Gå til innhold

Veldig sårt, men ikke så mye å gjøre med...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er 32 år og så å si venneløs. Har vært det hele livet, og opplevd mobbing både som barn og i voksen alder. Da jeg var barn ble jeg aldri bedt i noen sin bursdag på skolen. På sommeren hadde jeg en venninne på hytta, men jeg fikk ikke lov å komme i hennes selskap, husker jeg kom dit med gave, bestemora hennes tok imot gaven ute og viste meg på dør.

 

Nå i voksen alder har jeg prøvd å feire bursdag flere ganger, uten noe særlig suksess. Det er veldig sårt å se på facebook at folk blir hentet av venninner for å dra på cafe, paintball, bowling, spa og feire dagen sin, at de har mange venninner å feire med. På min egen 30-års dag satt jeg alene hjemme uten kake og uten feiring. Ingen tilbydde seg å hjelpe meg med feiringa, ingen kom med gave selv om jeg skrev på facebook at det er bare å komme på kaffe og kake den som vil.

 

Nå nærmer det seg bursdagen min igjen, og jeg har bestemt meg for å ikke feire. Orker rett og slett ikke mer, og skal slutte med alt som heter bursdager.

 

Flere i samme situasjon?



Anonymous poster hash: c4d6d...b9a
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Sluttet for  flere år siden. Deilig å slippe forventningene og skuffelsen! Nå blir jeg bare positivt overrasket i ny og ne hvis noen husker på meg :)



Anonymous poster hash: edf99...d40
Skrevet

 

Sluttet for  flere år siden. Deilig å slippe forventningene og skuffelsen! Nå blir jeg bare positivt overrasket i ny og ne hvis noen husker på meg :)

 

Anonymous poster hash: edf99...d40

 

 

 

Men jeg vil jo også gjerne feire! Gå ut med venninne, bli invitert på jentekveld, fest og annet moro. Eneste fest med andre jenter jeg har hatt de siste 6 årene var mitt eget utdrikningslag. Triste greier.

 

Anonymous poster hash: c4d6d...b9a

Skrevet

Jeg er ikke venneløs. Har ikke flust av venninner, men har noen få gode venner og noen flere bekjente som jeg møter innimellom.

 

Men jeg blir heller ikke hentet på mine bursdager for hverken bowling, spa eller cafe. Folk kommer heller ikke rennende på dør til kake og kaffe. Tror faktisk ikke noen har kommet de siste 15 åra - men så har jeg heller ikke lagt noen stor vekt på feiringer. Det er heller ikke vanlig i min krets å hverken hente hverandre til store feiringer elle renne ned dørende hos hverandre på helt ordinære bursdager. Noen feirer selvsagt runde år og inviterer til festlig lag, men langt fra alle. Tror faktisk INGEN feirer "vanlige bursdager. De fleste er travelt opptatt med hverdager og unger og lar buradager forbigå i stillhet. Store feiringer er liksom forbeholdt unga:)

 

Jeg skjønner selvfølgelig at det er veldig sårt hvis du føler deg venneløs, og spesielt hvis du har opplevd mobbing tidligere. Men kanskje du skal fokusere på å opprette noen bekjentskaper først framfor å fokusere på at du ikke har de store bursdagsfeiringene?

 

Hva er dine fritidsaktiviteter? Kan du finne noen bekjentskaper der?

Hva med ungene? Kan du finne noen veninner blant foreldrene?



Anonymous poster hash: bc2c2...395
Skrevet

Du må gripe an dette på en annen måte. Den eneste måten å få venner på, er å bli kjent med folk, virkelig bli kjent med folk. Du må åpne deg, la de få vite hvem du er, samtidig som du lar dem åpne seg for deg, lar dem fortelle sin historie, hvem de er. Du må tåle at folk er ærlige med deg. Jeg ble også mobbet som barn, og det er først nå de siste årene, etter at jeg sluttet med å prøve å få til en fasade, at jeg har fått mange venner. Jeg prøver å være årlig, si hva jeg står for, samtidig som jeg støtter vennene mine, er der for dem når de trenger meg ...



Anonymous poster hash: 553ba...f8b
Skrevet

 

Jeg er ikke venneløs. Har ikke flust av venninner, men har noen få gode venner og noen flere bekjente som jeg møter innimellom.

 

Men jeg blir heller ikke hentet på mine bursdager for hverken bowling, spa eller cafe. Folk kommer heller ikke rennende på dør til kake og kaffe. Tror faktisk ikke noen har kommet de siste 15 åra - men så har jeg heller ikke lagt noen stor vekt på feiringer. Det er heller ikke vanlig i min krets å hverken hente hverandre til store feiringer elle renne ned dørende hos hverandre på helt ordinære bursdager. Noen feirer selvsagt runde år og inviterer til festlig lag, men langt fra alle. Tror faktisk INGEN feirer "vanlige bursdager. De fleste er travelt opptatt med hverdager og unger og lar buradager forbigå i stillhet. Store feiringer er liksom forbeholdt unga:)

 

Jeg skjønner selvfølgelig at det er veldig sårt hvis du føler deg venneløs, og spesielt hvis du har opplevd mobbing tidligere. Men kanskje du skal fokusere på å opprette noen bekjentskaper først framfor å fokusere på at du ikke har de store bursdagsfeiringene?

 

Hva er dine fritidsaktiviteter? Kan du finne noen bekjentskaper der?

Hva med ungene? Kan du finne noen veninner blant foreldrene?

 

Anonymous poster hash: bc2c2...395

 

 

 

Har prøvd, blitt sviktet og dolket i ryggen, og tør ikke finne flere venninner, Det som jeg synes er sårt er at ingen husket min 30-årsdag, selv om det stod på facebook og folk visste hvor gammel jeg ble. Jeg feiret ikke hjemme og ingen savnet det. Ingen kom på kake eller inviterte meg med ut.

 

Anonymous poster hash: c4d6d...b9a

Skrevet

 

Du må gripe an dette på en annen måte. Den eneste måten å få venner på, er å bli kjent med folk, virkelig bli kjent med folk. Du må åpne deg, la de få vite hvem du er, samtidig som du lar dem åpne seg for deg, lar dem fortelle sin historie, hvem de er. Du må tåle at folk er ærlige med deg. Jeg ble også mobbet som barn, og det er først nå de siste årene, etter at jeg sluttet med å prøve å få til en fasade, at jeg har fått mange venner. Jeg prøver å være årlig, si hva jeg står for, samtidig som jeg støtter vennene mine, er der for dem når de trenger meg ...

 

Anonymous poster hash: 553ba...f8b

 

 

 

Jeg har prøvd å bli kjent med folk, og hver gang blir jeg dolket i ryggen. Det jeg forteller om meg selv blir brukt mot meg i eventuelle krangler, eller bare for moro skyld. Sånn har jeg hatt det de siste 10 årene dessverre.

 

Anonymous poster hash: c4d6d...b9a

Skrevet

Har det litt på samme måte.

 

Nå er jeg ikke helt venneløs, men mange av mine venner har MANGE venner. Altså, når de inviterer til 30-årslag og 40-årslag etc., inviterer de gjerne opp til 60 stykker!!!

 

Jeg har ikke så mange som jeg kan invitere, jeg. Så for å unnslippe pinlige selskaper med kun få stykker velger jeg å droppe feiringen. Vil faktisk ikke bli påmint hvor få venner jeg egentlig har.



Anonymous poster hash: d1944...b38
Skrevet

Ånei... nå ble jeg veldig lei meg for deg:(   Sånn skal man ikke ha det !

 

 

Ja hvor bor du ?

Skrevet

Sånn har jeg det og, 30 års dagen foregikk i fullstendig stillhet. Alle sier det er jo så gøy med bursdag og man blir alltid så glad når man får gave. Og når de på jobb spør om jeg fikk noe fint til bursdagen, så må vet jeg ikke hva jeg skal svare. Hadde det ikke vær tfor mammaen min, så hadde jeg ikke fått en eneste gave. Har allerede begynt og grue meg til 40 årsdagen :(

 

Så jeg forstår veldig godt hvordan du har det hi. Er litt sårt og se mange statuser på fb om jenteturer og jentekvelder.



Anonymous poster hash: b5982...cbd
Skrevet

Det er vondt å høre at du har blitt mobbet, både som barn og voksen. Trist at ingen klarte å ta tak i det.

 

Når det er sagt, så er jeg ikke helt enig i at det ikke er så mye å gjøre med situasjonen din. Jeg tror du tolker hendelser litt i lys av dine tidligere erfaringer. For eksempel den fb-invitasjonen.. jeg personlig har høy terskel for å dukke opp på Åpent hus-tilstelninger, jeg liker mye bedre å bli invitert personlig. Når folk har opp til tusen venner på face, er det jo litt vanskelig å vite hvem slike åpne invitasjoner er myntet på. Da blir JEG usikker på om jeg troppe opp. Skjønner? Videre har jeg aldri opplevd i voksen alder at noen kjører på med overraskelsesbesøk og henter meg til kalas.. der tror jeg du har litt vel høye forventninger til folk.

 

Dersom du vil bli kjent med folk, må du legge fortiden bak deg og kvitte deg med offerrollen. Hva med å melde seg på et kurs for eksempel? Det skal ikke så mye til å bli kjent med folk, men ingen tiltrekkes til mennesker som synes synd på seg selv eller utstråler null selvtillit. Ja, det er brutalt, men det er virkeligheten. Du er nok en super dame som det er verdt å bli kjent med, og det må du tro på selv!


Anonymous poster hash: be22a...845



Anonymous poster hash: be22a...845
Skrevet

dette er veldig sånn "stakkars meg".. Kanskje du skal senke forventningene dine litt? Virker som bursdager er noe du har hengt deg litt opp i pga dine opplevelser som barn (som selvfølgelig ikke er noe hyggelig, og ikke noe et barn bør oppleve), men nå er du voksen og du har selv ansvar for å invitere inn til selskap (personlig!!). 

 

Jeg har aldri opplevd å bli feiret på lignende vis som du beskriver, det er heller ikke vanlig at vi feirer på den måten i min venninnegjeng. Og ja.. dersom du ønsker venner må du kvitte deg med offerollen.. det er kanskje brutalt men det er sånn det er.. 



Anonymous poster hash: 973ae...cd3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...