Anonym bruker Skrevet 13. juni 2014 #1 Skrevet 13. juni 2014 At det ikke går så bra med barnefaren... Mistet jobben, null planer for fremtiden Hva kan jeg gjøre egentlig?? Anonymous poster hash: 0bc57...f52
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2014 #2 Skrevet 13. juni 2014 Hva du kan gjøre? Kan ikke komme på noe annet enn at du får støtte opp etter beste evne. Hvis dere er sammen da.. Har vært i samme situasjon. Det er et strev å opprettholde balansen i forholdet, og med situasjonen kommer også gjerne depresjon og tanker om at han ikke er god nok, ikke får til noe etc. Og når han har slike tanker om seg selv kan det være vanskelig å se den personen man forelsket seg i. Vårt forhold har på mange måter lidd mye under dette, men vi holder sammen. Nå har jeg hatt god inntekt, så det har gått tålelig greit med økonmien. Men jeg har ofte kjent på bitterhet over at jeg kunne hatt det romslig med en god jobb og mange timers uke, hadde det ikke vært for han som satt hjemme i to år ute av stand til å bidra. Bitterheten tror jeg du kan komme til å føle på, selv om det ikke er tvil i verden om at man må ha all forståelse for at han er i en fryktelig vanskelig situasjon. Håper barnefaren i ditt tilfelle kommer seg tilbake på topp snart Anonymous poster hash: 03230...5f6
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2014 #3 Skrevet 13. juni 2014 Tja, si det. Det spørs jo hva slags forhold dere har... Anonymous poster hash: e04b9...b0f
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2014 #4 Skrevet 13. juni 2014 Er dere sammen? Mistenker du rus e.l.? Anonymous poster hash: a6da9...bdf
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2014 #5 Skrevet 13. juni 2014 Vi har null kontakt. Mistenker rus... Hi Anonymous poster hash: 0bc57...f52
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2014 #6 Skrevet 13. juni 2014 Hvis dere ikke har kontakt, hvorfor skulle det påvirke deg at han ikke har orden på livet sitt? Ønsker du kontakt? Eller liker du å tenke på at han har det tøft? Eller er det i forbindelse med et eventuelt samvær med barnet du bekymrer deg? Anonymous poster hash: e95c6...415
Anonym bruker Skrevet 13. juni 2014 #7 Skrevet 13. juni 2014 Jeg føler at alt er min feil - vil at han skal ha det bra Hi Anonymous poster hash: 0bc57...f52
Anonym bruker Skrevet 14. juni 2014 #8 Skrevet 14. juni 2014 Ingen? Anonymous poster hash: 0bc57...f52
Anonym bruker Skrevet 14. juni 2014 #9 Skrevet 14. juni 2014 Been there, done that. Her må du distansere deg, for din egen skyld. Også lurer jeg på. Hvorfor er det din skyld at han ødelegger livet sitt? Anonymous poster hash: cef11...2ea
Anonym bruker Skrevet 14. juni 2014 #10 Skrevet 14. juni 2014 Beste er vel vist du tar ansvar for ditt liv og han tar ansvar for sitt ? Anonymous poster hash: 1a72e...8d9
Anonym bruker Skrevet 14. juni 2014 #11 Skrevet 14. juni 2014 I og med at jeg beholdt barnet så sliter han nå sikkert og det er min feil at livet hans er ødelagt Hi Anonymous poster hash: 0bc57...f52
Anonym bruker Skrevet 14. juni 2014 #12 Skrevet 14. juni 2014 Feil, du tenker helt feil. Hvis han er for umoden til å være pappa, da er det dessverre veldig lett å stikke av fra ansvaret. Det har han gjort. Det eneste som kan plage han nå, er dårlig samvittighet fordi han ikke stiller opp for barnet sitt. Dette er ikke din feil, en er faktisk to stk om å lage barn. Anonymous poster hash: cef11...2ea
Anonym bruker Skrevet 14. juni 2014 #13 Skrevet 14. juni 2014 Ahhh TUSEN TAKK Hi Anonymous poster hash: 0bc57...f52
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå