MÅ man være forelsket? Og hva er forelskelse??

[Anonym bruker]

Har møtt en mann. Utrolig fantastisk bra mann!!

Alt klaffer, han passer perfekt for meg! Hans personlighet, han er god og snill, han er en god forsørger, han har en sønn selv så han vet hva det vil si å ha barn. Kan virkelig se for meg at jeg hadde fått det godt med han.

Men tror ikke jeg kjenner den stormende forelskelsen for han likevel. 

Vet ikke hvordan vi klaffer seksuelt enda, da vi ikke har kommet så langt… men kjenner jeg har lyst..

Må det være sånn at man blir forelsket eller er det ikke nødvendigvis alltid sånn?

Anonymous poster hash: d0200...7c8

[Elsker livet]

Nei, det syns jeg ikke. Felles verdier er vel så viktig, forelskelse går uansett over. Men det er jo deilig å være forelsket også, og når man er ung så er det muligens det man setter høyest.

[*Smiley*]

Jeg syns man bør være forelsket i utgangspunktet . De fleste jeg kjenner som giftet seg med en de ikke var særlig forelsket i , har gått fra hverandre idag. Fordi de møtte noen de ble veldig forelsket i.. Jeg var i et forhold hvor alt var greit og trodde jeg var fornøyd med det.. Så møtte jeg mannen i mitt liv og det gikk som det måtte gå. Er gift på det 11 året nå og får fortsatt kriblinger og er forelsket i ham i perioder . Det går an selv om man har vært sammen i mange år:)

[PrinsesseHengepupp]

Det er jo ikke slik at alle blir PANG - forelsket etter ett blikk. Det er nok en myte som har satt seg veldig godt i folk med god hjelp fra media og litteratur. Og det er faktisk gjort undersøkelser som tyder på at forhold som har startet uten de helt store, svimlende følelsene, har større sjangs for å lykkes i det lange løp. Det er jo unektelig noe med å være stormforelsket også kræsjlande i hverdagen med gjeld og unger og jobber som krever og en mann som fjerter. 

 

La følelsene komme snikende, bli kjent, føl dere frem og ta en dag i gangen - slik den er, ikke slik du har lest den burde være. Så kan det godt være at det i et ubevoktet øyeblikk kommer en sommerfugl og flakser med vingene. 

[Anonym bruker]

Jeg har også møtt en mann nettopp. Han har barn, jeg har barn, han er verdens snilleste og mest omtenksomme mann, og kjekk synes jeg. Jeg vet at hvis jeg ikke hadde vært forelsket, så hadde han vært ok. Det gjør fysisk vondt å være borte fra han. Jeg vet det kommer til å forsvinne, men det er dette jeg har ventet på. Har møtt mange snille og gode menn, men de rette følelsene har ikke vært der. Jeg føler bare dette er så rett, og håper dette er mannen. Ikke alle trenger å ha det slik, følg magefølelsen din :-)

 

Anonymous poster hash: ed5bf...1f7

[Anonym bruker]

Ja, i begynnelsen burde man være det.

 

Anonymous poster hash: 07211...83d

[Anonym bruker]

Jo eldre jeg har blitt, jo lenger tid tar det for meg å forelske meg. Jeg må gjerne date en stund, og ha sex noen ganger før følelsene kommer. Men jeg tenner selvfølgelig på mannen, og liker godt personligheten hans. Så det må jo være et bra utgangspunkt for at jeg kan forelske meg.

Anonymous poster hash: 37c7a...aef

[Anonym bruker]

Jeg trodde det var en viktig faktor. Men jeg turte kun å bli det på fylla. Så jeg trodde han ikke var den rette. Men etter å gitt det et år. Innså jeg at jeg var redd. Overfladisk. Trodde jeg klarte meg likegodt og bedre uten. Men det viser seg at han var det. Å jeg ble forelsket etter ett år. gi han en, to hundre muligheter. Gi deg muligheten til og bli elsket.

 

Anonymous poster hash: b8ddf...731

[Anonym bruker]

Ja, du må like han. Være tiltrukket av han

Tenne på han

 

Anonymous poster hash: 5bf55...c4f

[Cat_Woman]

Nei, det syns jeg ikke. Felles verdier er vel så viktig, forelskelse går uansett over. Men det er jo deilig å være forelsket også, og når man er ung så er det muligens det man setter høyest.

"forelskelse går uansett over" - helt uenig!

 

For min del er forelskelsen en viktig del av forholdet, så jeg mener det er nødvendig. Du får kjenne litt på hva som er viktig for deg - hvis alt annet klaffer, så kan du sikkert få det til å fungere. Jeg hadde savnet det.

[Anonym bruker]

hmm.. mange fine svar her. Tenker og tenker...

Han her er veldig ordentlig… kanskje litt for ordentlig? Vi har vært ute å hatt noen øl de siste to ukene og han sier jeg har dårlig innflytelse på han..

Jeg har hatt det ganske usikkert tidligere i ekteskap med mye problemer, og han her virker som en trygg havn. Men det er ikke noe eksposivt … Det ville vært trygt og godt.. tror jeg da

I tillegg er jeg minst like redd for at han ikke skal like meg.. skulle gjerne fått han til å falle hodestups. Men han virker som om han har god tid.

Livet er virkelig som en lottokupong.. man vet aldri, og det skal mye til for at ting vil klaffe. 

 

hi

Anonymous poster hash: d0200...7c8

[Anonym bruker]

Men kan du ikke bare ta tiden til hjelp, fortsette å møtes, ta det langsomt, ha sex. Så ser du om følelsene kommer mer etter hvert. Regner med at du er tiltrukket av han?

Anonymous poster hash: 37c7a...aef

[Anonym bruker]

Det er vel ingen som må være forelsket, men å være forelsket i hverandre gir et godt grunnlag for resten av livet..

 

Jeg er nylig blitt samboer med en mann.

 

Første gang vi traff hverandre så kjente jeg det i hele meg; Han skal jeg dele resten av livet med.

 

Kan trygt si jeg fant sjelevennen min Takk gud, så kjente han det på samme måte

Anonymous poster hash: e50f6...2c8

[Anonym bruker]

Jeg ble mere og mere forelska over tid jeg. Han var stormende forelsket i meg i begynnelsen, mens jeg var heller laber Likte han veldig godt, og trivdes godt i hans selskap. Lurer litt på om jeg ble litt sånn, siden han var sååå forelska liksom.Vanskelig å vite. Men vi ble nå sammen, jeg var veldig betatt. 

 

Og med årene har det bare blitt bedre å bedre. Vært sammen i 6år nå, og jeg elsker han veldig! <3

Anonymous poster hash: 8d9f9...19c