Jenta vår er livredd skrubbsår - noen tips?

[Anonym bruker]

Jenta er 8 år gammel og hun har alltid vært slik. Hun er derfor veldig forsiktig og hadde vel siste runde med skikkelig skrubbsår da hun var 2 år gammel.

 

Men i går skjedde det igjen mens hun var på besøk. Hun tryna og skrubba seg litt inni handa, bittelitt på ene kneet og litt mer på andre. Fikk det renset og den voksne som var der satt på plaster. Kom deretter hjem...

Tiden etterpå har vært veldig strevsom for henne. Hun har helt panikk, og brukte lang tid på å kle av seg osv første kvelden. Natt til idag sov hun med begge knærne bøyd, utenfor dyna. Det samme gjør hun nå. Hun klarer ikke gå ordentlig, og går helt utrolig krøkkete (ser veldig rart ut). Har gjort dette hele dagen. Hun sier at hun prøver å rette seg opp, men at hun ikke klarer. Vi prøver å være tålmodige, gi tips osv, men kommer ingen vei. Plastrene er fremdeles på, hun nekter oss å ta dem av/nærme oss.

 

En gang da hun var 5år klemte hun en finger i bildøren. Hun brukte da ikke denne fingeren på flere mnd(!). Og da hun først turte å ta den i bruk klarte hun ikke rette den ut og måtte trene den opp bevisst (gjorde dette selv).

 

Nå vet vi ikke helt hvordan vi skal gripe an skrubbsårproblemet. Skal man være bestemt og bare ta av plasteret (jeg tenker at hun tenker mer over sårene nå som hun kjenner disse), skal vi bruke mange dager og vente på at plasteret detter av og la henne gå helt krøkkete?! Hva gjør man? Hun er til vanlig ei veldig fornuftig, "flink pike".... Nå har hun fullstendig angst og disse små overfladiske sårene preger absolutt hele dagen og natta.

 

Anonymous poster hash: 293ef...148

[Anonym bruker]

Om det er riktig, vet jeg ikke, men jeg ville tatt av plastrene og bedt henne gå ordentlig. Å bli så påvirket av skrubbsår er unødvendig. Det er selvfølgelig ubehagelig hvis man får store skrubbsår på knærne, men hvis det er som jeg forstår det, at det er kun noen små sår hun har fått, så er det ikke reelt vondt.

Anonymous poster hash: cf8d6...918

[Anonym bruker]

 

Om det er riktig, vet jeg ikke, men jeg ville tatt av plastrene og bedt henne gå ordentlig. Å bli så påvirket av skrubbsår er unødvendig. Det er selvfølgelig ubehagelig hvis man får store skrubbsår på knærne, men hvis det er som jeg forstår det, at det er kun noen små sår hun har fått, så er det ikke reelt vondt.

 

Anonymous poster hash: cf8d6...918

 

 

Enig. Dette er ikke normal oppførsel, det er jo på grensen til fobisk. Jeg ville ha sagt at det ikke er bra for sår å ha plaster på når det har sluttet å blø, sår trenger luft, og plaster er finfin grobunn for bakterier. Jeg hadde faktisk krevet å få fjerne dem etter noen dager. Og jeg hadde sagt at ja, det var sikkert vondt men nå må hun slutte å tulle. Man kan fint gå ordentlig med skrubbsår på knærne. 

 

Tror faktisk jeg ville tatt opp denne oppførselen med helsesøster, det er ikke bra å være så forskrekket!

 

Anonymous poster hash: 66edf...320

[Von Hertelhofen]

Jeg hadde ignorert hele oppførselen hennes.

Ikke gi henne noe pes angående plastrene og ikke gi oppmerksomhet fordi hun går rart. Hun er åtte år og får finne utav ting selv hun vokser det nok av seg.

[Anonym bruker]

Jeg hadde nylig en tråd om barn og angst. Der står det mye bra. Kanskje du kan hente noen tips der.

http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/144147938-angst-hos-barn-ca-4-6-%C3%A5r/#entry146436468

Anonymous poster hash: 228fb...991

[Anonym bruker]

Jeg har tenkt tanken om bare å ta det av, for det er jo utrolig tullete. Samtidig er hun kjemperedd, og jeg synes jo jeg må ta frykten hennes på alvor. Jeg tenker at dette er noe jeg skal ta med helsesøster, for slike situasjoner vil komme igjen. Og hun er så redd at det preger hele dagen hennes (og vår). Selv gråter hun og sier hun er "pingle" og er nok klar over at hennes reaksjon ikke er rasjonell.

 

Om jeg lar henne gå og ignorerer det hele er jeg (faktisk) redd for at hun får smerter andre steder i kroppen Pga ganglaget (går med begge knærne bøyd og retter dem aldri ut) og blir mobbet på skolen.

 

Anonymous poster hash: 293ef...148

[Anonym bruker]

Jeg hadde nylig en tråd om barn og angst. Der står det mye bra. Kanskje du kan hente noen tips der. http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/144147938-angst-hos-barn-ca-4-6-år/#entry146436468 Anonymous poster hash: 228fb...991

Tusen takk for tips!

 

Anonymous poster hash: 293ef...148

[Anonym bruker]

Angsten hennes er jo virkelig i hennes hode. Og det er trist for henne. Samtidig er hun et barn som også trenger veiledning. Hadde det vært mitt barn hadde jeg nok latt plasseret sitte til det falt av. Ingen vits å mase med det. Når det gjelder å gå rart hadde jeg presset på henne til å gå riktig. Du har jo historien med fingeren i bakhodet.

Det er faktisk ikke nødvendig å gå rart pga skrubbsår altså.

 

Anonymous poster hash: 17b5e...bcb

[Anonym bruker]

Jeg hadde slutta å synes synd på henne slik du gjør. Du syr jo putene under armene hennes og farliggjør skrubbsår. Ignorer oppførselen hennes eller oppsøk hjelp. Imellomtiden mistenker jeg at du bør skjerpe deg for dette har hun mest sannsynligvis plukket opp et sted.

Anonymous poster hash: a50c7...df8

[Anonym bruker]

Vel, jeg farliggjør ikke skrubbsår, det må sies. Jeg forsøker å forklare henne at hun har et overfladisk sår som overhode ikke bør påvirke ganglaget hennes. Visst kan jeg ha overført andre ting til mine barn, men sår er ikke en av dem. Og jeg tror nok ikke jeg "lar" henne holde på slik heller. Jeg har bedt henne gå normalt, men hun hevder at hun ikke klarer dette. Jeg kan jo ikke gå og rette ut beina hennes fysisk mens hun er på skolen eller hjemme?

 

Jeg blir kjempefrustrert og har i grunn lyst til å riste litt vett inn i henne. Samtidig er det vondt å være redd og jeg ønsker å respektere henne og hennes frykt for sår.

 

Hun har to småsøsken og de får sår hele tiden. Eldstejenta synes det er ett stort nederlag at hun faktisk ikke takler dette.

 

Og jeg synes ikke synd på henne Pga sårene, men jeg synes det er vondt å se at hun blir så prega som hun gjør av noe som jeg og de aller fleste andre jeg har møtt mener at er en bagatell

 

Anonymous poster hash: 293ef...148

[Anonym bruker]

Vel, jeg farliggjør ikke skrubbsår, det må sies. Jeg forsøker å forklare henne at hun har et overfladisk sår som overhode ikke bør påvirke ganglaget hennes. Visst kan jeg ha overført andre ting til mine barn, men sår er ikke en av dem. Og jeg tror nok ikke jeg "lar" henne holde på slik heller. Jeg har bedt henne gå normalt, men hun hevder at hun ikke klarer dette. Jeg kan jo ikke gå og rette ut beina hennes fysisk mens hun er på skolen eller hjemme?

 

Jeg blir kjempefrustrert og har i grunn lyst til å riste litt vett inn i henne. Samtidig er det vondt å være redd og jeg ønsker å respektere henne og hennes frykt for sår.

 

Hun har to småsøsken og de får sår hele tiden. Eldstejenta synes det er ett stort nederlag at hun faktisk ikke takler dette.

 

Og jeg synes ikke synd på henne Pga sårene, men jeg synes det er vondt å se at hun blir så prega som hun gjør av noe som jeg og de aller fleste andre jeg har møtt mener at er en bagatell

 

Anonymous poster hash: 293ef...148

Da MÅ du presse henne til å gå normalt for det klarer hun.

Til sammenligning. Min datter var såkalt tå-gjenger pga dette fikk hun kortere sener i ankel. Vi fikk streng beskjed om å tøye og gjøre masse øvelser samt TVINGE henne ned på foten og rulle på den når hun gikk.

Vår datter forsto veldig godt hvorfor men det var mange runder med "nei jeg klarer ikke" og "du får ikke gå ut før du har gått normalt over stuegulvet"

Det er ikke lett å presse egne barn men du har ikke noe valg. Om dette påvirker og ødelegger gangen hennes får du et enda større problem om ett år.

 

Anonymous poster hash: 17b5e...bcb

[Anonym bruker]

 

Vel, jeg farliggjør ikke skrubbsår, det må sies. Jeg forsøker å forklare henne at hun har et overfladisk sår som overhode ikke bør påvirke ganglaget hennes. Visst kan jeg ha overført andre ting til mine barn, men sår er ikke en av dem. Og jeg tror nok ikke jeg "lar" henne holde på slik heller. Jeg har bedt henne gå normalt, men hun hevder at hun ikke klarer dette. Jeg kan jo ikke gå og rette ut beina hennes fysisk mens hun er på skolen eller hjemme?

Jeg blir kjempefrustrert og har i grunn lyst til å riste litt vett inn i henne. Samtidig er det vondt å være redd og jeg ønsker å respektere henne og hennes frykt for sår.

Hun har to småsøsken og de får sår hele tiden. Eldstejenta synes det er ett stort nederlag at hun faktisk ikke takler dette.

Og jeg synes ikke synd på henne Pga sårene, men jeg synes det er vondt å se at hun blir så prega som hun gjør av noe som jeg og de aller fleste andre jeg har møtt mener at er en bagatellAnonymous poster hash: 293ef...148

Da MÅ du presse henne til å gå normalt for det klarer hun.

Til sammenligning. Min datter var såkalt tå-gjenger pga dette fikk hun kortere sener i ankel. Vi fikk streng beskjed om å tøye og gjøre masse øvelser samt TVINGE henne ned på foten og rulle på den når hun gikk.

Vår datter forsto veldig godt hvorfor men det var mange runder med "nei jeg klarer ikke" og "du får ikke gå ut før du har gått normalt over stuegulvet"

Det er ikke lett å presse egne barn men du har ikke noe valg. Om dette påvirker og ødelegger gangen hennes får du et enda større problem om ett år. Anonymous poster hash: 17b5e...bcb

Ja, jeg er helt enig med deg i at vi på presse henne til å gå vanlig. Vi hadde vel håpet at det skulle gå seg litt varmt og hun skulle rette seg opp på skolen idag, men det har ikke skjedd. Hun sier at hun prøver, men jeg tror nok hun kan klare det om hun bestemmer seg for å prøve ordentlig. Problemet er at redselen hennes tar overhånd. Jaja, tålmodigheten lenge leve

 

Takk for tilbakemeldinger forresten. Blir nok å ta en prat med helsesøster når muligheten byr seg. Ønsker jo ikke at hun skadar med seg dette videre og over på andre arenaer.

 

Anonymous poster hash: 293ef...148

[Anonym bruker]

Kanskje du må bevise for henne at det går greit å rette ut bena, komme litt brått på henne, ta henne i hånden og løpe f.eks. Samtidig som du ler og tuller litt (later som du glemte skrubbsårene), når du løper må jo hun også løpe for ikke å falle og da ser hun at det gikk greit å rette ut benet?

 

Eller late som du snubler og gir henne et lite dytt så hun må ta et par skritt forover for å holde balansen, da vi hun jo instinktvis rette ut bena for å ta et par raske skritt..

Anonymous poster hash: 19932...1c5

[Anonym bruker]

Det er faktisk ikke ufarlig å la et plaster sitte på i dagevis. Det er blod og sårvæske på det, og bakteriene florerer. Gamle plastre er ekstremt uhygienisk, og i verste fall kan det sette seg betennelse i såret. Plaster blir også ofte fuktig, og fukten gjør at skorpen på såret blir myk og at helingsprosessen tar lengre tid enn nødvendig. Myk skorpe gir også større mulighet for infeksjon fra plasteret. Jeg hadde aldri latt mine barn gå med flere dager gamle plastre!

Anonymous poster hash: 66edf...320

[Anonym bruker]

Vi har en jente som er litt av samme ulla.

 

Plaster, fliser og annet tar jeg gjerne om natten mens hun sover. Hvis jenta di sover dypt kanskje du også kan gjøre det?

 

Når det gjelder ganglag og andre handikap som følge av småskader hender det at jeg lykkes med å være tydelig på at hun må gå skikkelig etc., andre ganger ikke. Men alt i alt prøver jeg å lage så lite styr ut av det som mulig, samt at når jeg selv har uhell passer jeg på å ha en "det gror jo sammen"-igjen holdning. Samme med lillebror.

 

Det er sikkert lurt å ta en prat med helsesøster. Men jeg tenker også at folk er forskjellige, det er nå en gang slik hun opplever det. Kanskje skal man ikke styre alt for mye med det.

 

Jenta mi er forresten ti. Og det blir litt bedre med årene. Hun er også en fornuftig type ellers, men veldig følsom på alle måter.

 

Anonymous poster hash: ce5c1...ce9

[Anonym bruker]

Takk for alle råd og tips! Dagen i dag har vært mye bedre. "Tvang" av plastrene i dag morges, så ganglaget har bedret seg betydelig. Halter fremdeles bittelitt, men det går nok raskt over. Hun takla tilogmed å dusje!

 

Godt å høre det er flere med barn som kan reagere på slik.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 293ef...148