Familievernkontoret?

[Anonym bruker]

Jeg har en mann som er utrolig morgengretten. Jeg kan stå opp blid som en sol, og han klarer nesten ALLTID å få meg på dårlig humør. Han sitter å surmuler rundt frokostbordet, Bjeffer til guttungen på 2 ut av den minste ting.. Jeg kjenner jeg er så sliten og lei. I tillegg venter vi Nr 2 om noen uker. Det er bare morgenen som er et problem, ellers er han en fantastisk flink pappa og god mot meg.

 

Noen som har erfaring med familievernkontoret? Tror dere det er noe som kan hjelpe?

 

Anonymous poster hash: aaed5...d4e

[Anonym bruker]

Hva med å bare gi han tid og rom for seg selv om morgenen? Da tar du barna og så gjør han mer om ettermiddagen.

 

Hvis det bare er det som er problemet så tenker jeg dere klarer å finne ut av det hvis dere prater om det.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: d1e1f...673

[Anonym bruker]

Har du tatt det opp med han? Hva sier han da?

Anonymous poster hash: 0197d...187

[Anonym bruker]

Hva med å bare gi han tid og rom for seg selv om morgenen? Da tar du barna og så gjør han mer om ettermiddagen.

 

Hvis det bare er det som er problemet så tenker jeg dere klarer å finne ut av det hvis dere prater om det.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: d1e1f...673

 

 

hahaha, typisk dørmattetankegang å sy puter under armene på mannen. Er mannen sint fordi han må bidra i familien? Ja, da lar vi ham slippe alt ansvaret. Hvorfor må HI ta barna hver eneste morgen 365 dager i året? Jeg er også morgengretten, skal jeg la gubben få alt morgenstellet hver eneste dag eller? Tror ikke det... Hadde HI selv vært den morgengretne så hadde hun fått beskjed om å skjerpe seg og vokse opp. Men mannfolka,  nei daaakkar, de får slippe "maset" og kan bare slappe av.

 

Anonymous poster hash: 43bc0...e77

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke si det er dørmattetankegang. Det handler om å gi og ta i forholdet. Hi sier at det er et problem for henne at han er gretten. Da er en løsning å snakke om det slik at mannen ikke er gretten, at det fortsetter og Hi fortsatt har et problem eller være litt smidige.

 

Eks. For meg er det helt ok å stå opp med barna hver helg. Mannen liker å sove lenge. Jeg er helt avhengig av litt rom for meg selv i løpet av dagen. Da tar mannen barna slik at jeg får en pause.

Gi og ta min venn. Litt raushet!

 

Men dersom HI ikke syns det er greit å ha hovedansvar om morgenen må hun selvsagt finne ut av det på andre måter.

 

Anonymous poster hash: d1e1f...673

[Anonym bruker]

Eh, jeg er ekstremt morgengretten, og for meg funker det å stå opp en halvtime-time før resten av gjengen. Da får jeg slappet av å være bare meg. 

 

Ser ikke problemet, syr mannen puter under armene mine fordi han tar med ungene ut og lar meg være alene en times tid i helgene når jeg sover litt lenger? Makan.

Anonymous poster hash: 8e207...cb6

[Anonym bruker]

 

Eh, jeg er ekstremt morgengretten, og for meg funker det å stå opp en halvtime-time før resten av gjengen. Da får jeg slappet av å være bare meg. 

 

Ser ikke problemet, syr mannen puter under armene mine fordi han tar med ungene ut og lar meg være alene en times tid i helgene når jeg sover litt lenger? Makan.

 

Anonymous poster hash: 8e207...cb6

 

 

 

I helgene ja, regner med at dere begge to tar barna i hverdagen før de skal på skole/i barnehage og dere skal på jobb?

 

Enn når HI er syk da? Skal hun stå opp med barna med snørr og feber bare for at oh store mannen skal sove slik at familien slipper kjeft? Det at man er morgengretten er en ting, men når man er en voksen forelder bør man ha såpass med impulskontroll at man lar være å ødelegge dagen for andre og holder den sure holdningen for seg selv!

 

Anonymous poster hash: 43bc0...e77

[Anonym bruker]

Har dere forsøkt å få til morgenritualer som passer mannen bedre. For mange hjelper det bare de får spist og våknet skikklig. Kansje mannen kan stå opp litt tidligere slik at han får spist før dere eller at han spiser for seg selv?

Anonymous poster hash: 470fc...4ae