barsel 2 kk haukeland

[Anonym bruker]

Hvordan opplevde dere personalet på barsel 2?

 

Anonymous poster hash: 1bbc6...e78

[Anonym bruker]

Bedre enn barsel 1

 

Anonymous poster hash: 7d639...c09

[Anonym bruker]

Veldig hyggelige og hjelpsomme. Begge gangene.

 

Anonymous poster hash: c358b...8a5

[Anonym bruker]

Hva er forskjellen på 1 og 2 ?

Anonymous poster hash: ca9ad...e68

[Anonym bruker]

SElv har jeg vært der to ganger. Den første gangen fikk jeg en rift 3a. Gikk litt i kjelleren pga dette og gråt mye. De var utrolig imøtekommende. Denne gangen fikk jeg en rift grad 3b. Gikk i kjelleren på ny. syns det var utrolig skuffende, spesielt siden det var en enkel fødsel og ingenting som skulle tisi det. Sat igjen med bekymringer for om kroppen ville bli bra igjen osv osv. og veldig trist for at formen var dårlig og at jeg ikke kan løfte det barnet jeg har fra før. Møtte mange fine mennesker. fikk skryt for babystell og hun som var med under fødselen sa jeg var en drømmepasient. Men altså på barsel gråt jeg mye. De rotet også til vekten til barnet mitt, brukte en vekt som var ødelagt slik at jeg ikke har ordentlig vekt. Syns alt ble litt dumt. Gråt som sagt lett. Så kom det en som jobbet der og spurte meg om jeg var slik til vanlig også, om det var nødvendig å skaffe hjelp til meg. Nå er jeg hjemme igjen. Men klarer ikk elegge dette fra meg. Forferdelig ekkelt å bli oppfattet som unormal i reaksjonen. Går her hjemme og er redd de tenker på å rapportere meg noen plass. Mannen min var til stede og syntes også det var veldig ubehagelig.

 

Jeg har aldri hatt problemer før. Jobber med mennesker selv, og har videreutdanning i psykisk helsearbeid, så føler jeg har kompetanse på temaet. Mener det må være lov å ha en sorgreaksjon etter en slik melding om at en kan få varige skader på kroppen, og at det er normalt å være full i hormoner etter en fødsel med påfølgende operasjon. Måtte sys på operasjonsbord og i narkose og ble skilt fra barnet mitt.

 

Noen andre som har opplevd lignende. Er redd for å bli meldt til barnevernet som psykisk ustabil (!) er sikkert lit tparanoid nå. Men går med verdens verste følelse. Jeg gikk forresten ikke i forvar, både jeg og mannen min svarte på det hun spurte om, sa at jeg ikke var slik til vanlig, jeg forklarte henne hvorfor jeg mente at jeg ikke var i faresonen utifra et faglig ståsted. Ekkelt ekkelt ekkelt. Vil aldri tilbake dit. Klaerer ikke være glad nå. Går her hjemme og ser meg selv med hennes øyne, i stedet for mitt vanlige selvbilde hvor jeg er trygg og stolt av meg selv som mamma.

Anonymous poster hash: 1bbc6...e78

[Anonym bruker]

Eg har vore der i seks dagar med numer to. Eg opplevde dei som hjelpsame, men at kommunikasjonen mellom dei tilsette var dårleg. Eg kunne gjere avtalar med ei og få "kjeft" av ei anna. Dei såg ikkje rommet som heilskap og prioriterte den som kom inn først slik at eg som hadde stort blodtap, trugande blodtykk og pumperegime måtte sitte midt i glaninga og gjennomgangssona mens nabodama blei skjerma fordi ho var på rommet først etc.

 

Ei av pleiarane mistenkte  barselsdepresjon. Det kommuniserte ho ikkje vidare til andre enn meg. Eg var ikkje depresiv, men sjuk og fortvila over situasjonen.

 

Anonymous poster hash: c4d01...e9b

[Anonym bruker]

Hi her. Takk for svar! Eer det lenge siden. Var hun høy, med lyst hår. Trent men litt kraftig benbygning? følte du hun spurte av omsorg? vi syntes hun var så krass. Litt "kul" liksom. Hvordan vet du at hun ikke kommuniserte det til noen andre enn deg?

Anonymous poster hash: 1bbc6...e78

[me_87]

Hun ene unge som jobbet der,viste helt tydlig at hun ikke likte meg.

Men var også en veldig snill og omsorgsfull dame som jobbet der som trøstet meg når jeg var veldig deprimert og gråt.

Hun satt å trøstet meg å følte aldri at hun ikke hadde tid til meg.

Oppholdet ble mye bedre hver hun var på jobb.

[Anonym bruker]

 

Hi her. Takk for svar! Eer det lenge siden. Var hun høy, med lyst hår. Trent men litt kraftig benbygning? følte du hun spurte av omsorg? vi syntes hun var så krass. Litt "kul" liksom. Hvordan vet du at hun ikke kommuniserte det til noen andre enn deg?

 

Anonymous poster hash: 1bbc6...e78

 

Dette var ei eldre og veldig livlig dame for tre år sidan. Ho meinte det godt, det gjorde ho definitivt. Eg  veit det fordi det aldri var tema igjen. Dei burde informert mannen om symptomer på barseldepresjon etc.

 

Ellers fekk eg veldig lite ammerettleiing, og då dei pusha mme begrunna dei det ikkje ovanfor meg. Det viste seg at dei hadde gode grunnar for det, men gav meg berre tullegrunnar som at babyen gjekk ned i vekt (vel innanfor normalen, men dei fekk det til å høyrast kritisk ut). Dei ville gjerne ha meg ut derfrå og eg fekk inntrykk av at eg blei avskriven når det kom til amming. Eg fekk ingen info om korleis eg kunne få opp produksjonen når mme først var introdusert. Eg fekk det til etter ein månads iherdig jobbin.

 

Anonymous poster hash: c4d01...e9b

[Anonym bruker]

Opplevde de fleste som hyggelig og greie, men hadde to opplevelser jeg gjerne kunne vært foruten.

 

-hadde med myke kosebukser på barsel og var helt opprivd nedentil. Spise middag iført denne kosebuksen, ble da rydd av et kvinnemenneske som mente jeg kunne hatt på meg noe mer presentabelt som jeans av hensyn til andre pasienter. Herregud, alle gikk da i tights, kosebukser og joggis. Hvorfor skulle jeg pynte meg med jeans?!

 

-en av de ansatte stormet inn på rommet og ropte "MaritMARIT!!!!!", hun vekte babyen som hadde grått i flere timer uten å beklage seg engang over å ha stormet inn på feil rom.

 

Utenom det var oppholdet mitt veldig bra, og ti ganger bedre enn oppholdet jeg hadde på barsel 1.

 

Anonymous poster hash: a1863...29a