Anonym bruker Skrevet 16. juni 2014 #1 Skrevet 16. juni 2014 Fikk en gutt for to uker siden. Siden da har dattera vår på 4.5 år vært frekk, høylytte, hører ikke på det vi sier og er veldig voldsom mot babyen Hun skal kose han mens hum biter tennene sammen og er voldsom mot han. Gynger vogna, vugga etc altfor fort frem og tilbake, gir han harde koser og kan løfte opp beina ganske høyt. Storebror på 3 er mye mer forsiktig. Det er bare farmor som er god nok og hun går opp der med en gang vi er ferdig med middagen (vi er naboer). Vi sier såklart fra når hun gjør ting som kan være vondt for babyen. Men hvordan håndtere resten av oppførselen? Anonymous poster hash: dab14...6c6
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2014 #2 Skrevet 16. juni 2014 Ser det blei litt gjentakelser her men... Håper det er forståelig. HI. Anonymous poster hash: dab14...6c6
C&M&H Skrevet 16. juni 2014 #3 Skrevet 16. juni 2014 Hun tester deres kjærlighet til henne ved å se hvor mye dere tåler. Bruk masse tid med henne og gjør henne sikker på at dere fortsatt elsker henne, så går det over. La henne også hjelpe til med babyen om hun vil. Det siste dere må gjøre er å kjefte, da blir det bare verre. ..
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2014 #4 Skrevet 16. juni 2014 Hun tester deres kjærlighet til henne ved å se hvor mye dere tåler. Bruk masse tid med henne og gjør henne sikker på at dere fortsatt elsker henne, så går det over. La henne også hjelpe til med babyen om hun vil. Det siste dere må gjøre er å kjefte, da blir det bare verre. .. Helt enig med dette. Overøs henne med kjærlighet, involver henne og skryt mye av henne. La pappaen ta babyen mens du har kvalitetstid med henne. Det gjelder forresten barnet i midten også, ikke la barnet bli "dritten i midten", selv om barnet er stille og rolig. Anonymous poster hash: 00e1e...14a
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2014 #5 Skrevet 16. juni 2014 Ikke straff henne, men anerkjenn at det er vanskelig for henne å ha fått en baby. Det er jo det, hva er hennes plass i den nye familien? Denne babyen er jo egentlig bare en plage og hun føler ikke like mye glede som resten av dere. Så da gjør hun det som er galt for å bli enda sikrere på at det er noe galt med henne som ikke ble like glad som dere andre. Jenta mi er fire og har en lillesøster på 2mnd og er så og si lik. Vi sier jo i fra når det er for voldsomt, men etter at vi spurte henne om det var vanskelig å få en lillesøster har ting blitt bedre. Anonymous poster hash: b19e6...b15
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå