Hvordan reagerte din mann da du fortalte du var gravid?

[Anonym bruker]

🍼

 

Anonymous poster hash: 4f389...bdc

[Anonym bruker]

Behersket glad

Anonymous poster hash: c7915...4d7

[Anonym bruker]

Klart han ble glad! Særlig siste gang, siden vi dessverre opplevde å miste et barn i svangerskapet litt tidligere. Glad, men behersket. Ingen av oss turde å glede oss uhemmet. Men resultatet ligger og sover søtt i senga si, altså, og er utrolig frisk og rask. ;-))

Anonymous poster hash: 7c283...3f1

[Anonym bruker]

"Shiiiiit" Etterfulgt av det som føles som flere minutter med pur stillhet. 
Vi var 17 år, og jeg måtte si det på telefon siden begge var på jobb. 
Forhåpentligvis blir det annerledes neste gang

Anonymous poster hash: a2b83...224

[QueeenBeee]

Tårene trillet glad å da vi fant det ut med eldste hadde vi vært sammen en og en halv måned, bodd sammen en måned med vår yngste ble det seiers dans sammen med det som da var kommende storesøster

[Anonym bruker]

Han ble veldig glad, men hverken han eller jeg greie helt å tro på det med en gang, siden vi hadde prøvd en stund. Men jeg VAR gravid!! ;-)

Anonymous poster hash: 5b587...3b2

[Anonym bruker]

Visste ikke om han skulel le eller gråte, så han gjorde litt av begge.

Anonymous poster hash: 0ca0d...eaa

[Anonym bruker]

Ehm... " faen nå er vi fucked" ... etterfulgt av at han gikk på balkongen (9 etg), var redd han skulle hoppe ned. Noen timer etterpå roa han seg, og var glad jeg var gravid. Han er perfeksjonist og vi hadde ikke plass til barn der vi bodde.. han ble nok en smule atressa...

 

Anonymous poster hash: c3632...6d6

[Anonym bruker]

Han gikk på butikken en liten stund etterpå, og kom tilbake med en kopp hvor det sto : verdens beste far.

:-)

 

Anonymous poster hash: ea145...e99

[MamsenMedToSmå]

Han smilte og lo litt nervøst mens jeg måtte sette meg ned fordi beina mine skalv sånn, og jeg lo som en fjortis.

Vi hadde prøvd i 1,5 år og ble vel litt sjokka når vi endelig fikk positiv test

[Anonym bruker]

Første gang: helt stum! Det gikk litt tid før han vente seg til det. Vi var 30 år og hadde vært sammen i tre år, så det var jo ikke dårlig timing eller noe slikt. Men han er en forsiktig mann som ikke forhaster seg inn i noe, og veldig planlagt var det jo ikke. Men han gledet seg etterhvert og er seriøst verdens beste pappa!!

 

Andre gang: gråt av glede. Nå vet han hva som venter ham, og han gleder seg vilt (mer enn meg virker det som )

 

Anonymous poster hash: 87e7c...91b

[Mia_73]

Første gang, planlagt barn. Jeg fortalte på telefon siden jeg klarte ikke holde det flere dager og han var ukependler. "Ok. Da må du bestille legetime straks" (jeg gikk på medisiner, så legen sa jeg skulle komme når jeg ble gravid).

 

Andre gang, fullstendig uplanlagt da prevensjonen sviktet. "Å herregud!" Og så datt han tilbake på senga, lukket øyne og pustet tungt. "Hva gjør vi nå?" kom noen sekunder senere, men var ikke så mye vi gjorde enn å godta og etterhvert gledet vi oss til datteren vår.

[Kanutten83]

1. og 2. gang var han så glad at han kjente tårer, 3. gangen ikke like full jubel Nr 1 og 2 var veldig planlagt, mens nr 3 ble til på prevensjon og med skikkelig dårlig termin, og han følte det holdt med 2 barn. Men etter oul begynte han å glede seg, og lillemor har vært pappas lille prinsesse fra dag 1

[Anonym bruker]

Han har nok blitt like paff hver gang, vi var sammen i mange år før våre 2 barna og begge er kommet til mens jeg gikk på prevensjon. Han har vært litt målløs begge gangene, men rolig og faktisk vært den som måtte berolige meg. Nå andre gang vet vi jo hva vi har i vente så det var lettere for oss begge på mange måter. Jeg har hatt mer panikk enn han når vi fant det ut faktisk

Anonymous poster hash: 06d87...33a

[lemonaide]

Først trodde han ikke på meg, så jeg ble nødt til å overbevise han med å vise testen. Han ble veldig glad og overrasket, selv om det var planlagt :-)

[MrsMilla]

De tre forrige gangene ble vi like glade begge to, men denne gangen var det en overraskelse for oss begge som vi ikke hadde planlagt, og aner ikke hvem av oss som ble mest fortvilt.

 

Nå etter ni måneder har vi forsonet oss med situasjonen og valgt å snu den til noe bra - og gleder oss til at jenta vår kommer om få dager :-)

[Anonym bruker]

Han sa "åja", han var ikke overrasket og ganske likegyldig

 

Anonymous poster hash: 287a4...86f

[PrinsesseHengepupp]

Som forventet. Siden han allerede hadde sett det befrukta egget i mikroskop kom det ikke som noe sjokk, vi visste jo hva vi drev med, men vi var nok begge nokså månebedotten over at det faktisk hadde klaffa. 

[Bustetroll]

Dro på fylla og kom ikke hjem.

[Anonym bruker]

Ble sint. Satte seg deretter ned i sofaen og stirret tomt ut i luften. Vi er ikke sammen lenger, selvfølgelig.

 

Anonymous poster hash: 2e3bd...fe5

[Anonym bruker]

Dro på fylla og kom ikke hjem.

 

Anonymous poster hash: 97d57...dd1

[Anonym bruker]

Første:hva har du tenkt å gjøre med det? Endte med brudd og og jeg mistet 21 uker på vei.

 

Andre: det kan du bare drite i, Du bare lurer meg... brudd og gutt på 13 år..

 

Tredje:Oj, da må vi kjøpe ny bil 😉 han hadde to fra før og jeg en.... sammen enda og lykkelig ☺

Har blitt gravid på pillen hver gang...

 

Anonymous poster hash: a4eb1...e98

[Mononoke]

Jeg klarte ikke å vente, så jeg vekte han grytidlig og sa: *navn*, du skal bli pappa! Han: Hææ? Jeg gjentak meg selv. Han våknet såvidt litt til og sa: hva? Nå?! Hæ? Også våknet han litt til og la seg til slik at jeg kunne legge meg inntil han, han lå og småflirte og humret litt før vi begge sovnet igjen. Eller, han sovnet mens jeg ble liggende og gruble litt. Nå har vi en nydelig liten baby

[Anonym bruker]

Jeg hadde pakket inn en body der det sto "jeg elsker pappa". Han åpnet den og så rart på meg. "Eh.. jeg tror den er litt liten for meg?" Også to sekunder senere "Er du gravid?? :-D :-D" Vi brukte prevensjon, og var 21 og 26 år gamle studenter.. men vi var/er så glad for det.

 

Anonymous poster hash: 27323...a84