Det er kjedelig å ha barn.

[Anonym bruker]

Bor med mannen min og stedatter. Venter min første. Har et godt forhold til min stedatter og moren hennes. Problemer mitt er at jeg synes familielivet er dritakjedelig og nå får jeg litt angst med tanke på den lille jeg venter.

Jeg er glad i min stedatter og jeg har det altså fint med henne så det er ikke det at jeg skulle ønske hun ikke var her (for de som måtte tro det)

Flere som har vært i min situasjon? Er det bare nerver før jeg får min egen? Det ville jo vært krise om jeg synes det er kjedelig å få eget barn.

 

Anonymous poster hash: b1623...12c

[*Smiley*]

Det blir noe annet når du får barnet:) du rekker ikke kjede deg.. Har 3 stk og husker ikke sist det var rolig fred med mulighet for å kjede seg .. Tror det kommer til å bli bra jeg!

[Anonym bruker]

Det blir noe helt annet med din egen. Jeg var selv godt oppi årene før jeg fikk mitt første barn. Så og si hatet det tidligere, og barn fikk meg til å grøsse. Ikke klarte jeg å leke, ikke klarte jeg å oppføre meg på en barnslig måte, og ikke hadde jeg stor forståelse for at barn var barn. Men så ble jeg mamma. Tror ikke det finnes noen som er så tussete som meg Jeg virkelig elsker å være mamma, og jeg vet ikke hvem som har det morsomst av meg og barna når vi er på lekeland Hehe

Så det blir noe helt annet når du får din egen, morsinnstinktet kan virkelig slå inn å forandre deg totalt!

Så slapp av og nyt graviditeten Dette kommer til å gå bare godt!

Anonymous poster hash: 90350...99a

[Gjest Antarctica]

Det et kjedelig liv. Men også koselig.

[Anonym bruker]

Det er den største gleden i livet. Ikke kjedelig å være mor, men ellers er livet kjedelig.

 

Anonymous poster hash: 08641...2de

[Tired mama]

Etter å ha fått tre barn er kjedsomhet en luksusvare!! Gud, skulle ønske jeg kunne kjede meg oftere. Rekker det rett og slett ikke!

 

Men fra spøk til alvor; det går seg nok til etter at du har fått den lille babyen din. ;-)

[Anonym bruker]

Av og til er det litt kjedelig. Ting vi vanligvis sier er slitsomt vil jeg heller kalle kjedelig. Fotballtreninger, foreldremøter, holde en baby i handen natten igjennom fordi den våkner hver gang du i det hele tatt tenker på å ta den vekk.

 

Det er krevende, kjedelig, slitsomt. Men er herlig og utrolig givende.

 

Anonymous poster hash: 046b2...0d3

[Anonym bruker]

Bor med mannen min og stedatter. Venter min første. Har et godt forhold til min stedatter og moren hennes. Problemer mitt er at jeg synes familielivet er dritakjedelig og nå får jeg litt angst med tanke på den lille jeg venter.

Jeg er glad i min stedatter og jeg har det altså fint med henne så det er ikke det at jeg skulle ønske hun ikke var her (for de som måtte tro det)

Flere som har vært i min situasjon? Er det bare nerver før jeg får min egen? Det ville jo vært krise om jeg synes det er kjedelig å få eget barn.

 

Anonymous poster hash: b1623...12c

 

Jeg kan berolige deg med at jeg tenkte HELT likt.

Mannen min hadde datter fra før. Har henne på deltid. Og selv om hun har vært hos oss siden hun var liten og jeg er glad i henne var det så deilig når hun dro hjem til moren igjen. Det var kjedelig til tider. Liten egentid og mye oppdragelse og repetisjoner. Og etter en ferie med henne i 3 uker for 2 år siden og jeg var høygravid så ble jeg så engstelig for at jeg skulle ha det sånn med min egen også.

Men det er helt annerledes. Kan ikke sammenlignes. Du VIL ha ditt eget barn der.

Jeg husker jeg spurte min egen stemor også. Om hun følte det annerledes med meg og sin egen datter som hun fikk senere. Hun er en veldig ærlig dame og vi har et fantastisk forhold. Så hun svarte "du var plikt annenhver helg. Jeg var veldig glad i deg, men du var ikke min. Når datteren min kom så var hun livet mitt". Hun er idag min beste venn altså. Men hun var ikke mammaen min. Det er forskjell. 

 

Anonymous poster hash: c1969...5c0

[Anonym bruker]

Joda, litt kjedelig er det jo. Men det blir jo hva du gjør det til. Hvis du har barnepass så er det fortsatt mye du kan gjøre sosialt.

For min del så er jeg så underernært på søvn og konstant sliten så ting rekker ikke å bli kjedelig. Gleder meg til kl 20 og der er ikke for å finne på noe, men da kan jeg faktisk gå og legge meg. Søvn er dagens store høydepunkt. Regner med at det blir sånn noen år mens ungene er små, men det endrer seg jo etterhvert. Dette er bare et stadiet av livet mitt. Jeg var kjempe vill før og festet konstant i sikkert i 12år strekk, så jeg tåler at ting er litt kjedelig nå

Anonymous poster hash: b6950...334

[Brennheite Badeand]

Vel, jeg blir vel slakta nå men ja, tidvis er det gørrkjedelig.

At man ikke har tid til å kjede seg er en sannhet med modifikasjoner. Jeg er fint istand til å kjede meg selv om jeg har fullt opp med oppgaver. Hvis oppgavene er rutiner som de ofte er med barn så kjeder jeg meg faktisk. Jeg er en livsnyter og kunne fint funnet på MYE annet jeg heller kunne tenkt meg å gjøre på en typisk dag med familien.

Men det er samtidig så mye glede med de små at det definitivt er verdt det selv om noen dager er drit kjedelige.

[Anonym bruker]

Hehe. Nå har jeg feks lekt campingplass i hagen. Blitt sminket (ser ut som en blind prostituert) kranglet/diskutert om hvorfor vi drikker melk og ikke brus til kveldsmat og sunget "lille kattepus" hundre ganger.

Jeg gjør det og prøver være entusiastisk men kjeder meg.

Satser på familieliv føles mer naturlig etter jeg har født og har en liten en selv.

Takk for svar alle sammen.

 

Anonymous poster hash: b1623...12c