Elsk eller hat, veldig usikker faktisk..

[☆☆☆]

No er sprinkelsenga klargjort for minsta på snart 7 mnd, og planen er at ho frå og med i dag ikkje lenger ligg i vogge. Timinga er halvdårlig, i går kveld/natt våkna ho ca 100 gongar grunna hoste og endte opp med å sove i senga vår. Men likevel skal ho no over på eige rom. Ikkje umulig at det blir ny natt i dobbeltsenga.

 

Det skal bli deilig å kunne lese på senga utan å uroe babyen med lys, og å kunne puste utan å vere redd for å vekke ho. Samtidig er det så vemodig at babyen vår er blitt stor. Ei epoke er over, nesten..

Endret 13. juni 2014 av ★

[sug lut]

Det er sårt og vemodig, ja - og samtidig er det jo nødvendig og fint at hun vokser til. Blir potensielt noen møkkanetter, da - denslags er i bunn og grunn en pappajobb, fant vi ut.

[☆☆☆]

Eldste sov som ein stein og flytta utan reaksjon. Håpar på det samme for ynste. Ho er jo allereie vand med å ligge aleine 19.30-23.30. Men noko seier meg at denne ikkje er like fleksibel som forrige, ja. Ho er heldigvis så godt som nattavvent av seg sjølv.

 

Skal bli spennande framover

[☆☆☆]

Og no viser det seg at mor skal på quiz i dag, og far må ta seg av første natt i sprinkelseng. Gruar meg

[Iiiiik]

Min erfaring er at dette grue seg-greiene alltid er overdrevent. Det er verre å tenke på det enn å gjennomføre. Nå er det ikke sikkert du er like lite realistisk som meg, men det er altså det jeg har erfart. Tvi tvi!

[☆☆☆]

Ho søv dagdubb på sitt halvferdige rom no, ser ikkje ut til å hate sprinkelsenga i alle fall. Første gang på vekesvis ho er blitt lagt i våken tilstand med suksess. Håpar det fortsetter slik