Tilknyting

[Anonym bruker]

På dette forumet blir tilknytting til stadighet brukt som argument i den ene og den andre diskusjonen. Men hva vet dere egentlig om tilknytting og hvorfor det er viktig. Hva vet dere om utrygg tilknytting og tilknyttingsforstyrelse? Jeg har selv diagnosen utviklingfortstyrrelse. Det sies at så mye som 40% av ungene har tilknyttingsvansker, men å ha en tilknyttingsforstyrelse er ikke så vanlig. Det er en alvorlig psykisk lidelse.

 

 

Barn trenger en trygg havn de kan søke trøst og støtte oss når de skal utforske verden. Denne havnen er veldig ofte mamma. Det var det for meg og. Min mamma var på mange måter den mammaen mange av dere som sier vi må tenke på tilknytting er... Jeg begynte ikke i bhg før jeg var fire og hadde korte dager. Hadde sjelden barnevakt og overnattet aldri hos besteforeldrene mine. Mamma synes jeg var for liten. Det var meg og mamma alltid. Pappa bodde sammen med oss, men han var mye på jobb og fulgte opp mine mye eldre søsken. Jeg var attpåklatten.

 

Så døde mamma. Ingen trygg havn. Pappa og besteforeldre var der, men jeg var ikke trygg på dem. De hadde jo alltid hvert der, men ikke noe mer.

 

Derfor sender jeg gledelig mine barn på overnatting til besteforeldre og vi deler på permisjonen!! Mine barn er trygge på flere enn meg. Dør jeg kommer de til å savne meg, men de er ikke alene. De har flere trygge havn. Det viktigste er at vi voksne er tilstede når vi er der!

 

Anonymous poster hash: 70a52...39c

[Anonym bruker]

Jeg er barnevernspedagog og kan endel om tilknytning. Det handler ikke bare om det du skriver om, men om respons fra omsorgsgiver, om bekreftelse, om å bli sett, om å få hjelp osv.

Man kan fint ha mange personer i livet sitt, men likevel ha en utrygg eller ambivalent tilknytning dersom dynamikken og nærheten i relasjon til omsorgsgiver ikke er tilstede.

 

Tilknytningsteori er komplekst og det er mange faktorer (feks. risiko- og beskyttelsesfaktorer) som spiller inn.

Anonymous poster hash: 81e40...e53

[Anonym bruker]

 

Jeg er barnevernspedagog og kan endel om tilknytning. Det handler ikke bare om det du skriver om, men om respons fra omsorgsgiver, om bekreftelse, om å bli sett, om å få hjelp osv.

Man kan fint ha mange personer i livet sitt, men likevel ha en utrygg eller ambivalent tilknytning dersom dynamikken og nærheten i relasjon til omsorgsgiver ikke er tilstede.

 

Tilknytningsteori er komplekst og det er mange faktorer (feks. risiko- og beskyttelsesfaktorer) som spiller inn.

 

Anonymous poster hash: 81e40...e53

Jeg har master i psykososialt arbeid med barn og unge, så jeg har fordypet meg i dette med tilknytting. Vanskelig å få fram alle aspekter i et innlegg sånn. Det aller viktigste er hvordan man er med barnet og ser dem. Barn med dårlig tilknytting til foreldre kan klare seg bra, og de har ofte en voksen person som sin trygge havn. Dette kan være en tilfeldig voksen person som en nabo eller foreldre til en i bhg. Poenget mitt er at du fort kan gjøre barnet ditt en bjørnetjeneste om du bare la det henge i skjørtene dine og tro at det at du ikke klarer å være vekke fra barnet ditt fremme god tilknytting. HI

 

Anonymous poster hash: 70a52...39c

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har master i psykososialt arbeid med barn og unge, så jeg har fordypet meg i dette med tilknytting. Vanskelig å få fram alle aspekter i et innlegg sånn. Det aller viktigste er hvordan man er med barnet og ser dem. Barn med dårlig tilknytting til foreldre kan klare seg bra, og de har ofte en voksen person som sin trygge havn. Dette kan være en tilfeldig voksen person som en nabo eller foreldre til en i bhg. Poenget mitt er at du fort kan gjøre barnet ditt en bjørnetjeneste om du bare la det henge i skjørtene dine og tro at det at du ikke klarer å være vekke fra barnet ditt fremme god tilknytting. HI

 

Anonymous poster hash: 70a52...39c

 

 

Ser poenget ditt, men jeg er ikke enig i det. Om du mener at man avstår fra all sosialisering av barnet så er jeg enig, men at barn trenger mange omsorgspersoner fra de er små for å fremme god tilknytning er jeg ikke enig i.

Trygg tilknytning beror på den tilknytningen du har til hovedomsorgsgivere (mor og/eller far).

 

At barn er trygge på andre voksne og kan finne seg til rette sammen med andre har lite med tilknytning å gjøre, mener jeg, men sosialisering av barnet.

Barn med dårig tilknytning kan klare seg. Det man vet er at man med ambivalent tilknytning er det barna som sliter mest, også inn i voksenlivet. Utrygg tilknytning kan rettes opp, det er jeg enig i.

 

Anonymous poster hash: 81e40...e53

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg har master i psykososialt arbeid med barn og unge, så jeg har fordypet meg i dette med tilknytting. Vanskelig å få fram alle aspekter i et innlegg sånn. Det aller viktigste er hvordan man er med barnet og ser dem. Barn med dårlig tilknytting til foreldre kan klare seg bra, og de har ofte en voksen person som sin trygge havn. Dette kan være en tilfeldig voksen person som en nabo eller foreldre til en i bhg. Poenget mitt er at du fort kan gjøre barnet ditt en bjørnetjeneste om du bare la det henge i skjørtene dine og tro at det at du ikke klarer å være vekke fra barnet ditt fremme god tilknytting. HI

 

Anonymous poster hash: 70a52...39c

Ser poenget ditt, men jeg er ikke enig i det. Om du mener at man avstår fra all sosialisering av barnet så er jeg enig, men at barn trenger mange omsorgspersoner fra de er små for å fremme god tilknytning er jeg ikke enig i.

Trygg tilknytning beror på den tilknytningen du har til hovedomsorgsgivere (mor og/eller far).

 

At barn er trygge på andre voksne og kan finne seg til rette sammen med andre har lite med tilknytning å gjøre, mener jeg, men sosialisering av barnet.

Barn med dårig tilknytning kan klare seg. Det man vet er at man med ambivalent tilknytning er det barna som sliter mest, også inn i voksenlivet. Utrygg tilknytning kan rettes opp, det er jeg enig i.

 

Anonymous poster hash: 81e40...e53

Anonymous poster hash: 70a52...39c

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg har master i psykososialt arbeid med barn og unge, så jeg har fordypet meg i dette med tilknytting. Vanskelig å få fram alle aspekter i et innlegg sånn. Det aller viktigste er hvordan man er med barnet og ser dem. Barn med dårlig tilknytting til foreldre kan klare seg bra, og de har ofte en voksen person som sin trygge havn. Dette kan være en tilfeldig voksen person som en nabo eller foreldre til en i bhg. Poenget mitt er at du fort kan gjøre barnet ditt en bjørnetjeneste om du bare la det henge i skjørtene dine og tro at det at du ikke klarer å være vekke fra barnet ditt fremme god tilknytting. HI

 

Anonymous poster hash: 70a52...39c

Ser poenget ditt, men jeg er ikke enig i det. Om du mener at man avstår fra all sosialisering av barnet så er jeg enig, men at barn trenger mange omsorgspersoner fra de er små for å fremme god tilknytning er jeg ikke enig i.

Trygg tilknytning beror på den tilknytningen du har til hovedomsorgsgivere (mor og/eller far).

 

At barn er trygge på andre voksne og kan finne seg til rette sammen med andre har lite med tilknytning å gjøre, mener jeg, men sosialisering av barnet.

Barn med dårig tilknytning kan klare seg. Det man vet er at man med ambivalent tilknytning er det barna som sliter mest, også inn i voksenlivet. Utrygg tilknytning kan rettes opp, det er jeg enig i.

 

Anonymous poster hash: 81e40...e53

Anonymous poster hash: 70a52...39c

Enig med deg. Hovedomsorgiver er viktigst. Men man må ikke tro at barna blir skada av en natt hos besteforeldre, eller en venninne kveld. Det virker det som veldig mange i dette forumet tror. Vær tilstede for barna deres når dere er med dem, så blir de trygge selv når hovedomsorgsiver er borte litt.

 

Jeg mener på ingen måte at man skal dele ungen mellom mange omsorgsgivere, men man må likevel slippe taket litt.

 

 

Anonymous poster hash: 70a52...39c

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Jeg har master i psykososialt arbeid med barn og unge, så jeg har fordypet meg i dette med tilknytting. Vanskelig å få fram alle aspekter i et innlegg sånn. Det aller viktigste er hvordan man er med barnet og ser dem. Barn med dårlig tilknytting til foreldre kan klare seg bra, og de har ofte en voksen person som sin trygge havn. Dette kan være en tilfeldig voksen person som en nabo eller foreldre til en i bhg. Poenget mitt er at du fort kan gjøre barnet ditt en bjørnetjeneste om du bare la det henge i skjørtene dine og tro at det at du ikke klarer å være vekke fra barnet ditt fremme god tilknytting. HI

 

Anonymous poster hash: 70a52...39c

Ser poenget ditt, men jeg er ikke enig i det. Om du mener at man avstår fra all sosialisering av barnet så er jeg enig, men at barn trenger mange omsorgspersoner fra de er små for å fremme god tilknytning er jeg ikke enig i.

Trygg tilknytning beror på den tilknytningen du har til hovedomsorgsgivere (mor og/eller far).

 

At barn er trygge på andre voksne og kan finne seg til rette sammen med andre har lite med tilknytning å gjøre, mener jeg, men sosialisering av barnet.

Barn med dårig tilknytning kan klare seg. Det man vet er at man med ambivalent tilknytning er det barna som sliter mest, også inn i voksenlivet. Utrygg tilknytning kan rettes opp, det er jeg enig i.

 

Anonymous poster hash: 81e40...e53

Anonymous poster hash: 70a52...39c

Enig med deg. Hovedomsorgiver er viktigst. Men man må ikke tro at barna blir skada av en natt hos besteforeldre, eller en venninne kveld. Det virker det som veldig mange i dette forumet tror. Vær tilstede for barna deres når dere er med dem, så blir de trygge selv når hovedomsorgsiver er borte litt.

 

Jeg mener på ingen måte at man skal dele ungen mellom mange omsorgsgivere, men man må likevel slippe taket litt.

 

 

Anonymous poster hash: 70a52...39c

Hi

 

Anonymous poster hash: 70a52...39c

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg har master i psykososialt arbeid med barn og unge, så jeg har fordypet meg i dette med tilknytting. Vanskelig å få fram alle aspekter i et innlegg sånn. Det aller viktigste er hvordan man er med barnet og ser dem. Barn med dårlig tilknytting til foreldre kan klare seg bra, og de har ofte en voksen person som sin trygge havn. Dette kan være en tilfeldig voksen person som en nabo eller foreldre til en i bhg. Poenget mitt er at du fort kan gjøre barnet ditt en bjørnetjeneste om du bare la det henge i skjørtene dine og tro at det at du ikke klarer å være vekke fra barnet ditt fremme god tilknytting. HI

 

Anonymous poster hash: 70a52...39c

Ser poenget ditt, men jeg er ikke enig i det. Om du mener at man avstår fra all sosialisering av barnet så er jeg enig, men at barn trenger mange omsorgspersoner fra de er små for å fremme god tilknytning er jeg ikke enig i.

Trygg tilknytning beror på den tilknytningen du har til hovedomsorgsgivere (mor og/eller far).

 

At barn er trygge på andre voksne og kan finne seg til rette sammen med andre har lite med tilknytning å gjøre, mener jeg, men sosialisering av barnet.

Barn med dårig tilknytning kan klare seg. Det man vet er at man med ambivalent tilknytning er det barna som sliter mest, også inn i voksenlivet. Utrygg tilknytning kan rettes opp, det er jeg enig i.

 

Anonymous poster hash: 81e40...e53

Anonymous poster hash: 70a52...39c

Enig med deg. Hovedomsorgiver er viktigst. Men man må ikke tro at barna blir skada av en natt hos besteforeldre, eller en venninne kveld. Det virker det som veldig mange i dette forumet tror. Vær tilstede for barna deres når dere er med dem, så blir de trygge selv når hovedomsorgsiver er borte litt.

 

Jeg mener på ingen måte at man skal dele ungen mellom mange omsorgsgivere, men man må likevel slippe taket litt.

 

 

Anonymous poster hash: 70a52...39c

 

 

Der er jeg helt enig

 

Anonymous poster hash: 81e40...e53