret jeg fikk. .. nå skal det sies at faren hans er en slask rett og slett. Eier ikke arbeidsmiral eller vett på økonomi.....jeg ser dessverre at han tar mye etter faren og dette skremmer vettet av meg.....vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg tror jeg må la være å mase så veldig på han og håpe at han modnes litt til over sommeren da han skal begynne på videregående. Jeg er den stødige personen for gan. Den han vet han kan kommw til uansett. Mamma gir ukwlønn, mamma kjører, mamma stiller på alle møter, mamma kan han klage til og mamma kan han klemme og tulle med. Men mamma vet også å ta disse alvorspratene. Han er en så sympatisk og god gutt med så mange talenter men ser at han tar skremmende mye etter faren...jeg og faren har et greit samarbeid utenom hans mangel på deltakelse. Det er 11 år siden vi gikk fra hverandre og har etablert hver vår familie. Hva skal jeg gjøre eller ikke gjøre ?? Noen som har råd ?

 

Anonymous poster hash: 4e845...a0e

[Heihånåerdetjuligjen]

Nå har ikke jeg gutt, men en tenåringsdatter. Og jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Det er så frustrerende, for de bor i sin egen boble uten evne til å se lengre enn sin egen navle mange ganger.

 

Hos oss har vi gjort det slik at hvis hun vil være med på noe, f.eks med til byen med venninner, kino, konsert og liknende, så må hun gjøre sine plikter for å få penger til å være med. Vi prøver å få henne til å forstå at det er en gjensidig greie, det der med å yte. Hun yter for familie-fellesskapet ved å delta i husarbeid og vi yter med lommepenger. Men guuuuud så mange ganger man må mase iblant......

 

Jeg har vel ingen konkrete råd å komme med, bortsett fra å stoppe opp den økonomiske ytelsen fra din side. Hvis han ikke ser nødvendigheten i å jobbe for å tjene litt lommepenger, så kan han heller ikke forvente at du skal betale ham for å gjøre ingenting. De må forstå at alt handler om å gi og ta, slik er det jo i arbeidslivet også. Og det skal de jo engang møte.

 

Vet ikke om du ble noe klokere, men jeg forstår god frustrasjonen din. Man kan jo rive av seg håret noen ganger.

[Anonym bruker]

Tusen takk for flott svar! Godt å vite at det ikke bare er jeg som maaaaaser sorry for alle skrive feilene....skriver på tlf og fikk ikke tid til å lese gjennom han er enormt lojal mot pappaen og det er jo bra påde fleste områdene men ikke når pappaen pratet gutten rundt og skryter for å hevde seg selv.faren har lånt penger av han og ikke betalt tilbake....noen tusen. Lurt sønnen for barnetrygd ( min halvpart som skulle settes inn til guttens sparekonto) i mange år. Hsn bor 14 dager hos hver. Jeg bor nærmest skolen hans så jeg ser han jo ofte da han kommer hjemmom. Har flere ganger foreslått forsiktig at han kan bo fast hos oss men han er så lojal mot faren. Ser at han har dårlig innflytelse på gutten . Klart han ser opp til pappaen sin.

 

Anonymous poster hash: 4e845...a0e

[Anonym bruker]

Har forresten advart han sterkt før han lånte hsb pengene....hadde vel ikke tenkt at pappaen ville lure han.....igjen....

 

Anonymous poster hash: 4e845...a0e