September 2014 rugeres skravletråd

[Lykkebaby♡]

Gratulerer så mye Flea, og nyt barsel tiden

 

Nei har selv født naturlig to ganger, og med nr 3 ble jeg satt i gang. Helt klart best, og føde naturlig hvor alt starter av seg selv ja Så absolutt!!!

[Vips77.]

Hipp hurra for dere Flea! Så gøy. Gleder meg til å høre historien om du orker å dele💙!

 

Vi andre får ruge litt videre..... Ingenting under fullmånen her iallefall. Ingen tegn over hodet fremdeles, det er rett og slett ingenting som er vondt! men snart!

 

Håper selvfølgelig på at alt starter av seg selv, rart om det ikke gjør det egentlig. Det har jo gjort det begge gangene tidligere så kroppen hvet jo hva som skal gjøres!

[girasol]

Gratulerer til Flea! Kos deg med lillegutt

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Hei damer! Lenge siden sist! Natt til søndag kom vår lille prins til verden. Siden han kom etter midnatt kunne jeg vært på barselhotellet en natt til, men vi bestemte oss for å dra hjem i ettermiddag og sove hjemme i natt. Sykt deilig å være hjemme!

 

Jeg skal skrive hele fødehistorien min i morgen, for nå har det blitt litt sent plutselig, men jeg kan si helt kort at jeg ble satt i gang på lørdag og det anbefales IKKE. Men noen ganger har man ikke et valg dessverre.

 

Lykken er stor over å ha fått et nytt familiemedlem og storesøster er superstolt! Jeg føler meg veldig lykkelig akkurat nå og har ikke blitt rammet av de store barseltårene ennå. Ammingen går fint, barnet sover og kroppen min begynner å komme seg etter strabasene. (Maratonløp er ikke å ta i når det gjelder beskrivelse av en fødsel )

 

 

 

God natt alle rugere! Jeg føler med dere i ventetiden

 

 

Gratulerer så masse! Blåse litt fødestøv vår vei som ennå venter! :-)

Endret 9. september 2014 av vaskedama+♂ 09 og 11

[Tipptopp]

Gratulerer så mye flea!

 

Helt klart ikke bare bare å bli satt i gang, så jeg håper jeg slipper det denne gangen. Vil oppleve det naturlig, pluss jeg hører jo alle steder at naturlig er "enklest", men heldigvis så er det "lettere" å bli igangsatt som flergangsfødene enn førstegangsfødende har jeg hørt.

 

Tar opp ett "delikat" spørsmål her. Kremt.

Er det fler som sliter med magen? Enten hard eller løs eller luft?

Sist slet jeg VELDIG med hard mage og gikk på dobbel dose laktulose for å i det heletatt klare å gå på do hver 2-3 dag.

Nå i det siste har jeg slitet mye med luft (begge veier :/ ) og HVER eneste morgen er jeg kvalm og har vondt i magen. Jeg må på do hver morgen og det er ikke noe jeg trenger å skrive mer om da dere sikkert tar tegningen. Totalt motsatt enn sist.

Skjønner det ikke. Jeg spiser ikke annerledes, men kroppen reagerer som om jeg har spist noe dårlig...

Det går også over etter noen timer (annet en luften), før det starter igjen til natten.

LEI!!!

[Vips77.]

Tipptopp: jeg tenker det er kroppen som pga hormoner og bebisens posisjon som gjør det slik! Har selv hatt hard mage uten luft frem til nå, og nå de siste dager også her helt motsatt, masse luft( enormt mye!! Ha ha ha!!) og løs mage! Tror dette også er ett opptrinn for å tømme seg før fødsel👍! jeg tar det som posetivt!

Har du sett noe mer til slimproppen?

[Tipptopp]

Jeg får tømt meg godt ja, men det er fryktelig ubehagelig og vondt.

Føles ut som jeg er tilbake i første trimester med den kvalmen som også er her.

 

Kanskje kroppen gjør seg klar ja, men jeg orker ikke dette stort lengre.

 

Slimproppen har jeg ikke sett mer til. Tror det meste kom da den kom.

[girasol]

Mye luft her også, spesielt på kvelden. Kvalme kommer og går litt, mer når jeg stresser. Litt som første trimester, men mindre kvalm heldigvis

[hotoon]

Mye av det samme her også med magen. Føler jeg må på do etter hvert måltid. De siste dagene har jeg rett og slett blitt så sår at jeg har måtte tørke meg med våtservietter etter dobesøk... Å en kveld smurte jeg meg med sinksalve!!hehe.. Men det funker jo så det var verdt det...

[Atanih]

Jeg har den siste tiden både hatt luft og hard mage. Men ikke til den grad at det er smertefullt. Men jeg er langt ifra å gå på do hver dag! 

 

I natt har jeg sovet så godt at jeg ikke våkna før samboer kom inn for å si at han gikk på jobb! Pleier jo å sove så lett fra 6-tida og utover. Men da våkna jeg med et BRAK også, for når jeg skulle snu meg for å si hadet, starta en intens leggkrampe! Jeg følte hele beinet bare ble låst, så heldigvis var samboer der, så han strakk foten min mot meg og det sluttet med en gang. Det var en slitsom måte å våkne på!

 

I tillegg har jeg nå klødd så mye på strekkmerkene på magen at jeg har fått skikkelig utslett, masse små røde prikker Som igjen klør enda mer. Prøver jo å ikke klø så mye og heller smøre, men det hjelper veldig lite. Går rundt i hjemmet med bare en sportsbh for å lufte. Noen med tips til gode kremer på apoteket som skal hjelpe? Faren er jo at det fortsetter i 3-4 uker til før jeg føder, og DET orker jeg ikke 

[Tipptopp]

Hehe kjekt med våtservietter ja

 

Er heldigvis bedre nå, men det tapper meg sånn for krefter at jeg sliter med å holde meg våken. Dagen i dag har vært den værste siden det startet før helgen.

Sambo fikk heller ikke fri fra jobb til å komme å hjelpe meg med vesla. Klarer så vidt å ta vare på meg selv, så det er en ganske tøff dag nå.

Blir deilig når sambo kommer hjem og kan ta over slik at jeg kan sove litt. Han kan få lage mat også

Heldigvis er vesla veldig snill og veldig rolig i dag (snill er hun som oftes).

 

I dag gjelder det å holde seg våken!

 

 

Når jeg var gravid med vesla fikk jeg ekstremt med strekkmerker. Jeg ser ikke ut.

Jeg klødde mye pga det og smurte meg med en krem i en rød tube fra apoteket som heter apobase. Smurte meg to ganger daglig og etter behov (ved kløe).

Det beste "resultatet" var når jeg smurte meg etter bad/dusj.

[A_87]

Gratulere så mye med prinsen, Flea Må være en vindunderlig følelse Kos dere masse i barseltiden, gleder meg til å høre fødselshistorien

 

I dag er jeg i uke 39+6, føles virkelig NÆR nå. Jeg tok en treningsøkt på overkropp og det var herlig. Mulig dette var min siste treningsøkt på en stund, siden abonnomentet mitt fryses fom fredag som er termindato. Samboer foreslo at jeg kanskje kunne bestemme meg for at dette er siste treningsøkt, siden jeg er såpass langt på vei og heller kan gå spaserturer framover samt vente på startskuddet Kanskje det er en god ide Flere her som fortsatt trener?

 

Hadde i utgangspunktet jordmortime i morgen når jeg er i uke 40+0, men fikk telefon om at jordmor er syk, så timen ble endret til fredag, selveste termindagen. Fikk hos en annen jordmor, men det får gå greit. Jordmor snakket om på forrige time at hun skulle bestille time på sykehuset til overtidskontroll. Når er det vanlig å gjennomføre denne kontrollen? Bør jeg spørre jordmor på fredag om hun kan bestille slik kontroll? Når sant skal sies, krysser jeg fingrene for at lilletøtta er født inntil da, i morgen hadde f.eks. vært en fin dag Jeg fikk en merkelig følelse da timen ble flyttet, som om det er meningen at timen flyttes til fredag og at lilletøtta er født innen den tid I morges kl 06:30 fikk jeg melding fra en venninne at hun drømte at snuppa ble født Satser på at det ligger noe i det Leste at for førstegangsgravide tar en fødsel ca 10 timer, så at hun blir født i dag på fullmånedagen, begynner å renne ut

 

Jeg blir bare mer og mer nervøs for hver dag som går, ettersom jeg får bedre og bedre tid til å gruble. Jeg vet det nærmer seg, men føler tålmodigheta når "smertegrensa".

 

Til nå har jeg ikke slitt med fordøyelsen i svangerskapet, har vært like bra som jeg var før graviditeten og jeg er på do daglig. Får dere i dere nok væske? Har dere prøvd litt svisker daglig? Spiser ikke svisker selv, bare en sjelden gang, men har hørt at det kan ha en positiv effekt på fordøyelsen. Kaffe kan også virke lakserende

 

Ser at noen av dere har hatt leggkramper. Jeg har hatt det noen ganger og da har jeg hatt krute god effekt av "heat cream" som kjøpes på g-sport eller g-max. Når jeg har tatt den i bruk, har leggkrampen gitt seg umiddelbart

Endret 9. september 2014 av A_87

[Atanih]

Jeg har ikke trena noen ting, for jeg trener ikke sånn til vanlig. Men nå de siste ukene går jeg når jeg har muligheten, så lenge det ikke er for langt. 

 

Den siste uka har småen vært super-aktiv gjennom hele dagen omtrent, men idag har han vært nokså rolig! Jeg har kjent han da, så jeg er ikke urolig sånn sett. Men kanskje han også hviler litt før den store reisen Kan jo håpe! 

 

Nå begynner mørket å sige på, og den store fullmånen viser seg. Spørs om ikke det blir noen annonseringer av fødsler her i morgen, har jo vært ganske stille her idag Sitter og ser på Fødeavdelingen på FEM, ny sesong fra UK. Jeg synes det er kjempemorro/spennende å se på, fordi det er ekte mennesker som går gjennom ekte fødsler. Og det hjelper litt for meg som er førstegangs å kjenne litt på hva jeg kan vente meg. Samboer er dog ikke like begeistra... Men han blir jo litt smårørt når han først ser disse babyene komme ut og alt er bra med dem.

 

Rart å tenke på at legens termin bare er 2 (!!) dager unna! Men jeg har veldig liten tro på den, siden jeg ble satt omtrent to uker tilbake på UL. Hver dag er uansett en dag med mye spenning.

 

Ha en fin kveld videre

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Kjent meg litt uvel i kroppen de siste dagene, men ikkeno mer enn det. Med de andre gikk slimproppen rett før, men ingen tegn til den ennå . Fikk et stikk i rompa ikveld, fy det var vondt! Sku tro han kom ut der isteden..

 

Hodet ikke festet, men er jo tredjegangs..

 

09.09 blir ikke fødselsdato her ihvertfall! Da har han isåfall 7 minutter på seg..

[A_87]

Ingen fullmånebaby her i gården, bedre lykke i morgen satser jeg på Samboer søster har tippet at lilletøtta kommer i morgen, vil gjerne at hun har rett

 

Atanih: Da har du termin en dag før meg Hva slags termin er den reelle? Lenge leve positiviteten, likte setningen "Hver dag er uansett en dag med mye spenning" Jeg synes også det er spennende å se på fødsler. Greit å vite litt om realiteten.

 

Tvi-tvi alle rugere

[Atanih]

A_87: UL-terminen er 28. september

Egenberegna er 17.september, så håper mer på noe nærmere den! 

 

Hver gang samboer kommer hjem fra jobb, sier han "Har du føda bebis idag?" Haha.

Tror han er kjempespent og gleder seg masse til å endelig møte sønnen sin.

 

Merker både hender og føtter fylles opp med vann for tiden. Før kom og gikk det litt, mens nå føler jeg de er små-hovne konstant. Også sov jeg helt sinnsykt lenge idag. Var våken i senga en halvtimes tid etter samboer hadde reist på jobb, og neste gang jeg våkna var klokka plutselig 13:30!! Hva skjer med sovehjertet mitt for tiden...  

Satser på å våkne litt tidligere i morgen, så jeg får gjort noe fornuftig hjemme.

Endret 9. september 2014 av Atanih

[Flea]

Kommentar til toppen etter jeg har skrevet alt: Dette ble litt vel langt og detaljert. Leses på eget ansvar. Alle fødsler er unike, så dette er en av en million. 

 

Hei igjen! Dagen fløy avgårde! Vi dro hjem en dag for tidlig fra sykehuset så vi måtte opp for å ta føllingsprøve og veie i dag. Det endte i mange timer med ventetid både her og der. Man er ikke prioritert lenger når man har skrevet seg ut... Jeg var ganske sliten etterpå. Men det var deilig å dra hjem i går kveld uansett. Godt å ha tingene sine rundt seg, senga si, egen sofa og TV å kule'n foran. Ikke minst fikk vi våkne sammen til eldste datters bursdag! Det er rolig og fredelig på barselhotellet, men det ble litt kjedelig i lengden og jeg begynte å gå tom for klær. (Apropos, jeg hadde feilberegnet benklær i fødebagen. Hadde bare ett skift, og den røyk noen timer etter fødsel. Topper og t-skjorter hadde jeg nesten ikke bruk for. Blod og gørr kommer nedenifra!  Heldig at mannen kunne svippe hjem og hente skift.)

 

Så, da skal jeg prøve å fortelle hva som skjedde med oss i helga. Fredag kveld var vi borte på middag. Jeg satte fødebagen i bilen "sånn i tilfelle" og mannen takket nei til vin. Vi satte igjen dattera vår der for overnatting og dro hjem. Jeg hadde spist en hel skål ananas som svigerinna mi hadde kjøpt inn, vi hadde hatt kanel med grøt tidligere på ettermiddagen og jeg la meg nok en kveld håpefull. Jeg hadde tatt "saft-testen" et par ganger i løpet av fredag for å trigge litt aktivitet i magen, men jeg syntes det var litt "slapt" der inne. Jeg kjente liv men hadde vært vant til mer aktivitet.

 

I løpet av fredag natt var jeg våken flere ganger for å kjenne etter kynnere og liv og våknet ganske bekymret lørdag morgen. Jeg delte tankene mine med mannen og han hentet telefonlista til sykehuset. På telefon sa jeg til damen at jeg var over termin så det kunne jo være at det bare var litt mindre plass enn før, men hun syntes jeg skulle komme opp til CTG likevel. Vi kom dit i 10-tiden. Jeg hadde fødebag i bilen, hadde lagt toalettsaker og matpakke i veska "bare sånn i tilfelle", men trodde ikke egentlig det skulle skje noe. Selv om hjertelyden var normal var han påfallende rolig og responderte ikke helt som forventet på saft-test, så jeg ble sendt på UL. Alt var normalt men legen syntes det var litt lite fostervann. Hun kjente at jeg var myk/moden og hadde 2-3 cm åpning. Hun tok en telefon og besluttet at jeg skulle legges inn med en gang og settes i gang. Jeg ble lagt inn ca kl 12 og fikk et mottaksrom på føden. Også her tok de CTG, men det var tre fødsler på gang samtidig, så jeg var ikke helt prioritert. Jeg fikk hormonpille satt vaginalt ca kl 14. Jeg måtte ligge med den i en time, fortsatt med CTG rundt magen. Etter tre timer på en steinhard mottaksseng med tynn og dårlig madrass var jeg ganske kjørt både i hofter og bekken, men da fikk vi endelig to timer "fri". Vi fikk beskjed om å gå tur og spise mat for å hjelpe modningen på vei. Jeg fikk ikke forlate sykehusområdet så jeg ble igjen alene mens mannen dro for å ordne ut med dattera og hente ladere og fotoapparat hjemme. Jeg hadde masse kynnere og kjente at det hadde begynt å "arbeide" der nede. Mannen kom tilbake med mat til oss og vi var tilbake på mottakssrommet nærmere halv seks.

 

Jordmora vår var fortsatt svært opptatt men det kom en annen dame innom nå og da med et blidt åsyn for å sette meg på CTG og se til oss. Hun sa at hun ville at "vår" jordmor skulle gjøre alle undersøkelser og ta beslutninger. Kynnerne var uregelmessige fortsatt men vi prøvde å ta tid og finne noe mønster i det. Jeg stod og vugget meg gjennom dem og de kom veldig ofte. Etterhvert tok jeg frem et varmesjal med druestener jeg hadde pakket ned med som vi kunne varme i microen. Det lindret godt. Kl 18 ble jeg undersøkt og skuffelsen stod som en knyttneve i magen når jeg hørte jeg fortsatt hadde 2-3 cm åpning. Jordmora sa at jeg hadde uregelmessige maserier som var uproduktive og forespeilte oss på en lang natt. Motivasjonen og fødelysten jeg nettopp hadde kjent på var blåst bort. Et lite lys i tunnellen var at slimproppen gikk etter undersøkelsen da hun sikkert også strippet meg, men det gjorde også maseriene mye mer intense. Jeg fikk mer behov for støtte og var svært glad jeg hadde en sterk mann ved min side. Han holdt meg i hånden og masserte ryggen hver gang jeg hadde behov, og det var ofte. Det var 60-90 sek mellom hver maserie. Jeg ble tvunget til å ligge mye på CTG, og den mottakssenga begynte å bli mer enn grusom å ligge på. Jeg fikk såpass lite oppfølging at jeg begynte å bli utro i tjenesten. Jeg dreit i CTG, reiste meg, satte meg i stol, snudde på meg, gjorde det jeg hadde behov for for å lindre smertene. Jordmora hadde en "ja, men fødsel er hardt"-holdning og opptrådte svært lite støttene. Hun kom inn flere ganger for å fortelle at hun ventet på gynekologen som skulle se på meg for å vurdere hva som skulle skje videre og om de evt. skulle ta vannet.

 

Kl 22 var det vaktskifte og gud for en lykke det var. Etter bare et par minutter inne på rommet vårt forteller ny jordmor at hun er satt opp også på en annen fødsel, men ser jeg har så vondt at hun må nesten bare være hos meg. Hun skulle gå og gi beskjed. Ja, det hadde jeg satt veldig pris på piper jeg, og kjenner endelig at jeg blir sett. Hun kommer tilbake og det første hun sier er "jeg tror vi skal ta vannet ditt og se om det gir mer fremdrift". Jeg fortalte at vi ventet på gynekolog for å ta den beslutningen og hadde ventet på det ganske lenge. Hun sperret opp øynene og sa at det var ikke noen gynekolog på vei til oss.... Jeg fortalte om lite fostervann og alt det der men hun hadde fått all info om oss og var godt forberedt. Ting tar tid, men kl 23 undersøkte hun meg og kjente at jeg nærmet meg 4 cm så jeg kunne få flyttes over til fødestue og få en bedre seng. Jeg fikk prekestol og det ble snakk om Epidural. Jeg var blitt forespeilet en lang natt og sa umiddelbart at jeg ønsket Epidural og at det ikke var noe å vente på. Hodet var ikke helt festet godt nok så det måtte komme en lege og ta vannet. De satte en sonde på hodet til babyen for å følge hjertet så jeg slapp å tenke på CTG for jeg foretrakk helt klart å stå i prekestolen. Når de tok vannet kom riene for alvor og smertene var komplett uutholdelige!!!!! Det var fortsatt bare et minutt mellom hver, så jeg hadde nesten ikke pauser, jeg var allerede ganske utslitt og umotivert, og humøret mitt var helt bunnskrapt. Mannen masserte, varmet drueposen, holdt meg i hånden, gjorde alt riktig. Han var min klippe. 

 

De skulle undersøke åpning etterhvert og de måtte ta litt blodprøver og sjekke ting før de kunne bestille Epidural, så jeg ble lagt i senga i bøyler. Jeg tror jeg var på 6 cm da. Jeg var helt inn i meg selv i smerter og pustet som jeg aldri har pustet før, hylte som jeg aldri hadde trodd jeg kom til å hyle, klamret meg til mannens hånd og maste på Epidural stadig vekk. De ventet på blodprøve og ventet på ditten og datten og jeg følte de bare halte ut tiden. Plutselig fikk jeg trykketrang! Jeg klarte ikke holde tilbake og hylingen gikk over til noen dype ukontrollerte urbrøl og jeg kjente at jeg la en kjempekabel i senga. Jeg pep til jordmora at jeg hadde bæsjet meg ut men hun virket ikke overrasket over det. Hun ordnet opp i en fei, og plutselig skjedde det en masse ting rundt meg. Det var jordmor, barnelege, gynekolog, full fest på rommet, og jeg fikk beskjed om at det var blitt for sent for Epidural. Nå kommer babyen. Jeg hadde 9 cm åpning men det var bare å trykke på. Hjertelyden hans var ikke så bra, og pulsen gikk ned på hver ri. Og de kom ofte! Så jeg fikk beskjed om at denne babyen måtte ut snart. Det fløy kommandoer i øst og vest på trykking og ikke trykking og det var motivatorer i fleng når jeg kjente at jeg ikke orket mer. De sjekket melkesyrenivået hans for å vurdere om de skulle sette på sugekopp, men det kom ikke til det heldigvis. Ti over midnatt var han ute. Ca en time etter de hadde tatt vannet. Mildt sagt den mest intense timen i mitt liv. Jeg fikk ruptur grad 1 og revnet i tillegg litt i overkant mot urinrøret. Det var sykt vondt, og jeg trodde jordmora hadde en finger i urinrøret mitt, men det var bare et hode på vei ut... 

 

Etter fødselen fikk vi nesten 2 timer ro og fred på fødestua til å nyte babyen vår og komme til hektene igjen. Han var verdens skjønneste gutt og jeg lot han snuse og smake på brystvorta i sitt eget tempo. Han var veldig våken og oppmerksom. Han begynte å suge ca 1,5t etter fødsel. Mye flinkere på sugetak enn søstera si, og ammingen var etablert der og da. Etter et par timer kom de for å veie og måle og det var tid for at jeg skulle tisse. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde hatt et morkakeinfarkt, noe som vistnok er ganske vanlig, men det betyr at morkaken har begynt gradvis å dø. Ca 1/3 av den var uvirksom. Det var nok grunnen til at jeg hadde kjent mindre liv de siste dagene, men nå når babyen var ute var ikke det noe farlig og den vil ikke trenge noe oppfølging på det. Vi ble flyttet til barselhotellet i tre-tiden på natta. Jeg takket jordmora for at hun hadde sett meg og vært der for meg og fortalte henne hvor mye jeg satt pris på den hjelpen hun gav oss fra hun kom. De hadde bare enkeltrom igjen så mannen dro hjem for å sove i firetiden. Jeg fikk vel sovet et par timer selv, høy på adrenalin sikkert og veldig påpasselig på min nye baby. Mannen ringte i sjutiden og kom kjørende tilbake ganske kjapt etterpå. Vi fikk satt inn ekstraseng til han neste natt og det var veldig fint! Jeg kunne vært en natt til men kl 16 mandag pakket vi sammen og dro. Mannen hentet storesøster i bhg mens jeg pakket og fikk de siste undersøkelsene, så fikk hun være med og hente hjem lillebror. Det var stas. 

 

Sånn i ettertid kan jeg kommentere at de bleiene er veldig store og vonde å sitte på, så jeg gikk fort over til å bruke store nattbind i stedet. Da måtte jeg jo skifte oftere, så det har vel gått en pakke for dag. Stingene merket jeg ikke noe til før de begynte å gro, og den sviende smerten er ikke så uutholdelig at det ikke går. Dopapiret på sykehuset er som sandpapir, men jeg lærte meg fort en teknikk med å klappe istedet for å dra. Lekkasjer på truse og bukse og i senga er ikke uvanlig, prioriter flere skift av benklær i fødebag/barselbag. 

 

Lykke til alle sammen! Deres historie vil være unik!!

[Lykkebaby♡]

Null action her også

41+0 i dag, og jeg frykter at det går mot 2. Igangsetting på rad *snurt*

Har fremdeles en tini tiny spire av håp på naturlig, men tiden er jo i ferd med å renne ut...

[Lykkebaby♡]

Takk for flott rapport Flea

Og igjen gratulerer så mye

[Vips77.]

Å kjære Flea for en kjemper du har vært!!! Den fødselen står det virkelig respekt av! Jeg sitter med tårer i øynen, mye pga det vidunderlige med å føde, men også sympati tårer. Jammen godt selve smerten er fort borte selv om historien alltid vil være der. Har hørt mange historier på at igangsetting ikke er noe ok, og at du måtte ligge på en undersøkelser benk...!!!??? Helt utrolig!

Men gratulerer så masse igjen med gull gutten OG diplom til deg for virkelig godt levert💙😀!

 

Her er det 3 dag over termin, og da er det dette med 4 dager over som er "vanlig" så da skjer det vel noe i morgen da😉. Sover dårlig på nettene, og mannen spør hver morgen om det er noe på gang.... Men den gang ei, ikke orker vi sex heller. Sover og sover....

 

A87: fordøyelsen har bare vært klusset til etter at hodet festet seg, hun ligger å trykker mot tarmen. Joda, svisker havregrøt, og den berømte porsjonen frosne druer inntas daglig samt masse vann. Gåtur og sofasliting.

 

Begynner å bli veeeeeldig klar nå, og er overhodet ikke motivert til overtids kontroll på fredag. Nok en uke med null action. Men det er jo nære alikevel tenker jeg. Vil bare ikke bli satt igang......

[Knøtte14]

Da har junior endelig kommet til verden ☺ ble satt igang i 9 tiden mandag morgen, og 01.13 natt til tirsdag var han endelig ute ☺

[girasol]

Takk for at du delte fødselshistorien din Flea! God bedring der det må gro, og nyt den lille gutten deres  

 

Gratulerer til Knøtte14 Kos deg med en liten prins i armene  

 

Nå har jeg allerede glemt hvem som spurte om overtidskontroll, men jeg fikk hvertfall vite at det er 1 uke etter termin. 

 

Jeg sover og sover, og kjenner at det nok blir litt av det i dag også. Venter på den berømte energi-dagen hvor man får behov for å vaske alt - da er det visst ikke lenge igjen  

[Vips77.]

Så bra knøtte!! Gratulerer så masse👏👏!

Godt jobba.

Hører gjerne historien din også om du ønsker å dele.

Sender du litt fødestøv hit??

[A_87]

Knøtte14: Gratulerer så mye med prinsen Kos dere masse

 

girasol: Var jeg som spurte om overtidskontroll Da vet jeg det. Har time hos jordmor på fredag, så med mindre snuppa er født før den tid, skal jeg spørre om hun skal bestille. Krysser selvfølgelig alt jeg har for at snuppa blir født snart! Skal til en annen jordmor, så jeg er spent på hvordan hun er kontra hun jeg har gått til fast, som jeg er skikkelig fornøyd med.

 

Da jeg våknet i natt/i morges, kjente jeg murring langt ned i bekkenet, satser på at det er et bra tegn.

Er våken 2-5 ganger i løpet av natta pga vannlatingstrang, men jeg sovner heldigvis fort igjen.

 

Skal sette meg godt til rette og lese fødehistorien til Flea.

[A_87]

Tusen takk for at du delte historien din, Flea Det var både rørende og fint å lese! Det må være en lettelse at alt er over. Hørtes ut som et langt lerret du hadde, men godt kjempet