Kan noen bare be den magefølelsen min om å dra til helvete?

[Anonym bruker]

"Lytt til magefølelsen", er det mange som sier.. men hadde jeg hørt på min magefølelse hadde alt gått til helvete. 

 

Den slår inn HELE tiden. Jeg har vært borte fra samboer en uke, og når jeg kom hjem var han kjempeglad. Han har vært mye mer intim med meg og uttrykt følelsene mer. Hadde noen fantastiske dager, før magefølelsen kom å ødela alt. 

 

"Han er sikkert bare sånn fordi han gjorde noe galt når du var borte, han har sikkert møtt noen eller gjort noe dumt... " 

 

Etter sex i går, gikk han bort litt (for å skylle analkulene), og da ble jeg kjempe usikker igjen. "Han likte det ikke, så nå stikker han.. Nå har han fått det han ville ha, så nå er han ferdig med meg": 

 

Han kom tilbake, koste med meg og lå på magen min, før han måtte gå ut med hunden. Men da var det for seint, hjernen min hadde hørt på magefølelsen og jeg tenkte bare negativt. Så fort han gikk ut braste jeg ut i gråt, og var lei meg resten av kvelden. 

 

Herregud.. Er fortsatt lei meg! Og tenker fortsatt at det er noe galt, til tross for at han har gjort alt han kan for å vise meg at det ikke er det. 

 

Om den mannen holder ut med meg, blir jeg overrasket. Hva kan jeg gjøre for å bli normal?? 

Anonymous poster hash: afc72...182

[Anonym bruker]

Snakk med en psykolog, for d høres ut som du sliter med angst!

 

Anonymous poster hash: ebeca...c88

[Anonym bruker]

Det er ikke magefølelsen, det er paranoia!

 

Anonymous poster hash: 2adee...b66

[Anonym bruker]

Høres ut som du sliter med dårlig selvfølelse. (Han kommer til å forlate meg, jeg er ikke god nok...) Dette er ikke det som kalles magefølelse. Jobb med deg selv og vær glad i deg selv.

Anonymous poster hash: d7ccd...14a

[Anonym bruker]

Jeg prøver, og prøver og prøver.. jeg har prøvd å jobbe med meg selv i mange år- men når jeg klarer å bygge meg opp, tar det max en uke før jeg er nede igjen. Når jeg var alene en periode var det lettere, men jeg vil ikke gå fra samboeren min heller for å jobbe med meg selv. Han er fantastisk og jeg vil hvertfall ikke miste han.. 

 

Hjelper det noe med psykolog da?? 

Anonymous poster hash: afc72...182

[Anonym bruker]

Dette har ingenting med magefølelse å gjøre, dette er dårlig selvtillit/selvfølelse.

Anonymous poster hash: 51c71...7e3

[Anonym bruker]

Jeg prøver, og prøver og prøver.. jeg har prøvd å jobbe med meg selv i mange år- men når jeg klarer å bygge meg opp, tar det max en uke før jeg er nede igjen. Når jeg var alene en periode var det lettere, men jeg vil ikke gå fra samboeren min heller for å jobbe med meg selv. Han er fantastisk og jeg vil hvertfall ikke miste han..  Hjelper det noe med psykolog da??  Anonymous poster hash: afc72...182

Det er jo derfor psykologer finnes, for å hjelpe folk med forskjellige problemer, kjnner mer enn en som har fått hjelp med bland annet angst....

 

Anonymous poster hash: ebeca...c88

[Anonym bruker]

 

Dette har ingenting med magefølelse å gjøre, dette er dårlig selvtillit/selvfølelse.

 

Anonymous poster hash: 51c71...7e3

 

 

Ja, jeg har nok ganske dårlig selvtillit og selvfølelse.. men jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal bli bedre der heller. Jeg har gått ned 18 kg og trener. Jeg har strekkmerker fra under puppene til midt på lårene (store, dype). De kan jeg vel trygt si at jeg skammer meg over.. men ellers er jeg ganske fornøyd med utseende. 

 

Anonymous poster hash: afc72...182

[Anonym bruker]

 

 

Dette har ingenting med magefølelse å gjøre, dette er dårlig selvtillit/selvfølelse.

 

Anonymous poster hash: 51c71...7e3

 

 

Ja, jeg har nok ganske dårlig selvtillit og selvfølelse.. men jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal bli bedre der heller. Jeg har gått ned 18 kg og trener. Jeg har strekkmerker fra under puppene til midt på lårene (store, dype). De kan jeg vel trygt si at jeg skammer meg over.. men ellers er jeg ganske fornøyd med utseende. 

 

Anonymous poster hash: afc72...182

 

Det å ha god selvfølelse handler om å være trygg på seg selv. Å føle at man kan stole på at man gjør de riktige valgene (stort sett) og at andre har glede av å være med deg. Det handler om å være glad i seg selv, om å ikke alltid sammenligne seg med andre og tape. Det vil alltid være noen som du synes er penere, flinkere, sterkere, smartere osv. Men, det gjelder alle. Du er deg og du er god nok som du er. Gjør valg du kan stå inne for og som er med beste hensikt og vær stolt av deg selv.  

 

Anonymous poster hash: d7ccd...14a

[Anonym bruker]

 

 

Dette har ingenting med magefølelse å gjøre, dette er dårlig selvtillit/selvfølelse.

 

Anonymous poster hash: 51c71...7e3

 

 

Ja, jeg har nok ganske dårlig selvtillit og selvfølelse.. men jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal bli bedre der heller. Jeg har gått ned 18 kg og trener. Jeg har strekkmerker fra under puppene til midt på lårene (store, dype). De kan jeg vel trygt si at jeg skammer meg over.. men ellers er jeg ganske fornøyd med utseende. 

 

Anonymous poster hash: afc72...182

 

Tror ikke dette har så mye med utseende å gjøre altså, vi har alle små og store skavanker, ting vi er misfornøyd med osv, men vi kan ha god selvtillit likevel.

 

Jeg er absolutt ikke noe fruktfat, er både 15 kg overvektig, dvask, dårlig på å sminke meg, har ikke penger til fine klær og har eksem. Men jeg har ikke dårlig selvtillit likevel, jeg vet at mannen min elsker meg akkurat sånn som jeg er og tviler ikke på hans følelser i det hele tatt. Jeg er 100% trygg i forholdet mitt og tolker ikke alle mulige ting i verste mening.

 

Det har ingenting med at jeg føler meg vakker å gjøre, for det gjør jeg ikke. Men jeg vet at jeg er bra nok som menneske. Jeg har mange gode kvaliteter og jeg er et fint menneske å være gift med, mannen min har gjort et godt valg for vi passer godt sammen og har et godt ekteskap. Derfor trenger jeg ikke tvile på meg selv eller tro det verste hele tiden, sånn som du gjør.

 

 

 

Anonymous poster hash: 51c71...7e3

[Anonym bruker]

 

 

 

Dette har ingenting med magefølelse å gjøre, dette er dårlig selvtillit/selvfølelse.

 

Anonymous poster hash: 51c71...7e3

 

 

Ja, jeg har nok ganske dårlig selvtillit og selvfølelse.. men jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal bli bedre der heller. Jeg har gått ned 18 kg og trener. Jeg har strekkmerker fra under puppene til midt på lårene (store, dype). De kan jeg vel trygt si at jeg skammer meg over.. men ellers er jeg ganske fornøyd med utseende. 

 

Anonymous poster hash: afc72...182

 

Det å ha god selvfølelse handler om å være trygg på seg selv. Å føle at man kan stole på at man gjør de riktige valgene (stort sett) og at andre har glede av å være med deg. Det handler om å være glad i seg selv, om å ikke alltid sammenligne seg med andre og tape. Det vil alltid være noen som du synes er penere, flinkere, sterkere, smartere osv. Men, det gjelder alle. Du er deg og du er god nok som du er. Gjør valg du kan stå inne for og som er med beste hensikt og vær stolt av deg selv.

 

Anonymous poster hash: d7ccd...14a

 

 

 

Stoler ikke helt på meg selv.. jeg har tatt mange dumme valg i livet, som kommer til å gå utover meg resten av livet. Jeg er egentlig ganske smart, men av en eller annen grunn har jeg alltid endt opp med å gå feil vei allikevel. Hatt helt fantastisk mange drittkjærester, så jeg sliter med å stole på min evne til å velge partner.. Han jeg er sammen med nå er kjempefin kjæreste og veldig god mot meg. Han gir meg ingen grunn til å tvile på han, men jeg gjør det hele tiden allikevel.. jeg tenker at "jaja, det blir sikkert slutt mellom oss også en gang"-så jeg prøver å beskytte meg mot smerten ved å forberede meg på det. Helt på trynet og veldig kjipt. 

 

Forholdet kommer til å gå til helvete, det er bare snakk om tid.. hvis ikke jeg endrer meg. Han har taklet sånn "det her kommer ikke til å funke" -dritt fra meg, nesten 1 gang i uka siden vi ble sammen for et år siden. Hater meg selv litt egentlig.. Sjeldent jeg klarer å se glede i livet lenger, men jeg prøver å godt jeg kan å skjule det. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: afc72...182