Gikk ikke som vi ville...

[klarakvekk]

for 4 uker siden opplevde vi det aller verste, vi mistet vår lille i magen i en MA jeg hadde hatt en dårlig følelse i magen ca 1 uke om at noe var galt, selv om jeg ikke merket noe vondt, eller blødning, jeg følte meg gravid å sånn, men noe var galt, jeg bestillte da en UL som jeg da fikk i uke 13, men lille ble målt til bare 9+5 min magefølelse stemte, desverre, denne gang, det skulle vært vår første, å vi var i lykkerus, vi fikk masse babyklær og ting hos en venninne, å hadde kjøpt noen plagg selv, for på en måte å bekrefte at dette var sant, vi var gravide, så det var jo selfølgelig en nedtur når det ikke gikk så bra, en real knekk men nå er jeg komt over det verste, min samboer tok det veldig mye bedre en meg, heldigvis, for jeg kjenner deg har vært godt at han har vert der for meg, å vært sterk i denne tiden

 

Men har slitt en del med dårlig samvittighet, tenk hvis det var noe jeg gjorde? De på sykehuset sa det var ikke det, jeg hadde gjort som jeg skulle, det var nok desverre det at det ikke var forenelig med liv

Har og slitt med dårlig samvittihet for at alt gikk så fort på sykehuset når først prosessen var i gang, at jeg fikk ikke tak i en sykepleier på vei til do som skulle komme med bekken, så det kom i do, å jeg fikk panikk å trakk i snora, hater meg selv for at jeg gjorde det, helt forferdelig

 

Vet ikke hvor jeg vil henn med dette innlegget, men måtte bare få snakket ut en plass

[pusseluskan]

Det er så innmari trist og vondt når sånt skjer. Har selv mistet 4 ganger. Syns det har vært like trist hver gang. Det blir lettere etterhvert, det er greit å være lei seg... Det hjelper lite å skylde på seg selv, da blir man enda mer trist. Det er naturens egen måte å rydde opp på. Ofte er det genetiske feil som ikke er forenlig med liv. Det går sikkert bedre neste gang.