Noen som har veldig god greie på besteforeldres samværsrett?

[Anonym bruker]

Lang historie kort. Barnefar er død, moren hans truet med rettsak dersom jeg ikke lot henne få se barnebarnet.

Vi hadde sett hverandre 2 ganger(i løpet av 7 år) før barnet ble født. Jeg sa tilslutt ja til at hun fikk 2 timer x4 i året, noe hun godtok. Barnet er 3 år gammelt og jeg er alltid med da de skal treffes. Men jeg begynner rett og slett å bli ufattelig lei av disse møtene, som ikke gir oss noen glede i det hele tatt.. Møtene er så ubehagelige at jeg går å gruer meg flere uker før vi skal treffes igjen. Hva skjer om jeg plutselig bare sier nei? Kan hun gå rettens vei og gjøre meg til gjeldsslave for å sette grenser for ungen min? Jeg mener at han(vi) ikke trenger å ha noe med henne å gjøre, før han evnt er så stor at han kan bestemme det selv.

 

Anonymous poster hash: abe20...189

[Anonym bruker]

Besteforeldre har ikke samværsrett.

Anonymous poster hash: 1e48a...1fa

[Anonym bruker]

Så sjansen for at jeg vil vinne er en evnt rettsak er stor?

Hi

Anonymous poster hash: abe20...189

[Anonym bruker]

Om pappaen er død KAN besteforeldrene søke om samvær om det er til det beste for barnet, de har ikke krav på det så vidt jeg vet, men det er noe ullent hva de kan kreve egentlig....

 

http://www.besteforeldre.no/Lov%20og%20rett/Besteforeldres_rett_i_Norge.htm

Anonymous poster hash: 1e48a...1fa

[Gjest Frisk bris]

Men hvorfor vil du ikke at barnet ditt skal bli kjent med farmor? Er hun slem mot barnet?

[Anonym bruker]

Når en av foreldrene er døde kan besteforeldre gå til sak for å få samvær. I barneloven 45 står det:

 

§ 45.Samværsrett for andre enn foreldra

Når den eine av foreldra eller begge er døde, kan slektningane til barnet eller andre som er nær knytte til barnet, krevje at retten fastset om dei skal ha rett til å vere saman med barnet, og kva for omfang samværsretten skal ha.

I sak om samværsrett mellom foreldra, kan ein forelder som vert nekta samvær krevje at avgjerdsorganet fastset om hans eller hennar foreldre skal ha rett til å vere saman med barnet og kva for omfang samværsretten skal ha. Samvær for besteforeldra kan berre fastsetjast på vilkår av at den som er nekta samvær ikkje får møte barnet.

Reglane i kap. 7 gjeld også for desse sakene. Det krevst ikkje at partane har vore til mekling før dei går til sak.

 

 

 

Anonymous poster hash: 03415...733

[Anonym bruker]

Om pappaen er død KAN besteforeldrene søke om samvær om det er til det beste for barnet, de har ikke krav på det så vidt jeg vet, men det er noe ullent hva de kan kreve egentlig.... http://www.besteforeldre.no/Lov%20og%20rett/Besteforeldres_rett_i_Norge.htm Anonymous poster hash: 1e48a...1fa

Det stemmer. Når en av foreldrene er døde kan foreldrene til avdøde få samværsrett, dersom det er til barnets beste

 

Anonymous poster hash: 6c1fc...f17

[Gjest Julia1984]

Men skjønner du ikke at hun har lyst å være sammen med barnebarnet sitt? Sønnen hennes er død og jeg har veldig forståelse for at hun ønsker å ha kontakt med barnebarnet, det eneste hun har igjen etter sønnen sin.

 

Hva med om hun ser barnet oftere slik at de blir godt kjent slik at barnet kan være alene med farmor?

 

Så fremt hun ikke er slem mot barnet, synes jeg du heller bør gå i deg selv og sette deg inn i hennes situasjon.

[Anonym bruker]

Jeg stilte spm ang rettigheter, ikke etter deres personlige mening. Men jeg kan godt utdype litt mer. Som jeg skrev i starten her, vi hadde kun hilst på hverandre 2 ganger i løpet av en 7 års periode før barnet ble født. Hun viste absolutt ingen interesse for meg eller babyen. Barnefar vokste opp på barnehjem, pga hennes manglende omsorgsevne. Da barnefar døde og barnet ble født ville hun plutelig se oss så ofte som mulig, noe jeg ikke orket i sorgen og som nybakt mor.

Jeg tror hun ønsker kontakt med oss først og fremst pga kulturen hun har vokst opp i. Hun adopterte barnefar da han var tenåring. Kinkig situasjon for meg, da hun pga adopsjonen står oppførst som barnefars mor i folkeregisteret. Hvis det ikke hadde vært tilfellet hadde jeg glatt sagt nei til samvær.

 

hi

 

Anonymous poster hash: abe20...189

[Anonym bruker]

Det siste der ble veldig forvirrende.. Hun greide ikke ta vare på sønnen sin, så han vokste opp i et barnehjem, og så adopterte hun ham når han var i tenårene? Man adopterer da ikke sine egne barn

 

Anonymous poster hash: 55053...166

[Anonym bruker]

Beklager, jeg skal skrive det annerledes. Hun adopterte han, og mistet så omsorgen rett etter det.

hi

Anonymous poster hash: abe20...189

[Anonym bruker]

Hvor godt forhold barnefar hadde til adoptivforeldrene før han døde ville vært avgjørende for min del. Dersom du tror han ville ønsket kontakt, ville jeg prøvd å få det til.

 

Kondolerer foresten

 

Anonymous poster hash: 8503c...283

[Anonym bruker]

Jeg stilte spm ang rettigheter, ikke etter deres personlige mening. Men jeg kan godt utdype litt mer. Som jeg skrev i starten her, vi hadde kun hilst på hverandre 2 ganger i løpet av en 7 års periode før barnet ble født. Hun viste absolutt ingen interesse for meg eller babyen. Barnefar vokste opp på barnehjem, pga hennes manglende omsorgsevne. Da barnefar døde og barnet ble født ville hun plutelig se oss så ofte som mulig, noe jeg ikke orket i sorgen og som nybakt mor.Jeg tror hun ønsker kontakt med oss først og fremst pga kulturen hun har vokst opp i. Hun adopterte barnefar da han var tenåring. Kinkig situasjon for meg, da hun pga adopsjonen står oppførst som barnefars mor i folkeregisteret. Hvis det ikke hadde vært tilfellet hadde jeg glatt sagt nei til samvær. hi  Anonymous poster hash: abe20...189

Du har fått svar ang. rettigheter i svar #6

 

Anonymous poster hash: 6c1fc...f17

[Anonym bruker]

Jeg hadde bare ignorert henne da, og latt henne seile sin egen sjø. Den rettssaken taper hun uansett, og jeg hadde ikke orket å ofre ei krone på advokat heller, det hadde aldri kommet så langt.

Anonymous poster hash: 06681...20a

[Anonym bruker]

Takk for svar. Forstår at det er slik at det er opp til hver enkelt rettsak å avgjøre. Så besteforeldre har ikke noen automatisk samværsrett.

Anonymous poster hash: abe20...189

[Anonym bruker]

"Samværsrett for andre enn foreldrene kommer bare på tale når en eller begge foreldrene er døde (barneloven § 45). En slik samværsrett følger ikke direkte av loven, men må fastsettes i hvert enkelt tilfelle. Regelen gjelder uavhengig av om foreldrene levde sammen eller ikke på dødsfallstidspunktet. Barnets slektninger eller andre som er nært knyttet til barnet kan rette krav om samvær til domstolen. Hvis partene er enige om administrativ behandling, kan fylkesmannen fatte vedtak i saken. Det skal ikke mekles i disse sakene. Avgjørelsen skal rette seg etter hva som er best for barnet.

 

I vurderingen av hva som vil være til barnets beste, skal det legges vekt på barnets behov for samvær med andre enn den gjenlevende av foreldrene. Det kreves ikke spesielle eller sterke grunner for å få fastsatt samværsrett etter § 45, men samværsretten er i disse tilfellene IKKE like selvfølgelig som for de biologiske foreldrene. Man bør derfor være VARSOM med å fastsette en samværsrett for besteforeldrene mot protester fra den gjenlevende mor eller far." (Mine uthevninger)

 

http://www.regjeringen.no/mobil/nb/dep/bld/dok/regpubl/otprp/19961997/otprp-nr-56-1996-97-/7/1.html?id=301220

 

Du kan nok ta det helt med ro!

 

 

 

Anonymous poster hash: 37b24...770

[Virginia.]

 

Jeg stilte spm ang rettigheter, ikke etter deres personlige mening. Men jeg kan godt utdype litt mer. Som jeg skrev i starten her, vi hadde kun hilst på hverandre 2 ganger i løpet av en 7 års periode før barnet ble født. Hun viste absolutt ingen interesse for meg eller babyen. Barnefar vokste opp på barnehjem, pga hennes manglende omsorgsevne. Da barnefar døde og barnet ble født ville hun plutelig se oss så ofte som mulig, noe jeg ikke orket i sorgen og som nybakt mor.Jeg tror hun ønsker kontakt med oss først og fremst pga kulturen hun har vokst opp i. Hun adopterte barnefar da han var tenåring. Kinkig situasjon for meg, da hun pga adopsjonen står oppførst som barnefars mor i folkeregisteret. Hvis det ikke hadde vært tilfellet hadde jeg glatt sagt nei til samvær. hi  Anonymous poster hash: abe20...189

Du har fått svar ang. rettigheter i svar #6

 

Anonymous poster hash: 6c1fc...f17

 

 

Det finnes presedens på dette. Samvær med besteforeldre er ingen automatisk rettighet ut fra det jeg forstår, men kan innvilges av en rett. 

 

Advokatfirmaet Sylte skriver:

"Dersom den ene av foreldra til barnet er død, kan avdødes foreldre (barnets besteforeldre) eller andre nære slektninger kreve samvær jf. Barneloven § 45.

Dersom partene ikke blir enige, kan det kreves at retten treffer avgjørelse om dette. Avgjørelsen skal bestemmes ut fra hva som er barnets beste. "

 

Med andre ord har bestemor ikke noe krav på samvær, før en rett eventuelt har avgjort at det er til barnets beste.

 

Men for barnets skyld, så ville jeg ha satt eget ubehag til side her HI. Barnet og besteforeldrene har mest sannsynlig godt av å kjenne hverandre.

Endret 11. juni 2014 av Ibsenfrue

[Gjest Antarctica]

Hun høres ikke ut som en person som burde være sammen med barn overhodet. Hun var ikke snill mot barnets far i din tid - hvorfor skal hun "belønnes" med noen form for lojalitet av hans barn ( og deg)?