Rift 3b :(

[Anonym bruker]

Har fått en rift 3b. Har mange vonde følelser knyttet til dette. Klarte ikke være så glad som jeg skulle etter fødselen,og syns det er vanskelig å ha fått en fødselsskade som så få får.

 

Veldig skuffet over det praktiske arbeidet det medfører. 6 uker uten løfting av storesøsken, lactasyd bad,olje, fysioterapi,trening.

 

Er det andre som har opplevd det samme?hvordan har dere det,og hvordan føltes det etter fødsel fysisk?

 

Anonymous poster hash: 3c4b0...41b

[MrsMilla]

Er det lenge siden?

Ble du sydd skikkelig?

 

Jeg hadde grusom totalruptur, men ble sydd skikkelig.

 

Har ingen problemer i etterkant, var god som ny. Men det er klart det tok noen måneder å gro skikkelig. De første tre ukene var et helvete. De to neste endel bedre. Og så kom det seg ganske godt. Litt øm akkurat der det ble sydd halvåret etter iallefall, men det gikk greit med vanlig samleie.

 

Dette er elleve år siden nå, og jeg har hatt null problemer med noe i etterkant, følte meg god som ny etter at jeg var grodd ferdig.

 

Jeg fikk en svak fødselsdepresjon i etterkant, sikkert fordi fødselen gikk så utrolig dårlig og jeg hadde store smerter i starten (null smertestillende grunnet allergi....)

Mannen min gjorde en super jobb i den tiden, og med litt tid så ordnet det seg - man må bare snu litt om fra å tro at det skal bli hyggelig og rosenrødt og godta at det ble litt annerledes start enn man hadde tenkt seg.

 

Lurt å gjøre knipeøvelser hver dag forresten!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hadde mye vondt lenge etterpå.Gikk på fast smertestillende i flere uker.Klarte ikke sitte ordentlig, men ble sydd bra.Så det gikk seg til etterhvert.Har ikke hatt noe problemer etterpå og har også født 2 ganger til etter dette.Da gikk det veldig bra, ingen store rifter da:) Men var flink til å knipe , så KNIP KNIP.og gi det litt tid. Lykke til!!

Anonymous poster hash: 9b29f...168

[pip pip]

Jeg har også en ruptur 3b etter forrige fødsel. Fikk ikke noen beskjed at det var noen ting jeg ikke kunnne gjøre i ettertid pga det. Ble sydd i en time etter fødsel.

Var vondt en stund etterpå, men har også blitt forklart at det kan ha vært bekkensmerter.

Har ikke hatt noen problemer etter fødsel og derfor skal jeg føde vaginalt nå om ikke så lenge

[Anonym bruker]

 

Du skal IKKE knipe før etter kontroll (ca 6 uker). får du klarsignal da, så knip i vei. 

Hilsen jordmor.

Anonymous poster hash: ea801...c88

[Anonym bruker]

Jeg fikk 3c. Det gikk helt fint, alt grodde, ingen lekkasjer eller vondt i etterkant. Fikk også vite på etterkontroll at skulle man være uheldig å få problemer i etterkant så er rekonstruksjon noe som lykkes i ca 80 % av tilfellene. Så dette går nok helt fint.

 

Anonymous poster hash: 8226d...bcd

[Anonym bruker]

Hi her. Tusen takk for svar! Har ikke fått svart før, er litt nedstemt over alt sammen. Setter stor pris på om noen vil skrive mer, selv om jeg er sen med å svare.

 

Jeg hadde smerter første dagene, og gruet forferdelig for å gå på do. tok avføringsmiddel og olje og fikk diare. Gikk kjempefint når det først vasr gjort. Pittelitt blo. Har gått på do flere ganger siden uten problemer. Mener at jeg klarer å knipe. Kan også stoppe avføring og luft. Jeg ser også ganske grei ut, en hevelse der stingene går, men ikke et "kaotisk "underliv har alt vært på første time hos fysioterapeut som er spesialist på dette.

 

Føler emg altså overraskende bra så langt. Men er engstelig og skuffet. Skuffet over en fødsel som ikke gikk som den skulle. Det er nå et par uker siden fødsel.

 

Jeg strever med det psykiske. Hvordan har dere andre det. Hvor lenge ble dere på barsel etterpå? JEg ble der i 4 dager, fordi jeg ville på do først og strevde også med ammingen. følte de syntes jeg var der altfor lenge.

 

Følte de ikke forsto at jeg ble lei meg. Gråt mye og en dame spurte meg om jeg hadde rpoblemer elles i livet også, om jeg trengte hjelp. Jeg svarte at det hadde jeg ikke, forklarte henne hvorfor jeg tenkte at det ikke var fare med meg. og spurte henne om hun fortsatt var bekymret. Dette avkreftet hun, men både jeg og mannen min fikk en veldig ekkel følelse. ekkelt å bli oppfattet som nærmest psykisk ustabil. Hvordan hadde dere andre det? 

Anonymous poster hash: 3c4b0...41b

[Anonym bruker]

 

Hi her. Tusen takk for svar! Har ikke fått svart før, er litt nedstemt over alt sammen. Setter stor pris på om noen vil skrive mer, selv om jeg er sen med å svare.

 

Jeg hadde smerter første dagene, og gruet forferdelig for å gå på do. tok avføringsmiddel og olje og fikk diare. Gikk kjempefint når det først vasr gjort. Pittelitt blo. Har gått på do flere ganger siden uten problemer. Mener at jeg klarer å knipe. Kan også stoppe avføring og luft. Jeg ser også ganske grei ut, en hevelse der stingene går, men ikke et "kaotisk "underliv har alt vært på første time hos fysioterapeut som er spesialist på dette.

 

Føler emg altså overraskende bra så langt. Men er engstelig og skuffet. Skuffet over en fødsel som ikke gikk som den skulle. Det er nå et par uker siden fødsel.

 

Jeg strever med det psykiske. Hvordan har dere andre det. Hvor lenge ble dere på barsel etterpå? JEg ble der i 4 dager, fordi jeg ville på do først og strevde også med ammingen. følte de syntes jeg var der altfor lenge.

 

Følte de ikke forsto at jeg ble lei meg. Gråt mye og en dame spurte meg om jeg hadde rpoblemer elles i livet også, om jeg trengte hjelp. Jeg svarte at det hadde jeg ikke, forklarte henne hvorfor jeg tenkte at det ikke var fare med meg. og spurte henne om hun fortsatt var bekymret. Dette avkreftet hun, men både jeg og mannen min fikk en veldig ekkel følelse. ekkelt å bli oppfattet som nærmest psykisk ustabil. Hvordan hadde dere andre det?

 

Anonymous poster hash: 3c4b0...41b

Du kan ikke ha fått fødselsdepresjon da?

Men det er også overvelmende å bli mor og det er fortsatt mye hormoner som er ute og går

Snakk med helsesøster.

Husker jeg hadde en del vondt etter fødsel jeg også. Livredd for å bæsje på do. Fikk luctalose eller noenog brukte det helt til jeg merket at jeg ikke hadde godt av det lenger. Tokn ikke en titt på underlivet. Husker jeg satte meg i et grønnsåpebad for å hindre eller lindre infeksjon ( hadde ikke det, men det tok litt av smerten)

Ble 4 dager på barsel jeg også. Svimte av etter fødsel og hadde veldig lav blodprosent. Derfor kom ikke ammingen igang heller. Alt ordnet seg da jeg fikk intravenøst med jern og fikk dra hjem.

 

 

Anonymous poster hash: d7c66...fd2

[pip pip]

 

 

Hi her. Tusen takk for svar! Har ikke fått svart før, er litt nedstemt over alt sammen. Setter stor pris på om noen vil skrive mer, selv om jeg er sen med å svare.

 

Jeg hadde smerter første dagene, og gruet forferdelig for å gå på do. tok avføringsmiddel og olje og fikk diare. Gikk kjempefint når det først vasr gjort. Pittelitt blo. Har gått på do flere ganger siden uten problemer. Mener at jeg klarer å knipe. Kan også stoppe avføring og luft. Jeg ser også ganske grei ut, en hevelse der stingene går, men ikke et "kaotisk "underliv har alt vært på første time hos fysioterapeut som er spesialist på dette.

 

Føler emg altså overraskende bra så langt. Men er engstelig og skuffet. Skuffet over en fødsel som ikke gikk som den skulle. Det er nå et par uker siden fødsel.

 

Jeg strever med det psykiske. Hvordan har dere andre det. Hvor lenge ble dere på barsel etterpå? JEg ble der i 4 dager, fordi jeg ville på do først og strevde også med ammingen. følte de syntes jeg var der altfor lenge.

 

Følte de ikke forsto at jeg ble lei meg. Gråt mye og en dame spurte meg om jeg hadde rpoblemer elles i livet også, om jeg trengte hjelp. Jeg svarte at det hadde jeg ikke, forklarte henne hvorfor jeg tenkte at det ikke var fare med meg. og spurte henne om hun fortsatt var bekymret. Dette avkreftet hun, men både jeg og mannen min fikk en veldig ekkel følelse. ekkelt å bli oppfattet som nærmest psykisk ustabil. Hvordan hadde dere andre det?

 

Anonymous poster hash: 3c4b0...41b

Du kan ikke ha fått fødselsdepresjon da?

Men det er også overvelmende å bli mor og det er fortsatt mye hormoner som er ute og går

Snakk med helsesøster.

Husker jeg hadde en del vondt etter fødsel jeg også. Livredd for å bæsje på do. Fikk luctalose eller noenog brukte det helt til jeg merket at jeg ikke hadde godt av det lenger. Tokn ikke en titt på underlivet. Husker jeg satte meg i et grønnsåpebad for å hindre eller lindre infeksjon ( hadde ikke det, men det tok litt av smerten)

Ble 4 dager på barsel jeg også. Svimte av etter fødsel og hadde veldig lav blodprosent. Derfor kom ikke ammingen igang heller. Alt ordnet seg da jeg fikk intravenøst med jern og fikk dra hjem.

 

 

Anonymous poster hash: d7c66...fd2

Ble vist plutselig anonym der

[Anonym bruker]

Og alikevel vil dere føde vaginale... Æsj! Hilsen mor og ei med urørt mus

 

Anonymous poster hash: baa97...b03

[pip pip]

Fikk beskjed at siden jeg ikke hadde hatt noe problemer i ettertid var det ikke nødvendig med keisersnitt. Hadde vel fått det hvis jeg hadde bestemt meg for det.

Men syns ikke keisersnitt er noen lettvint løsning og satser på en lettere fødsel denne gangen. De passer ekstra godt på denne gangen og at det er erfaren jordmor - så langt som mulig

[Anonym bruker]

 

Du skal IKKE knipe før etter kontroll (ca 6 uker). får du klarsignal da, så knip i vei. 

Hilsen jordmor.

 

Anonymous poster hash: ea801...c88

 

Hei. Jeg var hos fysipterapeut- en på den lista som sykehuset anbefalte, kun en uke etter fødsel. Det sto på skrivet jeg fikk at jeg skulle starte opp med en gang jeg var smertefri. Fysioterapeuten sa heller ikke noe om at jeg skulle vente. Kan det tenkes at du tar feil, hva som gjør at du sier vent i 6 uker?

 

Lurer også på, du som er jordmor: Tenker du det er normalt å få en sorgreaksjon på en slik rift? Hvor mye tårer tåler dere å se på barsel før dere begynne rå bekymre dere? Selv fikk jeg mye omsorg og forståelse og fine ord fra snille jordmødre. men så var det en som tydelig reagerte på at jeg var så lei for dette. Og det tenker jeg en del på. Det fikk meg til å føle meg så stakkarslig. Selv tenker jeg at det er naturlig i en sårbar situasjon å få en reaksjon etter en slik opplevelse. En har jo en bekymring for kroppen for fremtiden, samtidig som det får konsekvenser for dagliglivet i 6 uker. 

 

Og til dere andre som selv har opplevd en slik rift: Hvem har dere fortalt det til? Oppfatter dere dette som skamfullt, hemmelig, eller er det noe dere forteller til venninner og slikt?

 

Anonymous poster hash: 3c4b0...41b

[Anonym bruker]

Jeg revnet grad 3a under min første fødsel. Jeg skjønte at jeg revnet litt mer enn normalt, for jordmoren ville ha en lege til å sy meg, men jeg hørte ikke noe om hvilken grad jeg revnet, det fant jeg først ut da jeg ventet nr2 noen år senere. Jeg hadde vondt når jeg satte meg ned og reiste meg opp i begynnelsen, men ellers ingen problemer i etterkant av fødsel med revningen. Jeg har også født vaginalt en gang senere og sydde da kun 2-3 sting. Jeg sleit med flere andre ting etter fødselen, men det hadde ingenting å gjøre med at jeg revnet.

 

jeg skjønner at grad 3b er mer alvorlig, så det kan jo hende jeg hadde hatt mer problemer da, men uansett ville jeg ikke hatt noen problemer med å fortelle at jeg revnet. Det er jo ikke noe man kan noe for. Oftest er det fordi det plutselig haster å få ut babyen og da er jo det viktigste at babyen kommer ut. Det er jo ikke sånn at jeg forteller alle jeg møter at jeg revnet mye under fødselen, men hvis det blir snakk om fødsel, så er det ikke noe jeg holder hemmelig.

Anonymous poster hash: a0f05...9b9

[Anonym bruker]

Og alikevel vil dere føde vaginale... Æsj! Hilsen mor og ei med urørt mus

 

Anonymous poster hash: baa97...b03

Var selv heldig i fht rifter med begge mine fødsler, og har ikke merket noe til det, eller hatt behov for sying, men det er ikke alle som er like heldige, og det må kjennes grusomt å få en slik kommentar etter seg. 

 

Du er mest sannsynlig et troll, men dersom du ikke er det, bør du skamme deg av flere grunner... Først og fremst fordi du er ubeskrivelig umoden og ekkel til å være en voksen person med egne/eget barn....

 

Den andre grunnen er mangelen på empati og forståelse, som begge er svært vesentlige egenskaper for å kunne fungere i sosiale sammenhenger med andre mennesker, ;) 

 

Æsj til deg heller....

 

Anonymous poster hash: 26a53...0dd

[Birdie Birdie Nam Nam]

Og alikevel vil dere føde vaginale... Æsj! Hilsen mor og ei med urørt mus

 

Anonymous poster hash: baa97...b03

 

Du klarte å bli gravid med ei urørt mus? Jaggu! Gratulerer med det! 

[Anonym bruker]

Det går nok bra gikk til fysio et par ganger etter fødsel. Men må innrømme at jeg slet/sliter litt med lekkasje. Men kun hvis jeg hopper må passe å tisse før jeg herjer på trampolina med ungene. Men knipeøvelser hjelper. Ikke noe spesielt med smerter i ettertid. Og føler meg helt vanlig.

 

Fødsel nr 2 ble ks, livredd for total ruptur pga stor unge.

 

Anonymous poster hash: 61012...5e1

[Anonym bruker]

Det går nok bra gikk til fysio et par ganger etter fødsel. Men må innrømme at jeg slet/sliter litt med lekkasje. Men kun hvis jeg hopper må passe å tisse før jeg herjer på trampolina med ungene. Men knipeøvelser hjelper. Ikke noe spesielt med smerter i ettertid. Og føler meg helt vanlig.

 

Fødsel nr 2 ble ks, livredd for total ruptur pga stor unge.

 

Anonymous poster hash: 61012...5e1

Lekasje urin eller avføring også? hvordan var keistersnittet? Vi tenker nesten at vi ikke kan få flere barn nå pga dette. Det har iallefall blitt en faktor.

 

Anonymous poster hash: 3c4b0...41b

[Anonym bruker]

Litt på siden.. Men hvordan foregår en time hos fysio etter rift?

 

Anonymous poster hash: b207e...19b

[Anonym bruker]

Hadde ruptur grad 3, og ble operert i narkose etter fødsel. Hadde lite problemer med det i ettertid, fikk paracet og laktulose mens jeg var innlagt på barsel (4 dager?), men hadde ikke behov for det lengre når jeg ble flyttet på pasienthotellet. Fikk i grunn liten info om det hele, ingen restriksjoner på hva jeg kunne gjøre, osv. Eneste plagen jeg hadde, var at jeg fikk en del arrvev som kunne gjøre vondt ved samleie, men det gikk seg til etter hvert. Ved svangerskap nr 2, sa jordmoren jeg gikk til kontroll hos at jeg sikkert kunne få velge selv om jeg ønsket ks eller ny vaginal fødsel. Ks var aldri et alternativ jeg ville valgt frivillig, og det ble dermed vaginal fødsel. Fødte et barn som var nesten 2 kg større enn første, og fikk såvidt noen små skrubbsår. Sydde ett eller to pyntesting. Ikke hatt noe problemer med å snakke om det i etterkant, har vært naturlig i sammenheng med "fødselsdiskusjoner", og har aldri opplevd at det er noe tabu med det. 

 

Og jeg skjønner at folk reagerer forskjellig på slikt, men jeg skjønner litt at de kanskje syns du reagerte litt vel sterkt på det. Det vil jo stort sett gå bra. Men når man er fullpakket med hormoner, kan alt virke som "verdens ende"  

Anonymous poster hash: 718bc...cce

[Anonym bruker]

 

Hadde ruptur grad 3, og ble operert i narkose etter fødsel. Hadde lite problemer med det i ettertid, fikk paracet og laktulose mens jeg var innlagt på barsel (4 dager?), men hadde ikke behov for det lengre når jeg ble flyttet på pasienthotellet. Fikk i grunn liten info om det hele, ingen restriksjoner på hva jeg kunne gjøre, osv. Eneste plagen jeg hadde, var at jeg fikk en del arrvev som kunne gjøre vondt ved samleie, men det gikk seg til etter hvert. Ved svangerskap nr 2, sa jordmoren jeg gikk til kontroll hos at jeg sikkert kunne få velge selv om jeg ønsket ks eller ny vaginal fødsel. Ks var aldri et alternativ jeg ville valgt frivillig, og det ble dermed vaginal fødsel. Fødte et barn som var nesten 2 kg større enn første, og fikk såvidt noen små skrubbsår. Sydde ett eller to pyntesting. Ikke hatt noe problemer med å snakke om det i etterkant, har vært naturlig i sammenheng med "fødselsdiskusjoner", og har aldri opplevd at det er noe tabu med det. 

 

Og jeg skjønner at folk reagerer forskjellig på slikt, men jeg skjønner litt at de kanskje syns du reagerte litt vel sterkt på det. Det vil jo stort sett gå bra. Men når man er fullpakket med hormoner, kan alt virke som "verdens ende"

 

Anonymous poster hash: 718bc...cce

 

Ingen fysio i ettertid heller, visste ikke at det var vanlig engang  

 

Anonymous poster hash: 718bc...cce

[Anonym bruker]

Kun urin heldighvis. Men var ikke mye før det kunne revne hele veien :-/

 

 

 

 

Det går nok bra gikk til fysio et par ganger etter fødsel. Men må innrømme at jeg slet/sliter litt med lekkasje. Men kun hvis jeg hopper må passe å tisse før jeg herjer på trampolina med ungene. Men knipeøvelser hjelper. Ikke noe spesielt med smerter i ettertid. Og føler meg helt vanlig.

 

Fødsel nr 2 ble ks, livredd for total ruptur pga stor unge.

 

Anonymous poster hash: 61012...5e1

Lekasje urin eller avføring også? hvordan var keistersnittet? Vi tenker nesten at vi ikke kan få flere barn nå pga dette. Det har iallefall blitt en faktor.

 

Anonymous poster hash: 3c4b0...41b

Anonymous poster hash: 61012...5e1

[Anonym bruker]

 

Anonymous poster hash: ea801...c88

[Anonym bruker]

 

Anonymous poster hash: ea801...c88

[Anonym bruker]

 

Anonymous poster hash: ea801...c88

[Anonym bruker]

 

Hei. Vi har i alle fall prosedyre (i samråd med fysio) at man ikke skal knipe på 6 uker, fordi området skal få fred og stingene (som er sydd i flere lag) skal få gro skikkelig. tenker det er ganske logisk, når man kniper vil jo området trekke seg sammen og forstyrre helingsprosessen. Det er jo muskulaturen som helt eller delvis er røket. Men det er selvfølgelig mulig det er forskjellige erfaringer med dette, og dermed ulike prosesdyrer, det er skjelden en ting som er riktig. Våre leger vurderer det i alle fall slik. Ellers så tenker jeg at det er naturlig å bli lei seg hvis man får en slik rift, og at vi som jordmødre er oppmerksomme på barselkvinner som er lei seg, uavhengig av hvilken grunn, fordi en mor som er lei seg ofte har nok med seg selv og ikke klarer å følge opp barnets behov like bra, og heller ikke nyte den dyrebare tiden. Det er knalltøft å være nybakt mor, og en slik ting som en stor rift kan ødelegge mye av den første tiden, både psykisk og fysisk (smerter, lekkasjeproblemer osv). Det har blitt større fokus på rifter og forebygging av disse de siste årene, og vi som nyutdannede jordmødre har nok større fokus en den eldre generasjonen og kan nok muligens også være bedre på å forebygge (selv om masse erfaring også er en bra ting). Mitt inntrykk er i alle fall at eldre jordmødre har det mer travelt med og forløse, mens yngre har mer fokus på å være forsiktig og bruke god tid (noe som er alfa omega i forhold til å forhindre rifter). Dette kan selvfølgelig være feil inntrykk. Men hvis det var noen fra den eldre generasjonen du traff som mente det ikke var noe å være lei seg for, kan jo inntrykket mitt stemme. Vi som jordmødre ser nok på det som et nederlag hvis vi får en stor rifte (jeg i alle fall, og flere med meg), men av og til er det ikke noe man kan gjøre, selv om det nok ofte er teknikken det kommer an på. Konklusjonen min er at man helt klart må tas på alvor når man er lei seg i barseltiden, fordi en depresjon (som det kan føre til) er svært alvorlig både for mor og barn. Og så er det viktig å huske på at det som oftest går helt fint til tross for stor rift. Jeg vet om flere med rifter grad 3B som har spilt håndball 3 måneder etterpå

 

-Jordmor

​

(Prøvde å sitere en over som spurte meg spesifikt, men fikk ikke til… :/)

Anonymous poster hash: ea801...c88