Hvorfor skal man ikke kunne "skryte" eller "klage" blant andre kvinner?

[Anonym bruker]

Jeg har merket meg en ting gjennom årenes løp. Kvinner er kvinner verst!

 

Man kan f.eks. si noe så dagligdags som "Åh, denne uka blir stress. Det er noe hver kveld etter jobb." Uten å legge noe mer mening bak det. Da er det alltid noen som MÅ påpeke at DET er jo ingenting, du skulle bare ha vært i mine sko! Du har jo bare to unger, jeg har fire. Eller - "folk har jo forskjellige grenser for hva som er stress for dem. Jeg liker å ha det sånn." Og disse menneskene som gjerne kommer med slike uttalelser glemmer at de ikke er i jobb selv....Det sier jeg selvsagt aldri noe om til dem, men jeg undres mer og mer over hvorfor de har behov for å si sånt?

 

Folk har forskjellige hverdager, og jeg har aldri sagt til andre at jeg hverken har en bedre eller verre hverdag enn dem. Det har jeg ingen behov for, for det er jo bare slik det er. Men jeg undres mer og mer over de som stadig må komme med slike kommentarer. Hva får de ut av det?

 

Er det rett og slett bare slik at kvinner ser med argusøyne på hverandre. At du må ikke tro at du er bedre eller har det verre enn oss andre. Er det en merkelig konkurranse av vellykkethet? Et behov for å være bedre enn andre?

Anonymous poster hash: f1dad...103

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Jeg har vært borti kvinner som er slik, men de menneskene jeg omgås med og er venn med, de klarer heldigvis å se ting fra flere sider. Har f.eks ei venninne med fire barn, hun er alene. Det er jeg også, men jeg har "bare" to, likevel skjønner hun godt at jeg også blir sliten, så vi prøver heller å avlaste hverandre. Ei annen venninne har to barn, men hun er sammen med faren og han er flink til å hjelpe til, jeg har fortsatt full forståelse for at hun også blir sliten!

 

Jeg tror det handler litt om å velge hvem man omgås med, og selv ha nok i hodet til å forstå andres situasjon! Så er det jo litt viktig her inne på forumet å ta ting med en klype salt, jeg har enda ikke møtt en mamma i ekte dib ånd som aldri blir sliten, baker, tegner, leker og underholder de fem barna sine 24 timer i døgnet og aldri har barnevakt!

[Anonym bruker]

_{Nei, ikke sant   Ja, det kommer selvsagt an på hvem man omgås. Jeg synes bare det er så merkelig at enkelte må "forsvare" seg med at de også har det travelt. Du må ikke tro at du har det verre enn meg. liksom. Uten at jeg har sagt noe som helst om at jeg er mer sliten enn andre. Det er bare en uttalelse, og når andre sier sånt så reagerer jeg jo ikke negativt på det. Vi har jo alle forskjellige utgangspunkt!}

 

_{Jeg stusser bare veldig på hvorfor enkelte tilsynelatende blir så irriterte?}

Anonymous poster hash: a8eff...89e

[Anonym bruker]

Er en grunn til at jeg ikke har noen venninner og kommer nok aldri til å ha det. Orker ikke drama, flørting med mannen min, sladder, sjalusi, overtolking, masse small talk og annet tull.

Anonymous poster hash: 758e5...d0f

[Anonym bruker]

 

Er en grunn til at jeg ikke har noen venninner og kommer nok aldri til å ha det. Orker ikke drama, flørting med mannen min, sladder, sjalusi, overtolking, masse small talk og annet tull.

 

Anonymous poster hash: 758e5...d0f

 

Du kan jo bli venninne med meg, for jeg orker heller ikke noen av de tingene du nevner :-)

 

Anonymous poster hash: 1757c...516

[Anonym bruker]

Jeg omgås rett og slett ikke slike folk.

Jeg er for gammel til å kaste bort tiden på sånne mennesker. De på jobb som er slik gidder jeg ikke prate med rett og slett.

Venner er ikke slik. Er jeg i selskap og møter slike er jeg drit uhøflig og forlater samtalen så fort det lar seg gjøre.

Kanskje idiotene som er slik lærer.

Forøvrig er det effektivt å svare sarkastisk, ååååå men jeg er ikke så flink som deeeeeg *med fjortisstemme* eller spørre rett ut, er det ikke lov å grue seg til noe fordi det alltid er andre som har det verre? Sier du til folk som har brystkreft at de skal slutte å klage fordi det finnes folk som har brystkreft med spredning?

 

 

 

Anonymous poster hash: fe19f...17d

[Anonym bruker]

Jeg omgås rett og slett ikke slike folk.

Jeg er for gammel til å kaste bort tiden på sånne mennesker. De på jobb som er slik gidder jeg ikke prate med rett og slett.

Venner er ikke slik. Er jeg i selskap og møter slike er jeg drit uhøflig og forlater samtalen så fort det lar seg gjøre.

Kanskje idiotene som er slik lærer.

Forøvrig er det effektivt å svare sarkastisk, ååååå men jeg er ikke så flink som deeeeeg *med fjortisstemme* eller spørre rett ut, er det ikke lov å grue seg til noe fordi det alltid er andre som har det verre? Sier du til folk som har brystkreft at de skal slutte å klage fordi det finnes folk som har brystkreft med spredning?

 

 

 

Anonymous poster hash: fe19f...17d

 

 

Det er jo mange som sier her inne også: slutt å klage på den håpløse mannen din, for tenk, jeg har ingen mann i det hele tatt, buhuuu. Har du dårlig økonomi? Tenk på de sultne barna i Afrika og slutt å klage. Og så videre.

 

Anonymous poster hash: 758e5...d0f

[Anonym bruker]

Utrolig synd det der.

 

Jeg er av den typen som kan skryte av mine venninner for noe, men de finner altid noe å klage på. Selv sier jeg lite om negative ting for jeg fokuserer på det positive

 

Svelger mange kameler De han sine gode sider så overlever.

 

Anonymous poster hash: c15fc...45a