normal tre-åring?

[Anonym bruker]

jenta vår på 3,5 er litt utfordrende om dagen.. hun er sint, sur, trassig og alt er en kamp.

 

f.eks i går når vi hun kom hjem fra barnehagen - pappa´n hadde hentet henne. Da er hun sinna når jeg lukker opp bildøra, fordi hun hadde bedt pappa om å få åpne bilvinduet i tunnelen og han sa nei. Greit nok - dette er bare trass, og det gikk foraåvidt over.. men så fortsetter det bare hele ettermiddagen og kvelden.

 

hadde akkurat kjøpt ny badedrakt til henne, så tok henne med inn for å vise henne. Prøvde å bruke dette litt om avledning. Da ble hun først sur for at det var en badedrakt, og ikke bikini. Så ble hun sint fordi sløyfa var bak! Jeg sier bare til henne at hvis det er sånn hun skal oppføre seg når mamma har kjøpt noe nytt, så får jeg bare lsutte å kjøpe ting til henne. og at hun må gi seg med sutringen nå, hvis ikke så leverer jeg tilbake badedrakten. greit nok igjen.. det gikk delvis over - eller dvs det glir bare over inn i noe annet hun er sinna/sur for..

 

sinna fordi pappa og lillebror satte på tv´n, for hun ville se noe annet. prøvde å forklare henne at vi ikke alltid kan se på det hun vil, og at hun kunne få se på sitt prorgram senere. 

 

så ble hun sinna og gråt fordi hun mente vi lo av henne - hun er veldig sår på dette! Prøver å forklare henne gang på gang at vi ikke ler av henne, men at vi bare smiler og ler fordi vi er glade og har det gøy!

 

videre ble hun kjempe sinna, fordi hun kalte tikka masala for makaroni, og vi rettet på henne. Lager kjempe oppstyr fordi hun mener det kan hete begge deler..

 

jeg kunne ha fortsatt denne listen i det uendelige føles det sånn..

 

er det vi som gjør noe galt? Hva kan vi gjøre? Føler hun får masse oppmerksomhet, hun stortrives i barnehagen og har fine dager der! 

eller er dette bare typisk for en tre-åring, og vi må bare fortsette å være konsekvente og kanskje til og med enda strengere.. blir gal av sutring og gråting for alt og ingenting!

(stakkars lillebror - det er han det går utover, fordi vi bruker så masse energi på å avverge katastrofer.. og med det mener jeg å kaste seg på gulvet og hyle i timesvis for at sløyfa er bak og ikke foran på badedrakten..)

 

 

Anonymous poster hash: ca7d5...bfb

[☆☆☆]

Slik er toåringen her på ein dårlig dag også, om ein liten detalj går ho imot er det full krise. Håpar det går over.

Endret 18. juni 2014 av ★

[Anonym bruker]

Sånn var vår også. Sliten etter Bhg. Tenker det går seg til

 

Anonymous poster hash: ec0b0...875

[Anonym bruker]

har ei som er akkurat lik, må telle til ti hundre ganger om dagen for å ikke eksplodere. hun er akkurat fylt fire. hun har kledd seg selv siden hun var to, men noen dager kan hun ligge å hyle på badegulvet fordi jeg ikke kler på henne. jeg kler på lillebror ( er 7 mnd på vei med nr 3, så ikke så tøyelig å bøyelig om dagen heller).

 

jeg har stadig dårlig samvittighet for at jeg har så mye lenger tolmodighet med minstemann på to, enn sutre-frøkna på fire. ho kan løpe en kilometer ute, for så å stoppe en meter fra trappa for å bli bært inn. jeg bærer ho ikke, naboene får heller tro at jeg er gal som lar ho ligge å grine utenfor trappa.

 

Krise hvis hun ikke får gå først ned trappa, noen har tatt plassen hennes i sofaen, jeg har tatt i feil hår-spenne osv. Samtidig er hun utrolig snill med andre, passer alltid på lillebror, hjelper meg å rydde, leker veldig fint alene eller med lillebror.

Jeg tror bare hun av og til har behov for å være liten, og ikke alltid være storesøster. Tar meg selv i å si stadig vekk: du som er så stor klarer dette selv.

 

Ingen råd, satser på at det går over om en stund..

Anonymous poster hash: 8b571...8ad

[Kanutten83]

Velkommen i klubben Min gutt er snart 4, og jeg håper det snart gir seg Jeg sa det riktignok da han fylte 3 også, men engang må det vel gi seg?

 

Moren min bare humrer og sier "nå vet du hvordan jeg hadde det" Jeg var vistnok et lite troll fram til rundt 5 år, til gjengjeld var jeg en drøm som tenåring

[Anonym bruker]

Min 4,5 åring er slik når det har blitt for lang dag i bhg.

 

Anonymous poster hash: fd373...e9c

[Anonym bruker]

Jeg kan love deg at det er forbigående. Sinnssykt krevende mens det står på, men det forsvinner like fort som det kom, er min erfaring. Min eldste hadde nemlig to trassperioder i småbarnsalderen.

 

Først da hun var ca 3 år, og igjen da hun nærmet seg 6 år. Stå i det, den staeste av dere "vinner". Vær konsekvent. Gjennomfør det du truer med. Sier du at du skal levere badedrakta tilbake hvis hun ikke skjerper seg, ja, så gjør du det. Her fungerte det å true med at det ikke ble lesing på senga hvis hun ikke oppførte seg ordentlig. Det var det beste hun visste, og det var ikke gøy å legge seg uten lesing...

 

I dag er min datter skolebarn og oppfører seg eksemplarisk. Så det er håp! ;-)

Anonymous poster hash: f9ac8...c4d

[Anonym bruker]

Det høres veldig kjent ut Barn er ulike, og noen er mer irritable og sutrete enn andre, men dette høres ut som om det er helt innenfor normalen.

 

Trøsten er at det går i bølger. Etter en stund vil det roe seg en tid, men så kommer det noe nytt da. Vår eldste gutt er 12 år og en skikkelig drama..ehh...king, hehe. Han har hatt en lang rolig periode nå, men de siste ukene har det vært fullt kjør. I går skulle han ta seg en skål med havregryn og melk, og da jeg så at han tok ut en uåpnet melk, kommenterte jeg at han måtte bytte til den som var åpnet. Da hylte han at det skulle ikke jeg bry meg med, trampet ut av kjøkkenet og opp drappen mens han videre hylte at jeg ikke var glad i ham og ødela hele livet hans før han gikk inn på rommet og smelte igjen døren så det sang i hele huset. Fordi jeg ba ham ta den melken som var åpnet... jadda.. her gleder vi oss fullt til tenårene

Anonymous poster hash: 90809...356

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen!!

 

Vi går på med godt mot og håper det er en litt blidere frøken som kommer hjem fra barnehagen i dag

 

Anonymous poster hash: ca7d5...bfb