Min sønn en diagnose?

[Anonym bruker]

Min sønn er 7 år, far og onkel har Tourettes. Og sønnen min har hatt tics i litt over 1 år, de er i ansikt og armer. Ingen verbale tics.

 

Ellers er han en veldig snill, rolig og glad gutt. Men han takler ikke å bli irettesatt, selv om man prater med rolig stemme til han. Får han kjeft så er det som en del av han dør. Og han oppfører seg eksemplarisk for å slippe å få kjeft. Og jeg er ekstremt rolig av meg, og kjefter aldri. Han sliter med å få nye venner, han vil ikke ta kontakt med andre. I klassen og, så har han 2 gutter som er som han, som han leker med, helst en av gangen. Blir de mer enn 4, så går han med en gang, da er han heller alene enn sammen med de andre. Han er veldig sår av seg, tåler ikke at noen sier noe stygt til han. Vi prøvde med fotball, men det gikk ikke, han takler overhodet ikke å spille med kamp med så mange. Han er og veldig engstelig for å ikke være flink nok, ikke gjøre det bra nok.

På fritiden vil han leke med sine beste venner, eller spille spill på ipaden eller se filmer.

 

Jeg har jo tidligere tenkt at dette blir bedre bare han blir større, men føler det blir bare verre. Og tror han er mye engstelig og redd, men forteller ikke det til meg.

Ellers er han flink faglig på skolen, og god oppførsel.

 

Noen som vet om dette kan ha noe med Tourettes å gjøre? Og finnes det noe hjelp?

Anonymous poster hash: 655cc...88d

[Anonym bruker]

Bortsett fra tics så kan det nesten høres litt ut som Asperger syndrom. Men ta alle svar, inkludert mitt med en klype salt. Det er umulig å gjette på denne måten. Få han henvist til PPT.

Anonymous poster hash: a0cde...bee

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Læreren mener at vi skal vente med å utrede, da hun synes han fungerer så fint. Men det er kanskje ikke så rart hun synes det, da han er faglig flink og oppfører seg eksemplarisk.

 

Men problemene hans har blitt gradvis verre. På liten avdeling i barnehagen var han mye tøffere, og lekte med alle. På stor avdeling og taklet han flere mye bedre, lekte med flere forskjellige, men her startet han med at han foretrakk en. Han gikk på hip hop fra han var 5, men sluttet da han var 6,5, for han kjente ingen der, og klarte heller ikke å ta kontakt med noen av de andre.

Han har alltid vært på barneklubb da vi har vært på ferie, og det av eget ønske. Han elsker lekeland og tusenfryd.

Vi skal prøve taekwondo til høsten, og håper det hjelper litt.

 

Jeg vurderer å utrede han privat. Dette fordi vi har vært gjennom utredning med et annet barn, og det var så sirup at orker ikke det en gang til.

Anonymous poster hash: 655cc...88d

[Anonym bruker]

Ikke hør på lærere. De vil bestandig vente og se.

Jeg har ingen formening om han kan feile noe ut fra hva du skriver, men ikke ta hensyn til læreres uttalelse om slike ting.

Anonymous poster hash: 7d17c...bca

[Anonym bruker]

Takk for svar! Er vel det jeg tenker og, og at det er best å gjøre det tidligst mulig. Ser jo at med de problemene han har, så blir han et veldig lett mobbeoffer.

 

Kan legge til med tanke på asbergers diagnose, så er han veldig omsorgsfull, bryr seg om mennesker og dyr, og hva som skjer i verden. Og jeg synes han fungerer veldig bra sosialt med vennene sine.

Anonymous poster hash: 655cc...88d

[Nyttårs barn]

Høres ut som om gutten din er litt ekstra følsom og kanskje litt engstelig.

Hva oppnår dere med å få satt en diagnose på ham?

Nå vet jeg ikke hvor mye dette plager  ham sosialt, men det er vel ikke så uvanlig å trives best med noen få nære venner. Og alle er ikke fotballgutter.

Bare noen tanker dette her, ikke ment som kritikk, men noen ganger synes jeg normalitetsbegrepet blir litt snevert.

[Anonym bruker]

Om du tror han er engstelig og redd, må du få hjelp til han med en gang!

 

Jeg var ekstremt sjenert da jeg var barn, og jeg hadde masse angst!! Jeg forstår ikke at noen rundt meg ikke så det. De så kanskje bare på meg som den snille piken som aldri gjorde noe ut av seg.

 

Om jeg hadde fått hjelp tidlig, hadde dette kanskje ikke utviklet seg.

 

Så mitt råd; få hjelp så fort som mulig!

Anonymous poster hash: 7a020...ae9

[Anonym bruker]

Tae Kwon Doe er en Kjempe fin sport. Du er i en stor gruppe, men du trener på egenhånd eller du blir paret opp med en. Kjenner flere barn med div utfordringer som likte og klarer sporten. De driver litt forskjellig fra sted til sted.

 

Lykke til : )

 

Anonymous poster hash: fc470...262

[Anonym bruker]

Jeg har ingen erfaring med Asbergers eller Tourettes, så jeg kan ikke uttale meg om dette, men om læreren vil avvente utredning, går det ikke an å gå veien via fastlegen og få henvisning derfra?

 

Ang guttens oppførsel og personlighet så er det du som kjenner ham best. Lytt til magefølelsen din, føler du at noe ikke er som det burde så ta det på alvor. Bedre å få det sjekket enn at ting kan bli verre for gutten din med tiden.

 

Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: 64024...63d

[MammantilNurket]

Dersom du er bekymret er det lurt å søke bistand hos fagfolk. Å ta en prat med kontaktlærer igjen eller med sosiallærer, alternativt helsesøster eller fastlegen deres, kan være en god start.

Noen ganger hender det at en diagnose er såpass fremtredende at det er vanskelig å oppdage eventuelle tilleggsdiagnoser. Dette kaller vi "diagnostisk skygging". Det er lurt å få avgjort om det er dette som er saken her eller om dette rett og slett er din sønns personlighet.

Stå på!

Endret 16. juni 2014 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Kan han være høysensitiv? Google det! Det har kommet en ny bok om særlig sensitive barn nå. Den har hjulpet oss mye.

 

Anonymous poster hash: 7c8db...d35

[Anonym bruker]

Men du... Vet du, jeg syns han høres ut som et vanlig unge! Alle barn er forskjellige, ikke alle er "tøff" og frampå hele tiden. Ikke noe av det du skriver virker for meg som noe uvanlig egentlig. 

Ikke vær så opptatt av å sette diagnose på alt... Det gjør ikke gutten noe bedre at du skal finne ut hva som feiler han og så feiler det han ingenting! 

 

Men jeg er enig i noen over meg her som nevner høysensitivitet. Han minner meg om meg som liten og jeg har alltid vært høysensetiv. Det er ingen diagnose, men det kan hjelpe deg å vite bedre hvordan du kan "håndtere" og forstå ham. Jeg ble ikke noe mobbeoffer.

Anonymous poster hash: 59f55...29c

[Anonym bruker]

Jeg synes også han høres helt normal ut, men at han er av den litt engstelige typen som trenger å føle seg trygg før han oppsøker nye ting. Barnet mitt på 4 er veldig utadvent hjemme. Er åpen og usjenert mot alle som kommer på besøk. Kjente og ukjente. Men, tar jeg han med ut på tur, så nekter han å gå bort til andre barn. Han henger på meg hele tiden. I barnehagen leker han med en eller to, men blir det flere barn trekker han seg som regel ut av leken.

 

Når det gjelder det å få kjeft, så kjenner jeg meg igjen i det. Jeg har alltid vært opptatt av å gjøre det som er rett. Så derfor var det å få kjeft (som skjedde veldig sjeldent) helt forferdelig. Det gikk skikkelig innpå meg, og jeg kan huske de aller fleste gangene den dag i dag. Jeg er også helt normal  

Anonymous poster hash: f62cd...128

[Anonym bruker]

Han kan være helt normal men bare litt forsiktig av seg. Når det er sagt, fungerer gutten vår på 5 også mye bedre i små grupper, han trekker seg unna når det er for mye bråk, han vil aldri prøve noe med mindre han er 100% sikker på at han klarer det og irettsettelse er som verdens undergang (samtidig som han er sta som et esel og stiller spørsmål ved det meste, heldigvis er han en god gutt som ikke finner på tull). Merket at han begynte å trekke seg unna gruppen i år, han sier at han blir lei av uro. Han vil nesten aldri ha besøk hjemme, for han blir så sliten av andre sier han.

 

Vi bor i utlandet og var i kontakt med barnepsykolog, vurderingen hennes er at han har høy IQ og er hypersensitiv. Går bedre nå som vi passer på at han får tid til å hente seg inn for seg selv, og vi fokuserer på gruppeundervisning i individuelle aktiviteter (svømming, ski, musikk) fremfor lagidrett.

 

Anonymous poster hash: 560ac...676

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar!

 

Har lest om høysensetivitet nå, og føler det kan stemme litt. Tror jeg tar tiden litt mer til hjelp, nå blir det jo uansett lang sommerferie. Han skal ha fri hele ferien, og vi skal reise mye. Han er og veldig glad i å reise, men der har han jo meg der alltid, og da er han jo trygg.

Anonymous poster hash: 655cc...88d