Er jeg overfølsom? Når vil dette evt gå over?

[Anonym bruker]

Barnet mitt har vært syk de siste dagene, og min mor har stilt opp. Hun har virkelig stilt opp. I går lagde hun middag til oss, og bare var god og snill mot oss. Må jo egentlig nevne det at hun alltid er sånn. Alt for barnebarna!
Men tok seg litt ekstra av mitt barn i går da vi var der å spiste. Ble litt rørt inni meg.
MÅTTE på jobb i dag, og han var for syk til å dra i bhg, Var svært vanskelig å få i han pencillien sin, min mor hjelper meg og råder meg hva jeg kan gjøre og det funker.

 

Jeg leverte barnet mitt 07 hos min mor i dag på jobb. Hentet når jeg var ferdig på jobb, kl 15.
Da ville moren min at vi skulle bli med på kjøpesentret, hun ville spandere lunsj på oss, og kjøpe en liten trøstegave til barnet mitt. Fikk både  klær og leker og ble ordentlig skjemmet bort. :-) De begge storkosa seg!

 

Det har gått i ett for meg siden 06 i dag, og da jeg kom hjem ble jeg ordentlig kvalm, og fikk vondt i kroppen. Virker som at jeg har blitt smittet av barnet mitt.

Etter at jeg har fått lagt småen, får jeg sms av moren min, hun spør hvordan det går med barnet mitt. Det var to timer siden vi hadde sett hverandre.

 

Jeg brast ut i gråt. Jeg fikk følelsen at det er noen som tenker på meg/oss.
Jeg sender litt sms med henne, og bare gråter og gråter. Hun bryr seg virkelig om oss, hun har alltid gjort det, men nå betyr det ekstra mye. Men det er så godt å få den omsorgen og litt ekstra omsorg når ting har vært litt leit i det siste, pluss at barnet mitt er sykt.
(mye bedre nå da).

Men når jeg tenker på hvor snill og god hun er, og ikke minst at noen virkelig bryr seg om meg og barnet mitt, det treffer meg sånn. Jeg sitter her å stortuter, fordi min mor er så god og snill mot oss!
 

Barnet har en far, men han er på jobbreise i 14 dager. Ingen hjelp fra han nå. Kunne ikke passet dårligere.
Har ny samboer jeg venter barn med, men han jobber døgnet rundt, Skal ta igjen alt han henger etter med før ferie 1 juli. Så er svært mye alene, og føler meg veldig ensom,

Ingen vet jeg er gravid enda, kun vi som skal ha barnet. Er 6+5 uker på vei i dag, og er ordentlig kvalm nå... Må sende sms til min mor i kveld. Vet hun blir kjempeglad for dette. Men jeg føler meg så ensom om dagen, og nå blir jeg dårlig. Godt å si det til henne...

Gråter når jeg tenker på henne, er ikke det rart? Jeg burde vært glad, og sette pris på det. Jeg gjør det, men det liksom så sårt ? Jeg har ikke ord på hvorfor jeg gråter.

 

Håper denne kvalmen forsvinner i morgen, at kvalmen er veldig hard nå (ligger med spybøtte, og hva som helst utløser oppkast nå) fordi jeg er sliten... Er alene hjemme. Eller småen sover da.

Liker ikke ukontrollerte gråtetokter og denne kvalmen som gjør meg handicapet :-(

 

Anonymous poster hash: 25647...8da

[Anonym bruker]

Jeg gråter for alt i hele graviditeten, og gjerne i hele symbiosefasen (som for meg varer til baby er rundt 6 mnd). Det være seg at naboen har gjort det så fint i hagen sin eller at svana passer så fint på ungene sine.

Hadde en av ungene mine vært syke nå, hadde jeg storgrått dersom noen viste omsorg. Selv om det hadde vært min mann, som det jo egentlig er en selvfølge at viser omsorg.

:-)

 

Anonymous poster hash: 2ae74...034