Tror jeg har skjemt bort babyen min!

[Anonym bruker]

Hun er 9 mnd, og siden hun ble født har vi plukket henne opp ved det minste knyst. Har latt oss skremme av tilknytningsfanatikerne. Nå er det ikke snakk om at hun vil ligge alene og underholde seg selv! Hun ligger og roper, dvs hun gråter ikke, men roper "ehhh! Ehhhh!" Og hvis vi ikke reagerer, går hun opp en oktav Rett og slett vanvittig selskapssko. Så hva gjør vi nå da?!

 

Anonymous poster hash: 69253...c25

[Anonym bruker]

Da fortsetter dere å ta henne opp, eller har henne i bæresele fremfor å la henne ligge på gulvet. Alt blir mye lettere når hun begynner å bli mer mobil og kommer seg fram på egenhånd.

En baby blir ikke bortskjemt på kos, nærhet, trygghet og kjærlighet.

 

Mvh tilknytningsfanatiker.

 

Anonymous poster hash: edb0d...e6c

[sug lut]

Ja, stakkars dere, tenk å ha en på ni måneder som ønsker kontakt, grøss.

[Anonym bruker]

selskapssko = selskapssyk...

 

HI

Anonymous poster hash: 69253...c25

[Gjest Julia1984]

Du fortsetter som før. Babytiden er over på 1-2-3 og det babyen din ønsker er nærhet og kontakt.

[Anonym bruker]

Ja, stakkars dere, tenk å ha en på ni måneder som ønsker kontakt, grøss.

Ja, for det er ikke lov til ønske at babyen kan leke alene iallefall en halvtimes tid i løpet av dagen.

 

Anonymous poster hash: 69253...c25

[Anonym bruker]

Du fortsetter som før. Babytiden er over på 1-2-3 og det babyen din ønsker er nærhet og kontakt.

Men jeg er redd for å ødelegge for henne ved at hun ikke utvikler fantasi og evnen til å underholde seg selv!

 

Anonymous poster hash: 69253...c25

[Anonym bruker]

 

 

Du fortsetter som før. Babytiden er over på 1-2-3 og det babyen din ønsker er nærhet og kontakt.

Men jeg er redd for å ødelegge for henne ved at hun ikke utvikler fantasi og evnen til å underholde seg selv!

 

Anonymous poster hash: 69253...c25

Du tuller nå? Ungen er 9 mnd!!

 

Anonymous poster hash: edb0d...e6c

[☆☆☆]

Hsr gjort det samme, og ville gjort det samme igjen. Det kjem nok meir an på ungen enn "oppdragelsen". Eldste hadde ikkje tid til kos, yngste vil helst vere på fanget døgnet rundt. Og det får ho lov til. Ho har korte økter på golvet med full oppmerksomhet retta mot seg. Går eg vil ho bli med.

 

Reknar med ho gir seg når ho er klar til å bli sjølvstendig.

[Anonym bruker]

 

Ja, stakkars dere, tenk å ha en på ni måneder som ønsker kontakt, grøss.

Ja, for det er ikke lov til ønske at babyen kan leke alene iallefall en halvtimes tid i løpet av dagen. Anonymous poster hash: 69253...c25

Selvsagt er det lov å ønske, men særlig realistisk er det nok ikke. En 9 mnd vil opp og frem, ikke ligge i ro og leke. Har du prøvd bæresele eller høystol, sånn at hn kan delta når du f.eks lager middag eller bretter tøy?

 

Og du, ærlig talt: tilknytningsfanatikere? Mener du at det å være til stede og respondere på babyers behov kan overdrives?

 

Anonymous poster hash: 0a0f8...5eb

[Anonym bruker]

Jeg er litt kjerringa mot strømmen, ser jeg..

Jeg syns absolutt ikke babyer/barn skal ligge og gråte, men om det bare er protester som i "ehh ehh" så har de faktisk ikke vondt av å måtte ligge litt alene og "kjede" seg noen minutter.. Om hun ligger på et leketeppe med stativ fx så vil hun etterhvert rette oppmerksomheten mot dette.

 

Jeg har 4 barn og kunne ikke alltid ta opp ungene så fort de pep. Holdt jeg på med storesøskna så måtte babyen bare pent vente. Sånn har jeg gjort med alle sammen og de ble veldig flinke til å aktivisere seg selv.

 

Husker storesøster på 10 var fæl til å ta opp babyen ved hvert minste pip, dette gjorde at babyen ikke lærte å snu seg før hun var 6-7 mnd. Til slutt sa fysioterapeuten at jeg måtte forklare henne at babyen MÅTTE få ligge å prøve seg fram selv. Når hun først måtte ligge alene tok det ikke lang tid før hun var høyt og lavt, for nå var det jo ingen som bar rundt på henne til enhver tid lenger

 

Anonymous poster hash: d2b21...c02

[Anonym bruker]

 

 

Ja, stakkars dere, tenk å ha en på ni måneder som ønsker kontakt, grøss.

Ja, for det er ikke lov til ønske at babyen kan leke alene iallefall en halvtimes tid i løpet av dagen. Anonymous poster hash: 69253...c25

Selvsagt er det lov å ønske, men særlig realistisk er det nok ikke. En 9 mnd vil opp og frem, ikke ligge i ro og leke. Har du prøvd bæresele eller høystol, sånn at hn kan delta når du f.eks lager middag eller bretter tøy?

 

Og du, ærlig talt: tilknytningsfanatikere? Mener du at det å være til stede og respondere på babyers behov kan overdrives?

 

Anonymous poster hash: 0a0f8...5eb

 

Bæresele liker hun ikke. Hun sitter i tripp trapp stolen sin når vi spiser, hvis jeg vasker opp o.l, og synes det er greit for en stund. Så blir hun utålmodig. Hun liker best å bli båret rundt og at vi underholder henne.

 

Og til spørsmålet ditt: Det vet jeg ikke. Jeg er ingen oppdragelsesekspert, kun en mor som vil gjøre det beste for barnet sitt, uansett om det er å bære henne hele tiden eller la henne rope litt. Det er mange teorier på dette området, noen hevder at barn ikke er født med evnen til å underholde seg selv, men at det må læres. Da jeg var liten hadde jeg det veldig gøy i timesvis på mitt eget rom. Jeg fant opp historier og bygde eget barbiehus. Jeg er redd for å ta fra datteren min muligheten til å utvikle slike evner hvis vi hele tiden opptrer som klovneforeldre.

 

Og bare så det er sagt: Jeg misliker ikke å bære rundt på henne - faktisk liker jeg det ganske godt. Det er også mye mindre slitsomt enn å høre på henne rope. Så det er ikke av egoistiske grunner jeg tenker på å la henne ligge i fred.

 

Anonymous poster hash: 69253...c25

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Ja, stakkars dere, tenk å ha en på ni måneder som ønsker kontakt, grøss.

Ja, for det er ikke lov til ønske at babyen kan leke alene iallefall en halvtimes tid i løpet av dagen. Anonymous poster hash: 69253...c25

Selvsagt er det lov å ønske, men særlig realistisk er det nok ikke. En 9 mnd vil opp og frem, ikke ligge i ro og leke. Har du prøvd bæresele eller høystol, sånn at hn kan delta når du f.eks lager middag eller bretter tøy?

 

Og du, ærlig talt: tilknytningsfanatikere? Mener du at det å være til stede og respondere på babyers behov kan overdrives?

 

Anonymous poster hash: 0a0f8...5eb

Bæresele liker hun ikke. Hun sitter i tripp trapp stolen sin når vi spiser, hvis jeg vasker opp o.l, og synes det er greit for en stund. Så blir hun utålmodig. Hun liker best å bli båret rundt og at vi underholder henne.

 

Og til spørsmålet ditt: Det vet jeg ikke. Jeg er ingen oppdragelsesekspert, kun en mor som vil gjøre det beste for barnet sitt, uansett om det er å bære henne hele tiden eller la henne rope litt. Det er mange teorier på dette området, noen hevder at barn ikke er født med evnen til å underholde seg selv, men at det må læres. Da jeg var liten hadde jeg det veldig gøy i timesvis på mitt eget rom. Jeg fant opp historier og bygde eget barbiehus. Jeg er redd for å ta fra datteren min muligheten til å utvikle slike evner hvis vi hele tiden opptrer som klovneforeldre.

 

Og bare så det er sagt: Jeg misliker ikke å bære rundt på henne - faktisk liker jeg det ganske godt. Det er også mye mindre slitsomt enn å høre på henne rope. Så det er ikke av egoistiske grunner jeg tenker på å la henne ligge i fred.

 

Anonymous poster hash: 69253...c25

 

Du var neppe 9 mnd når du lekte slik. Jeg kan berolige deg med at sønnen min på halvannet år kan leke og styre på alene til tross for at moren er en "tilknytningafanatiker";-)

 

Det går seg til. Følg magefølelsen din, den har som oftest rett!

 

Anonymous poster hash: 6d149...60f

[oslofrk]

Hva med å øve litt hver dag?

Det er jo ikke for sent 😊

Snuppa mi liker heller ikke å ligge lenge alene, enda hun har gjort det litt hver dag siden hun ble født. Jeg passer på at hun er mett og ikke for trett. For en stund siden begynte hun å reagere da jeg gikk ut av rommet, så nå oppholder jeg meg i samme rom, men gjør mine ting.. Hun koser seg på egenhånd og lærer å leke alene. Lykke til!

[Anonym bruker]

Hva med å øve litt hver dag?

Det er jo ikke for sent

Snuppa mi liker heller ikke å ligge lenge alene, enda hun har gjort det litt hver dag siden hun ble født. Jeg passer på at hun er mett og ikke for trett. For en stund siden begynte hun å reagere da jeg gikk ut av rommet, så nå oppholder jeg meg i samme rom, men gjør mine ting.. Hun koser seg på egenhånd og lærer å leke alene. Lykke til!

Tusen takk Hvor gammel er din? Min liker heller ikke når vi går ut av rommet. Er jo forsåvidt veldig hyggelig da, at hun foretrekker å være sammen med oss og lyser opp i et stort smil hver gang vi kommer

 

Anonymous poster hash: 69253...c25

[Urwa]

Ja, stakkars dere, tenk å ha en på ni måneder som ønsker kontakt, grøss.

Haha uff😂😂

[oslofrk]

😃 Veldig hyggelig å kunne være til hjelp! Min er også 9mnd.

Da hun var mindre kunne jeg gå mer fra henne uten kny, men nå vil hun gjerne være i samme rom og det er jo greit, men hun er for tung til at jeg kan bære rundt på henne hele tiden. Avogtil setter jeg på musikk og det liker hun godt.

 

Jeg prøver også å avlede fremfor å ta henne opp med en gang når hun sutrer, slik at hun i mindre grad skal lære at sutring =show 😉

[oslofrk]

De smilene er jo fantastiske! Når frøkna vår plutselig bryter ut i latter mens hun leker "alene" - da varmer det godt i hjertet! 😉

[Anonym bruker]

😃 Veldig hyggelig å kunne være til hjelp! Min er også 9mnd.

Da hun var mindre kunne jeg gå mer fra henne uten kny, men nå vil hun gjerne være i samme rom og det er jo greit, men hun er for tung til at jeg kan bære rundt på henne hele tiden. Avogtil setter jeg på musikk og det liker hun godt.

 

Jeg prøver også å avlede fremfor å ta henne opp med en gang når hun sutrer, slik at hun i mindre grad skal lære at sutring =show 😉

Vet du hva? Jeg har også responderert på sutring fordi det betyr noe. Mine sutrer veldig lite idag. Mens venninner som har gjort som du gjør har veldig sutrete barn. Så små babyer sutrer fordi de vil noe. Kanskje bare fordi de er i alderen v or de har seperasjonsangst. Det går over.

 

Anonymous poster hash: 6d149...60f

[Roheryn]

Jeg bar på mi. "Skjemte henne bort", sa folk. Løftet henne opp ved den minste lyd og hadde henne inntil meg til enhver tid nesten.

 

Hun er nå 6 år og har en fantastisk fantasi og evne til å leke alene. Kan sitte i timevis med dukkene, og når hun tegner tar det som regel lenger tid på å forklare historien bak enn å tegne. I går satt hun og lekte med barbiedukker alene i barnehagen, og den ansatte sa det hørtes ut som det satt ti stykker rundt bordet

 

Hun lærte forøvrig også å rulle da hun var to mnd, åle seg da hun var 6 mnd og gå da hun var 11 mnd.

 

Vi samsov til hun var året og jeg lot henne aldri gråte i senga. Bysset og bar og lå sammen med henne. Men etter at hun fikk stor seng til toårsdagen har hun ikke stått opp etter leggetid mer enn én gang, og hun ligger gjerne bare og prater med bamsene til hun sovner. Leggetid for min del er vask og puss, bok og nattasang. Ferdig på maks 20 minutter, og da er det ingen løping til og fra etterpå.

 

Mulig vi bare har vært ekstremt heldige, men jeg hevder man slett ikke kan "skjemme bort" en baby eller "skaper et kjempeproblem senere". Hun er på ingen måte bortskjemt, bare trygg

[Anonym bruker]

Med 6 barn i huset sier det seg selv at de ikke kan bli tatt opp ved det minste knyst. Vaskemaskina slår seg ikke på selv eller henger seg opp. Middagen lager seg ikke selv. Mor må faktisk dusje innimellom. Så ja- de har ligget og sutret innimellom. Nå er eldste voksen, yngste er 9. De er alke trygge, glade barn. Selv om de måtte sutre/ligge litt for seg selv som barn.

 

Anonymous poster hash: 84ba9...08a

[**snuskeluska**]

Frøkna mi var misfornøyd frem til hun var nettopp 9 mnd. Bare klaging, skulle ikke ligge alene eller være alene og det hjalp ikke at jeg lå på gulvet med henne - ville kun bæres. Men så lærte hun å gå ved 10 mnd alder og plutselig var alt stas. Nå er hun 2 år og har knapt nok tid til å kose. Barn er ulike, og vår minste ville rett og slett ikke ligge alene og leke. Storebror derimot koste seg alene i små perioder på gulvet alene.

[Ladybird2014]

Vi har tatt opp vår ved det minste tegn. Det har resultert i baby som ikke snur seg ved 5,5 mnd...Fikk beskjed om å la henne ligge mer alene og kave, slik at hun finner ut av det. Vi går bort og prater, stryker etc, men hun skal ha økter der hun ikke blir tatt opp med mindre det er hylgråt. Er jo ikke å ødelegge henne det. Synes somme her inne grenser til fanatiske.

[Anonym bruker]

Jeg bar på mi. "Skjemte henne bort", sa folk. Løftet henne opp ved den minste lyd og hadde henne inntil meg til enhver tid nesten.

 

Hun er nå 6 år og har en fantastisk fantasi og evne til å leke alene. Kan sitte i timevis med dukkene, og når hun tegner tar det som regel lenger tid på å forklare historien bak enn å tegne. I går satt hun og lekte med barbiedukker alene i barnehagen, og den ansatte sa det hørtes ut som det satt ti stykker rundt bordet

 

Hun lærte forøvrig også å rulle da hun var to mnd, åle seg da hun var 6 mnd og gå da hun var 11 mnd.

 

Vi samsov til hun var året og jeg lot henne aldri gråte i senga. Bysset og bar og lå sammen med henne. Men etter at hun fikk stor seng til toårsdagen har hun ikke stått opp etter leggetid mer enn én gang, og hun ligger gjerne bare og prater med bamsene til hun sovner. Leggetid for min del er vask og puss, bok og nattasang. Ferdig på maks 20 minutter, og da er det ingen løping til og fra etterpå.

 

Mulig vi bare har vært ekstremt heldige, men jeg hevder man slett ikke kan "skjemme bort" en baby eller "skaper et kjempeproblem senere". Hun er på ingen måte bortskjemt, bare trygg

Signerer! Min eldste bodde omtrent på kroppen min til han var 2. Jeg var ingen "tilknytningsfanatiker" og syns det var slitsomt å aldri få et eneste minutt for meg selv. Men han krevde fysisk nærhet 24/7 og da fikk han det. Etterhvert løsrev han seg sakte men sikkert på egen hånd. I dag er han 8, veldig selvstendig, enormt kreativ og skapende, har alltid et prosjekt på gang, og så glad, positiv og trygg at det blir bemerket av både bekjente og på skolen.

 

Vi hadde nøyaktig samme bekymringer som deg, men nå i ettertid lurer vi på om han har blitt som han har blitt fordi han ble overøst med kjærlighet og trygghet som liten. Eller så er alt bare tilfeldig:-) uansett er det heelt umulig å ødelegge en babys evner og fantasi med for mye oppmerksomhet og kos:-)

 

Anonymous poster hash: 445be...581

[Gjest Ingen skal få!]

Jeg skulle ønske COS var obligatorisk for alle som fikk barn, når jeg leser dette