Hjelp, barnet mitt nekter å spise middag!

[Anonym bruker]

Nå trenger jeg hjelp!

I dag nektet hun tilogmed å spise det som har vært livretten i hele år..

Jeg har altså et barn på 2,5 som nekter plent å spise middag. Hun hyler når vi setter henne til middagsbordet, og gir seg ikke på flate møkka. Det gjør ikke jeg heller, så det er en kamp hver dag. Ikke så hyggelige middagstider her i huset. I dag satt vi ved bordet i halvannen time uten å spise en bit.

Vi gjorde "alt riktig" når hun var liten. Hun fikk smake på alt, og spiste det meste. Men over tid har alt endret seg totalt.

 

Hun elsker frokost og kvelds, og spiser aller helst havregrøt med smoothie, fruktmos, prim etc oppi, eller havre polarbrød/brødskiver med leverpostei. Hun er også glad i lomper med samme pålegg. Bananer går rett ned, og tidvis epler. Ingen annen frukt eller bær. I tillegg drikker hun vann, melk, hjemmelaget smoothie, og juice utblandet i mye vann.

Jeg har kjøpt sanasol for å prøve å få i henne vitaminer, men det jeg er heldig å få dyttet inn, spyttes rett ut igjen.

 

Jeg har prøvd det meste; å mose all maten sammen, å legge det hver for seg, så hun skal kunne velge hva hun vil smake på, å tvinge henne, og å la henne grine, grine og grine. Jeg har forklart henne stille og rolig at alt som må skje er at hun prøver. Hvis hun da ikke liker maten, skal hun få gå fra.

Hun får ikke noe annet når hun nekter å spise, og må da vente til kveldsmat.

 

Jeg er helt tom for idéer. Er det noen der ute som har like erfaringer, og som har klart å snu det, eller skal jeg bare holde ut og tenke at det ordner seg etterhvert? Jeg trenger virkelig gode råd, nå er jeg møkk lei å lage middager som bare jeg selv spiser.

 

På forhånd tusen hjertelig takk, hilsen desperat mamma!

 

 

Anonymous poster hash: 610ba...613

[Anonym bruker]

Hva tenker du å oppnå med å tvinge barnet til å sitte ved bordet i halvannen time? Det fremmer neppe matglede og lyst til å smake.

 

Hun er bare 2,5 år og har ikke forutsetning for å skjønne at hvis jeg ikke spiser middag så blir jeg sulten før kveldsmat. Hun trasser nok litt og bruker det virkemiddelet hun har.

 

Jeg hadde tilbudt middag, spist selv og ryddet alt bort når jeg (og resten av familien) var ferdig. Om hun gir tegn til å være sulten hadde jeg gitt skive med leverpostei ol før kveldsmat. Aldri om jeg hadde latt en toåring gå uten mat fra fruktstund i bhg (?) til kvelds. Den kampen hadde jeg tatt senere.

 

Tilby mat, ikke gi oppmerksomhet på om hun spiser eller ikke og ta tiden til hjelp.

 

Anonymous poster hash: a18bc...78a

[Anonym bruker]

Forstår frustrasjonen din og har det på samme måte! Vår på to er akkurat lik. Det er fullstendig middagsnekt, uansett hva som serveres, hvordan det presenteres osv. Har fast ramme rundt middagene, den har alltid vært den samme. Hun var kjempeflink, spiste det meste og med stor glede. Nå nekter hun å smake på noe som helst, selv om det er ting hun egentlig liker (unntaket er pastaskruer, det spiser hun uansett). Vet ikke hva som skjedde, men har vært sånn i et par måneder nå. Så langt har vi bare fortsatt å tilby henne det samme som vi spiser, har alltid noe hun liker (eller i alle fall likte) på tallerkenen. Tvinger henne ikke til å spise noe, men tilbyr henne brød til kvelds en stund etterpå. Håper det går over av seg selv, vil ikke hun skal forbinde middager og måltider med tvang. Tror kanskje hun bare har en periode der hun vil bestemme selv, ha kontroll, og derfor tror jeg det går seg til.

 

Anonymous poster hash: d8731...408

[Anonym bruker]

Jeg skjønner også egentlig at tvang ikke er riktig virkemiddel, og at det ikke skaper matglede, men nå har det stått på så lenge at jeg blir helt rådvill. Jeg mener jo også at det er et poeng at hun skal skjønne at hun må sitte ved middagsbordet, og ikke få lov til å styre som hun vil. Det er faktisk vi som bestemmer. Hvordan skal jeg ellers klare det når hun bare vil klatre ned av stolen sin?

Det skal sies at det er første gang vi har sittet så lenge i dag.

 

Takk for forståelsesfullt svar, #3, det er godt å vite at noen er i samme båt. Da får jeg bare fortsette som vi har gjort, med å legge alt på tallerkenen, og la henne spise det hun vil spise. Men argh, jeg blir så stressa på at hun ikke får i seg det hun trenger.

Jaja, nytt forsøk i morgen.

 

Anonymous poster hash: 610ba...613

[aanonym]

Eldstemann på 13 har alltid spist "alt", mens yngste på 7 er MEGET småspist og liker svært få matretter. Vi har også prøvd "alt", fortsatt er det slik at han må prøve. Det meste blir imidlertid avvist fortsatt.

 

Ingen trøst, tror dessverre det bare er noen barn som er slik. Begrenset hvor mye man får gjort med det.

[Anonym bruker]

Uff, får håpe det går over etterhvert. Tar gjerne imot flere tips eller erfaringer, dette opptar mye tankevirksomhet om dagen.

 

Anonymous poster hash: 610ba...613

[Anonym bruker]

Begge våre har hatt perioder de har vært sånn. Reglene hos oss, er at alle må sitte ved bordet når vi skal spise og alle må ha litt av alt på tallerkenen. Så velger alle hva og hvor mye de vil spise. Eldste er fortsatt veldig kresen på middag og har veldig mye han ikke spiser, mens yngste spiser det aller meste. Vi forsøkte også alt mulig i de periodene de nektet å spise middag, men fant etterhvert ut (to ganger...) at det mest effektive er å la dem smake på det de vil og ikke lage middagen til en kamp hver eneste dag. Da blir det hyggeligere, de får ingen oppmerksomhet på at de ikke vil spise og da begynte de å spise etterhvert.

Anonymous poster hash: 8bb40...d0d

[Anonym bruker]

Her tror jeg dere må begynne på nytt med null fokus på middagen. Går hun fra bordet, så bare overse det. Snakk heller sammen dere som er igjen ved bordet om hvor deilig maten er. Gjerne litt overdrevent. Kommer hun tilbake og tar en bit, så sier du: "Så hyggelig at du vil sitte sammen oss". Ikke nevn maten hun spiste med et eneste ord. Alt det andre med at dere bestemmer, kan dere ta senere når hun forstår mer og har et bedre språk.

 

Anonymous poster hash: ce5f4...cf8

[hol(L)y COW]

Jeg husker enda med gru den gangen jeg måtte sitte ved middagsbordet til jeg hadde spist blodpølse. SPY! 

 

Men altså, nå er dere nok kommet inn i en vond sirkel. Kan bare si hva jeg ville gjort/gjør.

 

Alle må ha alt på middagstallerken sin - jeg blander aldri sammen noe, og jeg spør om de vil ha saus. Så må alle sitte ved middagsbordet til alle er ferdig eller til de spør pent. (Med unntak - 2,5 år er helt i grenseland på hvilken alder som må sitte ved bordet over lenger tid)

 

Jeg prøver å aldri mase på at de må spise, men må innrømme at noen dager holder det hardt. Vi oppfordrer til å smake på alt, men ikke sånn at det blir en negativ greie.

 

Jeg synes at 1. du skal si unnskyld til datteren din for at hun måtte sitte så lenge her om dagen  2. Du lover å ikke mase på henne igjen, og mener det. (Veldig Jesper Juul, haha)

 

Hun kommer til å spise middag tilslutt, med mindre dere fortsetter å gjøre det til en maktkamp. Sett dere til bordet, server maten og la henne spise det hun vil selv. Ikke si et ord om hva hun spiser eller ikke spiser. Ha en hyggelig atmosfære. 

 

Det er ingen som dauer av å ikke spise middag. Kutt opp grønsaker og gi etter frokost/kvelds så går det så bra Kanskje prøve å ta henne med når du lager middag? 

[*Nøtta*]

Ikke stress. Ungen får i seg det hun trenger. Hun spiser jo godt til frokost, i barnehagen og til kveldsmat.

 

Ingen "dør av å ikke spise middag".

 

Her i huset har vi også hatt en sånn periode.

Det vi gjorde til slutt, etter å ha prøvd ymse var å rett og slett overse henne når hun ikke ville sitte ved bordet.

 

Vi dekket på, la opp maten hennes, tilbydde henne og sitte hos oss og spise eller å gå fra bordet om det ikke var noe hun ønsket.

Om hun valgte å gå fra bordet (noe hun gjorde hveeeeer dag en lang stund) så var regelen klar: Ingen kommunikasjon fra oss som satt rundt bordet og spiste til henne. Hun fikk rett og slett beskjed om at "Nei, nå sitter mamma og pappa og spiser, du ville ikke sitte her og spise og prate med oss, så da får du leke alene".

 

Det ble både raseri og tårer, før hun etter hvert skjønte at det var mye hyggligere å sitte hos oss. Og etter hvert ble det til og med greit å smake på maten som stod rett foran nesa hennes.

 

Pedagogisk riktig? Aner ikke, mest sannsynlig nei, men det funket.

[Anonym bruker]

For all del, tvang er IKKE riktig. Det må dere bare slutte med straks. 

 

Sånn ellers er det bare å la henne se maten, og vil hun ikke ha kan hun få gå fra bordet. Hun dauer absolutt ikke av å ikke spise middag, dette kommer med tiden mest sannsynlig. 

 

 

Anonymous poster hash: 6e400...361

[Anonym bruker]

Ta henne med i å bestemme hva dere skal ha til middag, gi henne oppgaver - feks. skjære opp paprika med en liten kniv, helle vann i gryten når du skal koke ris, ha på smør på stekepannen når du skal steke, snu fiskekakene når de stekes, osv. Dette klarer som oftest en på 2,5 fint med bittelitt hjelp. Ta frem en stol til henne så hun når opp til kjøkkenbenken. La henne hjelpe med å dekke på bordet. La hun få bestemme så mye som mulig over seg selv. Feks. Vil du drikke av den rosa eller den gule koppen? (aldri mer enn 2 valg). Vil du ha denne eller denne tallerken? Vil du spise med skje eller gaffel? Samme med mat. Vil du ha fiskekaker eller kjøttboller i dag? Spaghetti eller poteter til. 

 

Ellers er enkelte barn glad i ketchup, og er det ketchup som skal til for å spise fiskekaker så er det helt greit med ketchup på. 

 

Noen barn liker f.eks gulrøtter i staver som kan holdes i hånden bedre enn revet eller kokt i små biter. 

 

Du kan gjøre maten mer spennende ved f.eks å tre på et grillspyd (kjøttboller, pølse, kylling, osv). 

 

Noen barn er glad i enkle ting som omelett med brød til. Kanskje ikke middag for deg, men proteiner og jern om du har litt bacon eller skinke oppi og grovt brød/polarbrød til. 

 

Viktig som nevnt over å ignorere uønsket atferd. Spiser hun ikke noe etter 5 minutter til bords, la henne takke for maten og gå fra bordet så får dere et hyggelig måltid. Kanskje hun blir nysgjerrig hvis hun hører at dere har det hyggelig og koser dere med maten? 

Anonymous poster hash: 81cf9...813

[Anonym bruker]

Her var det mange gode tips, tusen takk!

Skjønner jo egentlig at tvang ikke er tingen, men ja... Skal ikke gjøre det igjen.

Tusen takk alle sammen!

 

Anonymous poster hash: 610ba...613

[Anonym bruker]

Min 2 åring nekter også å spise middag. Det har vart noen mnd nå. Var på apoteket og kjøpte multivitamine/mineraler  til henne. Er egentlig fra 3 år, men hun er flink å tygge dem så det går bra. Greit å få litt vitaminer og mineraler i henne.

 

Vi tilbyr henne middag men hun vil ikke smake engang. Har valgt å ikke lage noe nummer ut av det men heller tilbyr henne skive, grøt, frukt yoghurt med havregryn/rosiner i, 15 - 30 min etter at vi har spist ferdig middag. Hun sitter ikke med bordet og venter, hun går når hun ser det er middagsmat på bordet.

 

Håper på at det er bare en fase og at det vil endre seg. Hun spiste alt av middag da hun var mindre.

Anonymous poster hash: d454b...336